Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 14. januar 1927 - Den nye motorvognlov, av F. Lyng
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
overferes fra annen eier. Når vognen er godkjent av den
* bilsakkyndige og avgifter (veiavgift og kontrollavgift)
betalt hos statens skatteopkrever, blir vognen registrert
av politiet, efter at der også er deponert garanti for erstat
ningsansvar, som bruken av motorvognen kan fore med sig.
De bilsakkyndige blev tidligere opnevnt av politiet,
men får efter den nye lov sine opnevnelser av Arbeids
departementet. .
- - Fornyet kontroll av motorvogner skal herefter vesent
lig utferes efter de bilsakkyndiges eget initiativ, dels efter
særslilt innkallelse, dels under trafikk og uten varsel. Det
blir således de bilsakkyndiges plikt å føre kontroll med at
motorvogner til enhver tid holdes i forsvarlig stand. Tid
ligére foretok de sakkyndige sådanne fornyede undersg
kelser bare efter anmodning av politiet, som regel efter
lengere tids varsel til bileierne. En, bileier kunde derfor
’tidligere kjore med en yderst defekt vogn uten at dette blev
konstatert ved kontro!len. Fikk han varsel om kontroll,
hadde han rikelig tid til å bringe vognen
i orden. Nu blir
det imidlertid anderledes, i det man nårsomhelst kan bli
" underkastet en uvarslet kontroll. Viser det sig ved denne
at vognen lider av mangler som i vesentlig grad nedsetter
sikkerheten, kan man risikere at der på stedet blir nedlagt
forbud mot å bruke vognen, foruten at man naturligvis
kanbli ilagt særskilt straff, bøter eller fengsel, dersom for
"holdet er så graverende, at der blir gjort anmeldelse til
politiet.
- Bare risikoen for sådanne følger vil antagelig i høi grad
medvirke til at bileierne holder sine vogner i forsvarlig
stand. :
- De bilsakkyndiges godtgjørelse for arbeidet blev tidligere
betalt direkte av bileierne efter en bestemt sats for hver
forretning (undersøkelse av vogner eller prøvning av førere).
Efter de nye bestemmelser skal bileierne ikke betale for hver
undersøkelse av en vogn, men derimot en årlig kontroll
avgift som foreløbiger satt til 20 kr. for motorvogner og 10 kr.
for motorsykler. Disse avgifter som innkreves i forbindelse
med veiavgiften skal sammen med avgiftene for prøvning
av førere, brukes til bestridelse av utgiftene ved registrering
og-kontroll av motorvogner m. v. — herunder også til beta
ling av de bilsakkyndige. Den godtgjørelse som disse vil få
beregnes inntil videre efter en synkende skala av de samlede
inntekter
ikontrolldistriktet
i året således:
100 % av de første - 2000 kr.
50 % av de neste — 8000 kr.
25 %av de næste 8000 kr.
15 % av beløp over 18 000 kr.
Beregnet pr. motorkjøretøi eller pr. førerprøve vil således
de bilsakkyndige få en større godtgjørelse i distrikter med
få kjøretøier enn hvor der er mange. 2 o
— Foruten godtgjørelsen for. arbeidet får de bilsakkyndige
også et beløp til kontorutgifter samt til dekning av sine ut
gifter til reiser i anledning av kontrollen. Disse utgifter bæres
også av kontrollavgiftene og: betalingen for førerprøver.
— Mens der tidligere falt uforholdsmessig store inntekter
’på de sakkyndige i distrikter med stort antall motorkjøre
tøier, vil der nu finne sted en utjevning .det de store inntekter
i disse distrikter i nogen utstrekning også vil bli brukt til å
bestride utgiftene ved kontrollen i distrikter med lite antall
kjøretøier, hvor kontrollen naturligvis må falle forholdsvis
kostbarere. ; | ;
Ved registrering av motorvogner blev der også efter den
gamle lov stillet en garanti. Denne garanti vår imidlertid
bare på 1000 kr. Den er nu forhøiet til 10 000 kr. for hver
skadet: person og 5900 kr. for annen skade, men begrenses
til 20 000 kr. i alt for hver ulykke. Garanti skal herefter
også stilles for alle motorsykler. Tidligere var tohjulede
sådanne og trehjulede som var innrettet bare for en person,
fritatt for å stille garanti. —
* S0m man ser, en vesentlig forbedring i retning av å be
trygge dem som blir skadelidende ved motorvogntrafikken.
ILI. Om førere av motorvogner
er der en rekke nye bestemmelser, som særlig tar sikte
på å skjerpe fordringene til edruelighet. Der skal således
herefter foruten lægeattest fremlegges attest fra’ politiet
på hjemstedet om at ansøkeren er pålitelig og edruelig
og erklæring fra det eller de steder, hvor vedkommende
har opholdt sig i de siste tre år om at han ikke i dette tids
rum har vært straffet for berusélse. S ;
. For å få tillatelse til å føre motorvogn for offentlig
personbefordring, må man underkaste sig ny særlig inn
gående prøve for den bilsakkyndige, likesom ansøkeren på
forhånd må godtgjøre at han har kjørt motorvogn stadig
i minst 6 måneder.
Førerkortenes gyldighet er herefter 5 år. Efter 5 år
må kortet fornyes, hvilket vil kunne skje uten ny prøve
for dem som godtgjør at de har vedlikeholdt sin kjøre
ferdighet. Ved fornyelse av førerkort vil naturligvis ved
kommendes forhold m. h: t. edruelighet m. v. samt helbred,
komme under ny overveielse. ;
Førere må herefter ikke røke under kjøring i by eller
tettbygget strøk. For førere av motorvogn i offentlig per
sontrafikk gjelder forbudet også utenfor disse strøk.
. - Bestemmelsene om inndragning av fererkort er også
vesentlig skjerpet, særlig i tilfelle av beruselse. Tidligere
kunne førerkortet ikke inndras uten at føreren var blitt
ilagt straff. Herefter er det tilstrekkelig grunnat føreren
overtreder nogen vesentlig bestemmelse i trafikkreglene.
På den annen side blir førerne herefter kanskje bedre
betrygget mot vilkårligheter m. h. t. inndragning av fører
kortet, idet sådan inndragning for lengere tid enn 3 måneder
kan innankes for Justisdeptet. Tidligere var derikke adgang
til anke for kortere inndragning enn 6 mndt. Ankeinn
stansen var tidligere Fylkesmannen. — ;
IV. Om kjøring med motorvogn b
inneholdt den tidligere lov meget få og ufullstendige bestem
melser. Disse er nu gjort adskillig mer fullstendige og
sammen med en -rekke bestemmelser om annen kjøring
og ferdsel, herunder også gående trafikk fastsatt som sær
skilte trafikkregler ved kongelig resolusion i henhold til
veiloven. ! ; ! ;
" Tratfikkreglene vil være såpass kjent fraåa dagspressen
at det neppe er nødvendig å omhandle dem nærmere her.
Derimot skal nevnes de viktigste endringer og nyheter
m. h. t. kjering med motorvogn, som er omhandiet i selve.
motorvognloven. ; å .
Tidligere var der ikke adgang til-å stenge hovedveier
" for kjøring med motorvogn under teleløsningen. Over dette
forhold blev der klaget sterkt fra mange kanter av landet,
idet veiene ved.sterk motorvogntrafikk under teleløsningen
ofte led stor skade og krevet store utgifter til reparasjon.
. Enkelte fylkesmenn mente å kunne forby kjøring med
motorvogn i teleløsningen i henhold til–veiloven, men
Arbeidsdepartementet har hevdet at der ikke var adgang
til å stenge hovedveiene av denne grunn, mens bygdeveiene
kunne stenges. - e
Dette forhold er nu endret, idet motorvognloven i $ 19
har fått en særskilt bestemmelse som gir departementet
adgang til å forby bilkjøring også på hovedveier under
telelesning. — . s ; ;
. Den største tillatte kjøretart er fremdeles 35 km i timen,
dog således at denne fart av Arbeidsdepartementet kan
.heves til 45 km i timen for visse veistrekninger — efter
ansøkning ’av herredsstyret og fylkesveistyret. |
I byer og tettbygde strøk er den største tillatte kjøre
fart hevet fra 15 til 25 km. Vil man nu ha fastsatt en lavere
fart på sådanne steder, må det skje ved serskilt beslut
ning, for hovedveienes og byenes vedkommende av Arbeids
departementet, for bygdeveiene av fylkesveistyret.
. Tillatelse til kjering med motorvogn i rute måtte tid
ligere innhentes hos vedkommende bystyre og fylkesvei
styre.: Det hendte da at der opstod vanskeligheter, idet
bystyret og fylkesveistyret vilde gi tillatelse til hver sin
ansoker og nekte den annen. Lignende -vanskeligheter
kunne der opstå m. h. t. ruter som gikk-gjennem to eller
flere fylker. For å lese disse vanskeligheter er sådan tilla
telse til rutekjoring med bil innen enkelt fylke henlagt
bare til fylkesveistyret efter uttalelse av herredsstyre
og bystyre. M. h. t. rutetrafikk bare innen byområdet
er byen alene bestemmende. For de ruters vedkommende
som går gjennem to eller ftere fylker treffer Arbeidsdepar
tementet avgjørelsen, hvis fylkesveistyrene ikke blir enige.
. 14. januar 1927 TEKNISK UKEBLAD 15
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
