Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 14. januar 1927 - Den nye motorvognlov, av F. Lyng - Oprindelse og fordeling av den norske fiskerflåtes maskiner, av R. Lutz (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FISKERFLATES MASKINER
Av professor dr. R. Lutz.
(Fortsat fra nr. 1, side 3.)
Rent uhyggelig er det, ved gjennemgåelsen av statistik
ken å konstatere, hvor mange norske firmaer har deltatt
i motorleveransen til våre fiskerfarkoster. Det er nemlig
angitt i det hele 121 norske firmaer (les: ethundreogenog
tyvel). Muligens er tallet ennu litt større, idet ved enkelte
maskiner fabrikantens navn ikke er angitt. — Riktignok
har en del av alle disse som rimelig kan være sluttet å
levere motorer. men den resterende del omfatter ennu så
mange firmaer, at den tilstand, hvori motorindustrien for
tiden befinner sig, må betegnes som helt usund.
Den største del av disse mange fabrikker utgjøres jo av
små, håndverksmessig ledede verker. Kapitalen og kre
diten er da- forsvindende, teknisk og merkantil innsikt
OPRINDELSE OG FORDELING AV DEN NORSKE
likeså. — I denne bedrøvelige tilstand ligger en av årsakene
til at utlandet kan konkurrere med så stort hell, og’ til
standen virker dessuten socialøkonomisk set ugunstig, idet
den medfører en stor usikkerhet for arbeiderne og funksjo
nærene ved en slik dårlig basert drift.
Men selv ved de fleste av våre større fabrikker er forholdene
for tiden ikke helt tilfredsstillende. Også her arbeider man for
en stor del med for liten kapital og fremstiller på den annen
side ofte alt for mange maskintyper. — Det er-innlysende,
at på dette grunnlag vil det tekniske og økonomiske resultat
bli dårlig og stille sig iveien for å sikre nettop de faktorer,
som karakteriserer en. moderne bedrift: Forsteklasses kon
struktører, driftsingeniører og merkantile ledere, gode fa-
En rekke nye bestemmelser er innført i motorvogn
loven for å hindre eller regulere konkurransen, dels mellem
automobiler innbyrdes, i erhversmessig trafikk, dels fra
automobilenes side likeoverfor jernbane eller andre offent
lige kommunikasjoner. Departementet kan således opheve
eller endre en allerede meddelt rutebilbevilling og dess
uten gi bestemmelser som innskrenker retten til å drive
annen erhvervsmessig bilkjøring (løskjøring).
I byene kan bystyret bestemme at der skal kreves
tillatelse av politiet for all erhvervsmessig kjøring med motor
vogn. Den skysstrafikk som hittil har vert drevet- med
drosjer fra privat garasje eller privat holdeplass (billig
biler bl. a.) kan således komme til å bli underlagt samme
kontroll og bevillingstvang som den regulære drosjetrafikk.
V. Motorvognavgiften (veiavgiften)
blev tidligere beregnet på grunnlag av motorens hestekraf.
Nu skal den beregnes på grunnlag av vognens vekt, således:
6 kr. pr. 100 kg for motorvogn med luftringer,
8 kr. pr.
100 kg; når ringene er kompakte. For elektriske biler er
satsene 2 kr. lavere.
Minste årsavgift 30 kr. Dog for almindelige sykler
med påhengsmotor 10 kr. Foruten denne årlige avgift
blir der også opkrevet en gummiavgift av automobilringer
ved innførselen til riket og av ubrukte ringer som finnes
på lager her ved lovens ikrafttreden. Avgiftens størrelse
er kr. 1,50 pr. kg. Den beregnes bare av ytterdekk, altså
ikke av luftslanger. Ved beregning av avgiften for kom
pakte gummiringer :gjores intet fradrag for vekten av den
jernring som gummien er ,,bygget” på.
— Vektavgiften og gummiavgiften tilsammen vil antagelig
innbringe omtrent det dobbelte av hvad motorvognavgifetn
innbragte efter de tidligere bestemmelser.
Reglene for innkrevning av avgiftene er enda ikke
endelig fastsatt. Dette vil antagelig skie i lepet av en måneds
tid. Loven tar imidlertid sikte på å gjøre innkrevningen
mere effektiv enn tidligere, idet betydelige beløp er gått
tapt på grunn av mangelfull innkrevning. De viktigste
bestemmelser for å sikre inngangen av veiavgiften er at
der blir adgang til å foreta utpantning og at det blir for
budt å bruke motorvogn, for hvilken avgiften ikke er betalt
ti! fastsatt tid. :
Et meget viktig ledd i kontrollen m. h. t. avgiftsbeta
lingen får man i de såkalte ,,Avgiftsmerker” som utleveres
av skatteopkreveren sammen med kvittering for avgiften,
og som skal anbringes foran på venstre side av motor
vognen, godt synlig for alle møtende. Publikum vil således
komme til å delta i kontrollen med avgiftsbetalingen: og
det er sannsynlig at denne kontroll blir ganske effektiv.
Avgiftsmerkene er runde metallskilter (kvitteringene
kan også brukes, anbragt i en beskyttet holder). De har
påstemplet årstall og får forskjellig farve for hvert år.
Byene har tidligere ikke fått nogen andel av motor
vognavgiftene. Efter den nye lov vil de få 5 % av disse
avgifter, en andel som visselig ikke kommer til å andra
til store beløp, men som byene allikevel, av hensyn til
prinsippet, synes å sette stor pris på.
Resten av avgiftene skal brukes til vedlikehold og for
sterkning av veidekket i landdistriktene.
VI. For motorvogner som-innføres
fra utlandet for midlertidig bruk her i riket gir den nye
lov adskillige lettelser. Tidligere måtte sådanne vognet
som. kom landeveien efter å vere behandlet av tollvesenet
på grensen, også fremstilles for nærmeste politistasjon,
som efter gjennemgåelse av papirene gav kjøretillatelse,
krevde avgift og garanti. Herefter skal alle disse forret
ninger.besørges av grensetollopsynet for ophold her i riket
inntil I måned. Blir opholdet lenger, må vognen fremstilles
for politiet, som kan gi forlenget tillatelse, inntil 1 år.
Avgiften for utenlandske vogner falt tidligere temmelig
høi for kortere ophold idet minsteavgiften var 20 kroner
for inntil 14 dager, hvad der særlig blev klaget over fra
grensedistriktene på svensk side. Herefter skal der betales
l: krone pr. dag for motorvognen og 25 øre pr. dag for
motorsykkel. Men disse avgifter bortfaller for vogner fra
land, hvor der ikke kreves avgifter av norske vogner.
Fremmede vogner som kommer sjøveien eller med jern
banen må ordne sine formalia hos politiet som før.
VII. Reglene for straff og erstatning
er gjort noget klarere og mere detaljert enn før. Dessuten
er de strengeste bestemmelser m. h. t. motorvognenes
ansvar noget avdempet. Disse regler er behandlet såpass
inngående ved forskjellige leiligheter i dagspressen, at det
neppe er nødvendig nu å komme nærmere inn på dem.
En forandring som er innført i den nye motorvognlov
vil antagelig bli av ganske stor betydning, nemlig at de
såkalte nærmere forskrifter og bestemmelser herefter skal
gis av Departementet, mens de tidligere for det meste blev
gitt av Kongen. Denne forandring vil medføre at det vil
bli langt lettere a få endringer og tillegg i detaljbestem
melsene, hvilket vil være av vesentlig betydning for
anvendelsen av loven. : : |
Den nye motorvognlov er såvidt mig bekjent den
første lov av mere almen interesse, som er vedtatt på lands
mål. I overensstemmelse hermed. er også de forskrifter
fra Arbeidsdepartementet som slutter sig til loven og som
publikum må kjenne, utferdiget på landsmål med over
settelse til .riksmål. - |
Trafikkreglene, som er utferdiget i henhold til veiloven,
som er vedtatt på riksmål, er skrevet på riksmål, men av
hensyn til den nære forbindelse med motorvognloven
oversatt til landsmål. |
16 TEKNISK UKEBLAD Nr. 2 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
