Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 14. januar 1927 - Oprindelse og fordeling av den norske fiskerflåtes maskiner, av R. Lutz (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
brikasjonsinnretninger, eksakt undersøkelse av produktene,
god organisasjon for salg av maskiner og reservedeler o. s. v.
For å få en sund motorindustri trenger vi absolutt en
horisontal bedriftskoncentrasjon, d. v. s. en sammenslut
ning av like og prestasjonsdyktige foretagender, samtidig
som de ikke prestasjonsdyktige nedlegges. De ferstnevnte
må selvfelgelig beskjeres på det riktige mål under hensyn
tagen til produksjonsevne og salgsmuligheter. De sist
nevnte må innskrenke sig til det, som de i beste tilfelle
kan prestere, nemlig reparasjonsarbeider. — Mellem de
sammensluttede bedrifter må arbeidsfordelingen kontin
genteres, således at hver bedrift bare befatter sig med gan
ske få spesielle produkter og derved kan rasjonalisere sine
produksjonsmetoder. — Det er ikke å befrykte at der ved
en slik koncentrasjon -opstår en innskrenkning i produk
sjonen og dermed forhøiet arbeidsløshet. Det motsatte
vil være tilfellet.
Den påkrevede reduksjon av den norske motorindustris
fabrikker til, la oss si, 5—6 virkelig prestasjonsdyktige
verker, vil sannsynligvis også foregå på en helt naturlig
måte ved at gode fabrikker blomstrer op mens dårlige
forsvinner. Men det er dog å ønske, at de institutter, som
ved pengegivning har størst innflytelse på denne utvikling,
altså bankene, tar sig litt mere av saken. De tjener på denne
måte også sine egne formål best.
Den
fylkesvise fordeling
av fiskerflåtens maskiner er vist grafisk på billede 7.
Som- man ser er Norges kart med de enkelte fylker, som
har fått en nordenfra fortløpende nummerering 1 romerske
tall, gjengitt på détte billede. Ved hvert av de enkelte
fylkers kyststrekning er det blitt avsatt 2 kvadrater i ret
ning utover sjøen, således at kvadratenes flateinnhold er
proporsjonalt med den samlede hestekraft (HK) henholds
vis med antallet (A) av de til vedkommende fylke hørende
maskiner. Kun ved Buskerud fylke måtte kvadratene
av plasshensyn avsettes fra kysten innover i landet.
Totalsummen av maskinenes antall og hestekrefter er
angitt i tall og dessuten er der i hvert kvadrat inntegnet
hvor mange maskiner eller hestekrefter er levert av norske
fabrikker (skrafert flate: N), av svenske fabrikker (prikket
flate: 8) eller av utenlandske
.men ikke svenske (sort).
For de norske leverandørers vedkommende er motorenes
antall og hestekrefter angitt i såvel absolutte tall som i
procenter. — For Oslo og Bergen er tallene av plasshensyn
opført i særskilt tabell (Billede 1: fig. 7).
For å få rede på
fylkenes rekkefølge
hvad angår andelen i antall og hestekrefter for hele Norge,
er der blitt tegnet særskilte diagrammer. Fig. 2 på billede
1 viser rekkefølgen i henhold til maskinenes hestekrefter,
således at totalsummen stadig synker fra fylke til fylke.
Det viser sig da, at fylkene
HI Nordland
VI Møre
II Troms
IX Hordaland
X Rogaland
VII Sogn og Fjordane
I Finnmark
i den angitte rekkefølge er de sterkest interesserte. Det
totale antall HK for hvert fylke er dessuten opdelt 1:
norske maskiner N
svenske maskiner: ; S
ikke-svenske utenlandske maskiner: Sort
På nøiaktig samme måte viser fig. 3 fordelingen av maski
nenes antall på de enkelte fylker.
Rekkefølgen er i dette tilfelle:
LII Nordland
VI Møre
X Rogaland
IX Hordaland
II . Troms
VII Sogn-og Fjordane
I Finnmark
Å
S
De norske fabrikkers andel i den totale norske leveranse &
for de enkelte fylker er, hvad såvel hestekrefter som antall —
angår, inntegnet i henholdsvis fig. 4og fig. 5. Den øverste —
kurve i begge diagrammer har varig fallende karakter og —
viser således rekkefølgen av fylkenes andel i den totale —
norske leveranse. S
Hvad hestekrefter angår er det denne rekkefølge
VI Møre
II1 Nordland
IX Hordaland
X Rogaland
VIT Sogn og Fjordane
II Troms
I Finnmark
Hvad antallet angår er rekkefølgen:
VI Møre
HI Nordland ;
X Rogaland -
VII Sogn og Fjordane
IX Hordaland
I Finnmark
H Troms
Hvert fylkes ordinat er dessuten inndelt efter de enkelte
firmaers andel i leveransen, hvorved der dog bare er tatt
hensyn til de tidligere nevnte 6 større fabrikker. Den
resterende skraferte del av diagrammet angår de øvrige
115 eller flere norske firmaer. -
De tilsvarende forhold for de svenske fabrikkers vedkom- —
mende er vist i diagrammet i fig. 6, hvad hestekrefter, :>
og i fig. 7, hvad antallet av maskiner angår. Herved er —
dog bare de tidligere nevnte 3 svenske firmaer nærmere ——
undersøkt. Den skraferte del av flatene representerer alle —
de øvrige svenske firmaer. A
Rekkefølgen av fylkenes andel, hvad svenske maskiner -
angår er for hestekreftenes vedkommende: 71
II Troms
HI Nordland
IX Hordaland
X Rogaland
:
VI More
I Finnmark
og for antallets vedkommende:
III Nordland
IX Hordaland
II Troms
X Rogaland
I Finnmark
VI Møre
Et blikk på kartet (billede 1) viser, hvor ugunstig de
større motorfabrikker ligger til i forhold til en stor del
av avsetningsområdet. Disse fabrikker har nemlig sitt sæte
i Syd-Norge, mens fylkene Finnmark, Troms og Nordland, ——
hvor mange fiskerbåter er stasjonert, ikke eier en eneste
prestasjonsdyktig fabrikk. Årsaken ligger vel i den
almindelige koncentrasjon av industrien i Syd-Norge, som x
skaffer mange lettelser for de forskjellige industrier, spe-
sielt også på steperiområdet, og som samtidig bedre sikrer
arbeidernes eksistens. Nettop den allerede omtalte usik- =
kerhet for arbeiderne ved de mange leveudyktige motor- -
fabrikker vil jo bevirke, at dyktige folk bare kan skaffes :
der, hvor de i fornødent tilfelle kan seke sig over til et annet’ -
verk, når motorfabrikken må innskrenke sin drift eller -
endog stanse.
Følgen av den for avsetningen uheldige plasering av
fabrikken er for det første en betydelig lettelse for den ——
ER
3
å
18 TEKNISK UKEBLAD Nr. 2 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
