Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 4. 28. januar 1927 - Dødsfall - Ingeniør Alfred Martens Hansen - Nedgangstidens arbeidsløshet, av R. Støren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
og sammenhengen mellem de forskjellige økonomiske fak
torer som er virksomme innen samfunds- og produksjons
livet, og han bebreidet lederne av vort bank- og finans
vesen at de behandlet hver enkelt av disse faktorer —
lønnsspørsmål, prisnivå, rentepolitikk osv. — som isolerte
fenomener uten tilstrekkelig hensyntagen til deres indre
sammenheng.
Men Martens Hansen innskrenket sig ikke bare til en
negativ kritikk, hans undersøkelser tok også sikte på å
finne sammenhengen: mellem de økonomiske faktorer innen
produksjons-og næringslivet og å få bedriftsledere, ingeniører
og andre som hadde ledelsen på disse områder, til å ta disse
spørsmål op til studium og drøftelse. — Hans ideer vil være
T. U.s lesere bekjent dels fra en rekke artikler i bladets
årgang 1923 under titelen ,,Sociale verdiproblemer” og fra
hans ,,Økonomiske- oversikter” fra begynnelsen av 1925
og utover. /
I det siste år av sitt liv arbeidet han intenst med en
større avhendling hvori han hadde samlet og systematisert
Direktør H. Ihlen bemerker i sin artikkel «Prisnivå
—Arbeidsløn — Arbeidsløshet» i «Aftp.» for 30. februar
f. ä. til sine grafiske fremstillinger av disse fakforer i
folkets økonomiske liv i perioden 1914—25, at det er
merkelig hvor ngie arbeidsledighetskurvens svingninger
tølger lønnskurven. Således begynner i 1925 pånytt den
samme uvikling som i årene 1920—22.
Javel. Men den lønnstigning som foregikk i nevnte
periode og som i 1918 tok igjen og passerte det allerede
hurtig stegne prisnivå og dermed) begynte å forstyrre
likevekten mellem produksjonsomkostninger og salgs
werdi for eksportvarer, denne lønnstigning har ganske
visst ikke likeså hurtig fremtvunget varige forandringer
i forholdet mellem anvendelsen av mennesker og maski
ner å industriens verksteder. Men disse forandringer tok
dog så smått sin begynnelsd efter 1918. Og man må
være forberedt på at industrielle foretagender, som gjen
nem et lengere tidsrum presses av stigende arbeidslønn,
litt efter litt og med stigende tendens omdanner bedrif
tens -arbeidsystem til fordel for sig, for s&n eksistens.
Med andre ord, de vil innfgre maskinelle anordninger
serlig til lettelse av transport, og ved installasjon av
reserver i hgiere grad enn tidligere ytterligere begrense
muligheten av driftstans for reparasjoner. Foranstaltninger
som overflødiggjør endel- menneskelig arbeidskraft. Og
dette som sagt i langt mere omfattende grad enn man
under normale forhold vilde gjøre det, idet selvophol
delsesdriften virker mere intenst. De arbeidere og funk
sjonærer ved disse bedrifter som ved denne utvikling er
blitt arbeidsløse i den siste del av en sådan epoke, vil
ikke kunne. få arbeide igjen i de samme bedrifter landet
rundt förenn der blir behov for utvidelser og nydannel
ser, noget som først vil hende under en opgangstid og
således kan la vente på sig. En sørgelig foreteelse for
vel innarbeidede folk. Efter all sannsynlighet vil således
arbeidsledighets-kurven ikke følge lønnskurven lenger,
iallfall ikke synke i samme grad, men langsommere.
Maskinene har inntatt endel av de ledige plasser ved
industrielle bedrifter. Arbeidsledigheten er blitt noget så
nær permanent. |
Den kunstig oparbeidede! høiere levestandard betin
ger automatisk innskrenkning av arbeiderantallet, erstat
tet av maskiner der hvor det er mulig. Hertil kommer at
arbeidsintensiteten likesom arbeidstiden uvegerlig må
økes. Man hører arbeidernes tillitsmenn si, at det er de
res uavlatelige anstrengelser med lønnstarif-forhandlin
ger støttet av de utkjempede streiker som har bedret
NEDGANGSTIDENS ARBEIDSLØSHET
Av ingeniør R. Støren,.
arbeidernes kår. Nu vel, dette arbeide har ganske visst
til en viss grad gewvnet arbeiderne, de har holdt sig
fremme som man ’sier.. Men det hadde ikke vert mulig,
såfremt ikke folket i årenes løp var blitt rikere ved den
økete utnyttelse av sitt lands verdier, dets naturherlig
heter. Massefabrikasjonen avbillige varer har imidlertid
kun tilsynelatende forbedret kårene. Går arbeidernes
levestandard hgiere op, må reaksjonen engang komme.
Streiker bedrar så menn ikke til å gke nasjonalformuen
og må tilsist virke negativt for de streikende. De fordeler
de opnår er alltid foreløbige, idet leveomkostningene,
produksjonsomkostningene automatisk stiger, d. v. S.
pengenes verdi avtar. D
”I tabell I er sammenstillet dels nøiaktige, dels
approksimative tall for landets befolkning, skatt
ydernes antall, formue og inntekt totaliter og pr.
skattyder og for industriarbeidernes årslønn i tiden frå
1872 til 1925—26, 53—54 år. De offisielle tall for skatt
ydernes formue og inntekt i tiden 1872—1916, før selv
angivelsenes tid, er adskillig for lave. Derfor er anvendt
tall bl. a. fra Aschehougs «Nationaløkonomik». I ser
skilte rubrikker er notert stigningstallene med sifrene
for 1872 som enhet. ’
- Lønnstigningen 1872—1920 sier to ting. Først dette
at folket er blitt rikere efterhvert som landets natur
herligheter blir bedre utnyttet, dernæst dette at pengenes
kjøpekraft er sunket, hvilket siste faller mest i øinene
under krigsårene. Se forøvrig hosstående grafiske frem
stilling, hvor tabellens tall for den gjennemsnittlige for
mue pr. innbygger, skattydernes inntekt pr. skattyder og
årslønnen for arbeideren er anført. |
Ifölge disse tall som danner kurvene ligger arbeider
nes årslønn inntil 1914 alltid noget under skatteborger
nes årsinntekt, men efter dette år, da verdenskrigen be
gynte, har forholdet vendt sig om. Det bemerkelses
verdige er, at formuen pr. innbygger efter dette år er i
sterkt avtagende i forhold til skatteborgernes innitekt.
Dette betyr intet godt for landets økonomi, kapitaldan
nelsen er øiensynlig i avtagende. Den sikre økning av
nasjonalformuen som fant sted år for år før verdens
krigen, stagnerer således for en tid efter dens avslut
ning. Erfaringsmessig fra den nogenlunde javne stig
ning av arbeidslønnen fra 1872 til 1914 skulde man ved
å forlenge kurven til 1926 kunne notere en midlere
arbeidslønn av kr. 1350 årlig, en stigning altså fra kr.
1200 i 1914. Omregnet efter den ringere kjøpekraft gul
let har fått under krigen, blir 1350 kr. = 2250, efter
resultatene av sine studier. Avhandlingen — som han i det
vesentlige fikk tilendebragt før sin død — hadde han fore
lagt for en rekke kyndige matematikkere, ingeniører og
industriledere som la megen interesse for dagen for de
ideer og synsmåter som han deri hadd? utviklet. Det er
å håpe at den bratte og uventede død som rev Martens
Hansen vekk fra hans arbeide, ikke må stille sig hindrende
for en offentliggjørelse av hans arbeide. Om hvorvidt dette
arbeide bærer spiren i sig til å skape nye verdier for den
socialøkonomiske erkjennelse er der vistnok delte meninger
innen de sakkyndiges leir. Vi for vor del er ikke i tvil om
at Martens Hansens arbeide inneholder tanker og ideer
som er vel verdt å tå op til fortsatt studium på ’et4m’ere
eksakt, matematisk-naturvidenskapelig grunnlag enn den
økonomiske videnskap hittil har arbeidet. ;
Ingeniør Martens Hansen var en kultivert mann med
mange interesser og en elskverdig og behagelig kollega.
Hans venner vil bevare ham i kjær erindring, |
36 TEKNISK UKEBLAD Nr. 4 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
