Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 4. 28. januar 1927 - Nedgangstidens arbeidsløshet, av R. Støren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
detaljindeksen i desember 1926 kr. 3000. Under verdens
krigen er imidlertid som sagt de økonomiske forhold
forandret, först til det bedre ved nasjonens overordent
lige inntekter, men da det er skjedd for lettvint uten
tilsvarende anstrengelser fra vår masjons side, er de
vunne fordeler ikke alene gått tapt, men man er begynt
å tære på nasjonalformuen og istedenfor i løpet av
et decennium å kunne notere øket trivsel, så finnes der
hærskårer av arbeidsløse. Derfor må man for atter å få
fast grunn under føttene uvegerlig tilbake til det samme
lønnsnivå som like før krigen, d. e. kr. 1200 eller efter
den sunkne gullparitet kr. 2000, efter totalindeksen i
desember 1926 kr. 2600.
, I vårt naboland Sverige blev allerede i slutten av
1921 foretatt en lønnsreduksjon helt ned til gullparitet*)
mens totalindeksen ennu var 236 og kronen ca. 80 % av
førkriggverdien, hvilket tvang prisnivået ned i gull
paritet i Igpet av et par års tid. Er det ikke bedre så
ledes å se situasjonen i øinene, enn å hengi sig til illu
sjoner, som man har gjort her i landet? De norske stats
tjenesitemenn og embedsmenn har derimot ingen fyldest
gigrende kompensasjon for dyrtiden fått og prisnivået
ligger fremdeles høiere for de flestes vedkommende enn
lønnen sammenlignet med situasjonen fgr krigen. Deres
levestandard er altså sunket. j
Skulde det være tale om opretholdelse: av den høiere
levestandard for industriarbeiderne enn før krigen, altså
i motsetning til statstjenestemennene, var som sagt dette
kun mulig gjennem innskrenkning av arbeiderantallet,
øket arbeidsintensitet og arbeidstid og øket innførelse
av maskinell arbeidskraft. De arbeidslgses skarer vil da
lenge økes. Man kommer som navnt op i tilstander med
permanent arbeidsløshet eftersom der nutildags er satt
hindringer for emigrasjon i-større stil efter de’tradisjo
nelle veier. |
Men hvad skal man nu gjøre for å skaffe denne store
arbeidsløse flokk leveveien tilbake? Stat og kommuner
’) Dollar,
bevilger ledighetsbidrag og adskillige penger til igang
settelse av såkalte nødsarbeider. Med andre ord man
forsøker å holde folk fast i de arbeidsløse distrikter, an
tagelig i påvente lav at bedriftene attervil kunne ta dem
inn når forholdene får jevnet sig. Man kan være for
wisset om at nogen sådan tilbakevenden ikke vil kunne
finne sted i nogen ttilstrekkelig grad. Om nu lønnsnivået”
hurtigst blev nedsatt til gullparitet, så vilde dette ikke
synderlig. hjelper de arbeidsløse, ti omdannelsen av de.
industrielle bedrifters system har allerede funnet sted.
Lønnsnedsettelsen vilde kun sikre dem som har arbeide.
Således er det gått i England efter kullstreiken.
"Såfremt man håper på at de enkelte bedrifter vil
kunne utvide eller at nogen videre nydannelser vil finne
sted, så vil ventetiden bli lang, og mens gresset gror dgr:
koer, som ordsproget sier. Hvis da ikke stats- og kom
munemaktene innen altfor lenge helt endrer sin holdning
likeoverfor initiativ og virkelyst og likeoverfor kapital,
som jo kun er opspart arbeide. Den lovgivning som er
frukten av den forløpne halve menneskealders politikk,
er i sitt innerste vesen samfundsfiendsk og er skapt av
kunstig oparbeidet klassefiendskap, som ikke hører
nogensteds hjemme i dette helt igjennem demokratiske
land. Man ser sig blind på overflatens ekscesser av en
hver art, innretter sitt styresett efter disse ekstremer og
glemmer det store gross av folket, som er så skikkelig
som det nogensinne ha vert eller vil bli med flere eller
ferre lover og forordninger. ;
Når nu samfundet overlovredent og efter vanskelige
efterkrigstider kommer i krisestadiet, og massevis av
dyktige folk kommer ut av virksomhet, og man ingen
serlig utvei ser med sine kjere «principper»> mellem hen
derne, da får lovmakerne begynne å revidere sine «syns
måter». Ti de foranstaltede nødsarbeider er mindre enn
halve foranstaltninger under de nuværende nedgangs
tider, man narrer alene folk til å forbli på steder hvor
der ingen fremtid mere er for dem, såfremt initiativ og
dy_ktig_.het ikke atter bys vilkår fremfor politiske ma-
chinationer.
; A ; $550054r
1D
emaaa Formue for trdbygger -.!Å– _
——— Aarsindtægt pn skatteborger
epp eee AAe » arbeider É 2 AN 000 4
mannmanmmnannmn Pedukton fil naturlig lönsnivaa ved ulg. äv 1926 Nx; ’
i å"’.’. :
: . . . ; N ’-: j .
n . . . ; _ Nd 000 -.”
. äaldphw?el 000 ”
; . (DOLLAR) .
| t135040 |
A ee e no 720053 nØ r
/872 7880 7890 7900 . 4970 7974 49205 -5.79260 P |
28. januar 1927 | TEKNISK UKEBLAD 37
Tabel I
Antall. — Antall Skattydernes formie Skatteydernes inntekt- Industriarbeidernes
Ar inn- skatt- Sum pr. innbygger SMr — pr. skattyder ; . årslønn
byggere ydere Sum Forh.talt .7 Årlig . Forhi.tall Sum ’ Forh.tall
Tusen Tusen. Mill. kr. Kr. Mill. kr. Kr. ; Kr.
1872 1770 492 1 200 695 1,00 290 600 1,00 500 - -1,00
1882 1885 S 1 800 954 1537 325 660 1,10 650 1,30 .
1895 2112 585 2 250 1065 1,54 540 923 1,54 800 1,60 ’
1905 2344 660 3 000 1350 1,99 690 1045 1,74 — 950 1,90
1914 5; 2470 710 4 300 1740 2,50 820 1157 1,78 1200 2,40
1916 2538 750 5 500 2167 3,12 1100 1458 2,43 1600 3,20
1918 2590 189 5 9331 3602 5,18, 2506 3192 — .. 5,32 3500 = — 7,60
1920 2650 820 11824 - -4462. 6,42 3315 4040 - 6,73 5500- 11,00
1922 2715 860 10 621 3912 5,63 3301 3829 6,38 : 3950 7,90
1925 2780 890 9 825 3534 5,08 2845 3189 5,31 4250 8,50
1926 2800 : : 3300 6,60
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
