Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 4. 28. januar 1927 - Nedgangstidens arbeidsløshet, av R. Støren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Blandt de minst utnyttede av vårt lands naturherlig
heter er vel malmforekomstene å regne, og kanskje kunde
de skaffe adskillige arbeidsløse beskjeftigelse i tider som
nu. Det å drive bergverksdrift, fremskaffe råstoffer av
jorden eller rettere fjellet, vil være nasjonaløkonomisk
riktig selv om driften intet overskudd gir, ja under visse
forhold sélv om den temporert skulde gå med under
skudd. Hver tonn malm som tas ut av fjellet er en
gkning av nasjonalformuen. Tilliden til bergverksdriften
er imidlertid ikke stor for ’tiden, og det har sin grunn,
enda der er malm nok i denorske fjell.
Ser man hen til land med gammel innarbeidet berg
verksdrift, så vil man finne, at det ikke alltid:er så at
erubedriften lønner sig som isolert bedrift. Det er nok
som regel godt og vel med de rikeste og rikere malm
forekomster, men der drives mange steder gruber uten
gevinst eller rett og slett med tap. |
Hvorfor holder man nu driften av sådanne forekom
ster gående? Nu, stillingen kan vere forbigående. Kon
junkturene kan svinge betraktelig av mange grunner
liketil kunstige ved bgrsmangvrer. I det lange Igp kan
jo allikevel driften av sådanne forekomster Ignne sig
eller ialfall balansere, men afferen må ha kapital nok
til utjevning. ;
Imidlertid underholdes grubedriften i slike land stort
set efter et annet system enn her hjemme, hvor man
omtrent utelukkende arbeider med eksport av råstoffer
til utlandet. Dette system grunner sig ganske enkelt der
på, at grubene ikke alltid eies av finansierer som alene
opererer i grubedrift, men av sådanne som behøver
grubedriftens råprodukter som materiale i sin egentlige
virksomhet. Hytteverker er eiere av gruber, som altså
skaffe dem malm. Hytteverkene kan igjen eies av fabrik
ker, som videre foredler hytteproduktene. Finanscentrer
driver altså både fabrikker, hytteverk og gruber. Lan
dets styrelse er indirekte interessert i, at de råstoffer som
tiltrenges for fabrikkene, for hytteverkene, frembringes
innenlands såsandt de forefinnes, da landets rikdont der
ved gkes. Til formidling av prisene på disse innenland
ske råstoffer, såfremt billigere tilfgrsler kunde erholdes
fra utlandet, har statsstyrelsen innførselsforbud og toll
satser å anvende i nasjomaløkonomiens interesse. Frihan
del er ikke islike tilfeller det idelle handelssystem.
Den norske berøverksdrift har siden de gamle jern
verker nedlaes næsten utelukkende vært basert på eks
port av håndskeidede malmer og konsentrater fra opbe
redningsverker, bare for en liten del på hytteprodukter.
Det har derfor vert en livsbetingelse å få ørubedriften
i sig selv til å Ignne sig. hvilket bortset fra fgrste klas
ses forekomster er vanskelig nok i det lange Igp. kon
iunktursvingningene kan som nevnt være store. Isolert
bergverksdrift må derfor ha ryggstg for å kunne holde ut.
For nær 100 år siden var direksjonen ved Kongsberg
sølvverk så forutseende. at verket skaffedes en sikker
hetskapital ved gjensetning av endel rike parter i hoved
gruben, en kapital som senere blev omsatt i kontanter
og omgjort til et rentebærende driftsfond. Efter sølv=-
myntfotens ophevelse i de fleste europeiske land i 1870-
årene, sank sølvprisen efterhånden til det halve og sølv
verket kom i den situasjon, at man i en tid da arbeids-
Ignningene stadig var i stigende måtte regne med drifts
underskudd, hvad man ikke hade hatt i 60 år. Rentene
av det omtalte driftsfond virket da regulerende for drif
ten i en menneskealder fremover helt til verdenskrigens
avslutning. Under efterkrigsdønningenes verdiforrykkel
ser derimot har driftsfondet spillet en underordnet rolle.
men når forholdene endelig jevrer sig, vil det atter få
tilstrekkelig betydning for verkets økonomi, om enn de
samlede renter en tidlang vil gå med. Sølvverket har i
løpet av de siste 7 år i høi grad omlagt sitt arbeids
system, ellens hadde det nu vært adskillig wverre stillet
enn det er, men mange er de som derved er blitt arbeids
løse. Skal det bli bedre tider for folk, må der utvidelser
og nydannelser til, ikke tillgp som stopper op førenn
virkelige resultater. foreligger, ti når de gamle malmtit
ganger er anstrengt og oparbeidelsen av nye en tidlang
er” blitt forsgmt, da må der med übgielig energi arbeides
efter et såpass omfattende program, at skuffelse på ét
hold ikke vil ha avgigrende innflydelse på det heles
skjebne. Det gjelder å forberede en økning av produk
sjonen for fremtiden, å lgfte det hele. op i et høiere plan.
Og dette tar sin tid ennog, når det gjelder grubedrift.
Men nedleggelse med ny arbeidslgshet tilfglge vil und
gåes. .
De fleste av våre bergverkeri er forøvrig i en mer
enn vanskelig stilling, og der behøves ryggstø for dem
ved sammenslutninger. Våre sinkgruber kunde vel kom
me
i drift ved økonomisk og administrativ sammenslut
ning. Det må erindres,
at det er én ting som er ngdven
dig for opnåelsen av et godt resultat av al virksomhet —
nemlig samarbeide. Ideene skapes ikke så meget av den
enkelte som av miljøet. Løsningen av et spgrsmål kan,
som man sier, ligge i luften, og likesåvel komme fra den
mest underordnede som fra den mest overordnede. Men
de som har makten må gripe ideen, hvor den enn kom
mer fra, og fgre den frem til felles beste. Enkelte tror
dog, at de ved å tale med én ad gangen av sine under
ordnede presterer den beste form for samarbeide, og
glemmer at det er den dårligste, såfremt de ikke selv
holder mål og formår å se det centrale ved en såk,
skjelne pointet fra det uvesentlige, avslgre sermeningen
og egennytten. .
Det er vel så, at mange har samarbeidet for berg
verksdriftens og dens attributers utvikling her i landet,
f. eks. for nikkelsaken, for jernsaken. Ingen vil benekte
dette, men det lar sig heller ikke nekte, at der stort set
hersker forvirring angående onfattelsen av bergverks
driftens stilling og betydning for Norge. Og noget er
iveien. En del av dem som befatter sig med bergverks
drift forstår i virkeligheten lite derav. det blir ofte bare
med fillgp, som stanser op ved den første alvorlige på
kjenning. Selv det aller beste obiekt kommer derved i
en skjev stilling. — Når der er gode tider for en arbeids
gren, skal legio med vold og makt dit enten de passer
eller ikke. Adskillige, som er biitt ingenigrer, er slett
ikke skikket dertil, omennskignt de visselig har formådd
å absolvere eksamen — kanskje med beste karakter.
Slike fattes ofte ingeniørinstinkt, eier intet av det som
kalles terrengblikk. Og hvor mange har en snev av
administrative evner? Slike personer bør jo aldri komme
i annet enn underordnede stillinger — og dog finner
man dem undertiden gverst, og megen dårlighet i berg
verksdriften skriver sig fra dem. ;
Der mangler øiensynlig en autoritativ centralledelse,
som har et utstrakt mandat til å organisere, å rettlede,
å benytte alle de forhåndenværende krefter av betydning
innen faget. Vi har hatt en bergkommission, hvis ongave
dog nermest var behandling av koncesjoner, men den er
blitt ophevet. ; i
Såfremt bergverksdriften skal formå å avlaste endel
av det penmanente nødsarbeide, som er våre dagers nro
blem. da må opgaven tas op av de kvndigste menn. Der
bör ganske vistt stå en enkelt mann i spissen for berg
etaten, og det må være en virkelig fremragende mann!
Imidlertid burde nu ;etatens afférer snarest tas op til
drøftelse av menn fra de forskiellige arbeidsørener innen
etaten, ov jeg opfordrer redaktøren av dette tidsskirft til
å ta initiativet hertil. Jeg mener at det måtte være re
presentanter for Industridepartemenitet, for Distriktsberg
mestrene. for Høiskolens bergavdeling, for Den geolo
giske undersøkelse, for Bergverkene — og ikke fortrins
vis grubeingeniører, men også representanter for malm
foredlingen, ti om disse siste for tiden ’vel er få i antall,
så er deres arbeide overmåte viktig, kanskje det viktigste
til avhjelp av arbeidsløsheten og forminskelse av utvan
dringen. :
38 TEKNISK UKEBLAD Nr. 4 - 1027
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
