Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 5. 4. februar 1927 - Lyskultur, av Lars Berg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIORFORENING OG
A DEN POL
YTEKNISKE FORENING - -SSS
74 ARGANG , REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M.N. L. F. | b4. FEBRUAR 1927
INNHOLD:
Lyskultur, — Havneanlegg i Nordland. — Skumslukning, hydrokjemiske motorpumper. — Litt om kullstøvfaren
i kullgrubedriften. — Litteratur.
Foreningsefterretninger. — Notiser. — Fra T. U. ekspedisjon.
|||l|l|IllllllllIllllllllllllIlIIl|lllll|IIlllllllllHIlllllllllllllllll|I!IIIlllll||IIllIl|ll|IlIIlllllllIIllIIIIlllillIillI|l|llllIIIIIlllllllllllIIIllIIlllllllIlllIIIIIIIIIIllllllllIlllllIllllllHlllllIlllIIIIIIIIllllll||lllllllllllllllllllllllllllllllll
LYSKUETUR:
Av dipling. Lars Berg.
Lysteknikken har gjennemløpet to avsnitt av sin utvik
ling og er/nu ifærd med å gå inn i det tredie. Det første
avsnitt karakteriseres ved bestrebelsen for å skaffe lys,
stadig bedre kunstig lys. Fra det åpne ildsteds tilblivelse
til like henimot vår tid var det å skaffe lys og lyskilder
lysteknikkens eneste mål. Lyskildene blev naturligvis
dengang som senere anvendt i den hensikt å belyse, men
belysningen tenkte man mindre på, det var lyskildene
og disses lysstyrke som fanget opmerksomheten, Kravene
gikk ut på størst mulig lysstyrke i forhold til brennstoffor
bruket eller elektrisitetsforbruket, og når der blev foretatt
målinger, så var det lysstyrken det gjaldt å bestemme.
Resultatet av utviklingen innen denne periode var
bedre lyskilder, men lyskilder anbragt uten særlig hensyn
til hvor lyset blev av, om det blev- spredt nytteløst for
vær og vind, eller til stor skade fikk skinne folk like i øinene.
De aller fleste nuværende belysningsanlegg er resultater
av den tids lysteknikk. .
Med andre tider kom andre anskuelser. Man fant ut
at lyset har en annen hensikt enn den å Zyse; man blev
klar over at lyset måtte falle på de flater man vilde se,
lyset måtte belyse. Man begynte å interessere sig for belys
ningen. Denne blev målt og der blev opstilt normer for
belysningens styrke i de forskjellige tilfeller. Lystekni
kerens opgave bestod i å projektere belysningsanlegg som
tilfredsstilte visse krav hvad belysningsstyrken angår.
Dette er det karakteristiske for annen periode. Denne
har vært av kortere varighet enn den første, ti allerede
nu er lysteknikken iferd med å gå inn i et nytt avsnitt,
det tredje. Før dette omtales skal det imidlertid for und
gåelse av misforståelser nevnes at de tre avsnitt ikke er
strengt avgrenset i tid. De løper over i hinannen. Det er
derfor vanskelig å fiksere årstall for de tre avsnitt, og av
samme grund kan der være forskjelligemeninger om hvor
vidt lysteknikken nu er kommet over i et nytt avsnitt
av utviklingen eller om dette bare står for døren.
Hvad er det så som karakteriserer det tredje avsnitt?
Finnes der noget sådant? Går det virkelig an å komme
lenger enn til belysningen? Jo, det går an å komme lenger,
og der finnes et sådant.tredje avsnitt. Belysningen er
ikke det endelige. Lyset må nemlig ikke bare treffe de
gjenstander som skal sees, det må også kastes tilbake fra
gjenstandene og komme inn i våre øine og på netthinnen
danne et billede av gjenstandene. Derfor er belysningen
ikke det endelige, men de billeder som vi danner oss, og
derfor er belysningen ikke målet men det at vi kan se,
og ikke se alene, ti det kan man jo nærsagt i hvilkensom
helst belysning, men se klart og tydelig, uten skadelig
eller ubehagelig anstrengelse, se således at arbeidet gir
det best mulige resultat, se slik at det blir en fornøielse
å se. Det er så langt fra bare belysningens styrke som er
avgjørende for hvor godt man skal se. Flere andre faktorer
er minst like viktige. Det er belysningens kvalitet det kom
mer an på. Men det vesentligste ved den nye periode er
at der spørres efter hvad der opnås ved belysningen, såvel
i økonomisk henseende som kuilturelt.
Den første periode kan betegnes som lysstyrkens periode,
den annen som belysningsstyrkens og den tredje som
belysningsgodhetens periode. Man kunde også ha kalt
den første lyskildenes periode, den annen belysningens og
den tredje lyskulturens periode. i
Hvad er så lyskultur? Av det foranstående vil det
forstås at det betyr det samme som bedre belysning og
ved siden derav en analysering av hvad der opnås ved
hjelp av god og bedre belysning på de forskjellige områder.
Dens mål er størst mulige økonomiske og kulturelle goder
for menneskeheten, sålangt belysningen kan bidra dertil.
Når belysningens godhet har vært nevnt, så tenkes der
dermed på lysets blendfrihet, dets farve og diffusitet samt
belysningens styrke og fordeling. Belysningens styrke
inngår som et ledd i belysningens godhet. Hvis man anser
belysningens styrke som et mål for belysningens kvantitet,
kan man altså ikke som ved en vare si at kvantitet og
kvalitet er to forskjellige ting. Riktigere er det imidlertid
ä anse belysningens styrke som et mål for konsentrasjon,
og da er det uten videre klart at belysningens styrke må
ansees som en kvalitetsegenskap. Belysningens godhet
er ikke et absolutt begrep, den må bedømmes på bakgrunn
av hvad belysningen skal brukes til. Den belysning som
i ett tilfelle er god, kan, når det gjelder en annen anven
delse eller et annet arbeide, være helt uhensiktsmessig.
Derfor er en analysering av belysningens virkning i de
forskjellige tilfeller nødvendig. Belysningens godhet må
bedømmes på grunnlag av hvad der opnås med den. Den
belysning som gir de beste resultater er best.
En hel del mennesker vil sikkert uten å ha tenkt nærmere
over saken mene, at det er en smule affektert å stille ved
siden av hinannen lys og resultater. Hvad er det vel som
er resultatene av lys? Lys er bare et nødvendig onde eller
et gode, hvad man vil, onde ialfall forsåvidt som det koster
penger. Resultatet av lys er kun lys. Godt arbeide, sik
kerhet og velvære er resultater av arbeidsomhet, admini
strasjon, gode maskiner og gode økonomiske kår. Naei,
slett ikke bare det. Det er nettop heri den nye og den
gamle opfatning adskiller sig, eller la oss si den tidligere
manglende omtanke og den nye opfatning, ti disse ting:
godt arbeide, sikkerhet, velvære og mange andre goder,
gode sanitære forhold, liten kriminalitet, gode trafikk
forhold o. s. v. er direkte betinget av god belysning. De
aller fleste vil også, ved bare å tenke sig om en liten smule,
innrømme at dette er sant, om de enn ikke vil innse i hvil
ken grad det er sant, ti det kan man ikke uten å ha studert
disse spørsmål meget nøie og foretatt adskillige under
søkelser.
Det er dette lyskultur vil, få konstatert hvad der kan
opnås ved god belysning og få giennemført den belysning
som i hvert enkelt tilfelle er den beste. Det er ikke småtteri
det dreier sig om. Det vil bli forstått når det fortelles at
inngående undersøkelser i Amerika har godtgjort at en
forbedring av belysningen
i fabrikker og verksteder resul
terer i 6 til 30 % produksjonsøkning, 50 til 70 % nedgang
i vrakarbeide, 20 til 25 % forminskelse av ulykkestilfeller
foruten bedre’ orden og bedre sanitære forhold. Det anføres
at tallet av ulykkestilfeller i De forenede stater alene på
grunn av dårlig belysning overstiger antallet av falne og
døde i verdenskrigen, begge deler pr. år, og at de omkost
ninger som den amerikanske nasjon har å bære på grunn
av disse ulykker overstiger utgiftene til god belysning
i alle landets fabrikker og verksteder, og ’dette til tross
for at belysningen står høiere i De forenedeé stater enn
i noget annet land. ;
Hvis der regnes med gjennemsnittlig 10 % produk
sjonsøkning i fabrikker og verksteder ved god belysning
vilde der bare derved for den amerikanske nasjon inn
vinnes verdier for 2,5 milliarder dollar pr. år. (M. Lukiesh:
»Light and Work” New York 1924 — Lukiesh-Lellek:
, Licht und Arbeit”, Berlin 1926).
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
