Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 5. 4. februar 1927 - Skumslukning, hydrokjemiske motorpumper, av Walter Klausen - Litt om kullstøvfaren i kullgrubedriften, av Sigurd Westby
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SKUMSLUKNING
HYDROKJEMISKE MOTORPUMPER
Av stadsingeniør Walter Klausen, M.N. I. F.
I sin almindelighet er vann det enkleste middel til å
slukke brand med. Det virker på forskjellige måter. For
det første ved å holde ilden vekk fra brandobjektet. Dernæst
bidrar de opståtte vanndamper til å fortrenge luften fra den
brennende gjenstand. Endelig vil kulden som opstår ved
vannets fordampning, bevirke at brandobjektet avkjøles
og holder sig under flammepunktet.
Det kan dog ikke benektes, at vann som slukningsmiddel
har visse ulemper. Således er det praktisk:talt umulig å
vere så forsiktig ved bruken av vann ved ildslukning at
der ikke ødelegges verdier utenom den brennende gjenstand.
Vannskade på møbler, materialer, varer o. s. v. er ofte
meget stor. Og ved loftsbrander som regel langt. større
enn den burde vere.
Ved brand i bensinlagere, ved oljebrander etc. har vann
liten verdi som slukningsmiddel. Dette fordi de ildsfarlige
væsker har en mindre spesifik vekt enn vann og ikke blander
sig med dette. Vann som sprøites ut på bensin i brand,
synker straks tilbunns og umuliggjør enhver mekanisk
isolasjon av de antendte produkter. Vannslukning her er.
som regel til liten nytte.
Spørsmålet om botemidler har ganske naturlig meldt
sig. Og det er da kjemikerne som i særlig grad har ofret
arbeide på å finne et slukningsmiddel som inneholdt alle
de fordeler vann byr på, men som ikke har dets mangler. —
Et godt brandslukningsapparat bør med en viss effektivitet
forbinde følgende egenskaper: Absolutt driftssikkerhet, lett
å betjene og helt uskadelig i bruk, såvel for personer som
gjenstander.
Å komme inn på alle de forskjellige kjemiske sluknings
apparåter som har vært fremstillet de senere år, vilde føre
for vidt. Jeg skal i nærværende artikkel kun omtale de
såkalte skumslukningsapparater. ;
Prinsippet er, at to væsker blir blandet på en bestemt
måte, således at den ene reagerer på den annen. Ved denne
reaksjon dannes et vedhengende skum ladet med kullsyre
gass. Volumet av skummet er mange ganger så stort som
volumet av de vesker hvorav skummet dannes. Skummet
spreites over brandobjektet, dekker dettes overflate og
kveler ilden. Samtidig bidrar den frigjorte kullsyregass til
flammenes kvelning, avkjøler skummet og derved brand
objektet. — For å virke effektivt, må skummet ha visse
egenskaper. Det må kunde dannes hurtig, vere vedhen
gende og rikelig. Det er av betydning at de skumdannende
vesker ikke undergår nogen forandring i sammensetning.
Av skumslukningsapparater som for tiden er i mar
kedet, finnes flere sorter. Forleden overvar jeg demon
strasjon av endel ~Knock Out” skumslukningsapparater.
Disse synes å ha en fenomenal slukningsevne. Er kort
omtale av apparatenes virkemåte turde derfor være på
sin plass.
To pulvere, — a, hvis hovedbestanddel er hydrolysert
aluminiumsulfat, og b, hvis hovedbestanddel er natrium
bikarbonat, opløses i koldt vann. De derav dannede to
væsker
A og B heldes i henholdsvis apparatets indre beholder
og ytre cylinder. De er helt uskadelige for beholderen
og gir ingen anledning til utskillelse av krystaller eller
salter. Væskene skal kunne opbevares i mange år uten at
de undergår nogen merkbar forandring i sin beskaffenhet.
Også de skum som disse væsker danner, er nøitralt og uska
delig, såvel for de personer som betjener apparatene som
for de gjenstander det sprøites utover.
Skumdannelsen skjer automatisk og momentant ved at
2000 liter skum og kan oversproite 500 m? i 5 minutter.
Skumstrålen skal kunne sendes 15 å 20 meter i vertikal
retning og 20 å 25 meter i horisontal retning. Med lukket
stråleror er trykket opgitt til ca. 8 atmosferer.
Apparatene er forsynt med en sikkerhetsventil, som
utløses om driftstrykket skulde overskrides. De er lette å
kontrollere og enkle å betjene. Apparatenes efterfyllning
foregår lettvint, idet de to pulvere hurtig opløses i kold
vann. Med redusert volum og vekt kan man således opbe
vare forholdsvis store mengder skum. Frostfri ladninger
leveres også. I det hele tatt synes disse apparater å by på
mange fordeler som ildslukningsmiddel.
På grunnlag av. skumslukningsprinsippet fabrikeres
også hydrokjemiske motorpumper. Aggregatet består av
pumpe og motor samt to beholdere for de kjemiske væsker.
Pumpen suger, blander og trykker skummet ut direkte
gjennem et enkelt rørsystem. Man kan med motorpumpen
opnå et meget godt trykk. ;
En fordel ved disse motorpumper er, at de også kan
anvendes som almindelige vannpumper. Ved hjelp av en
enkel anordning kan. man, uten å stanse pumpen, gå över
fra skum- til vannslukning eller omvendt. Pumpene fås
i forskjellige størrelser. De kan monteres på hvilkensom
helst automobil, og de kan leveres på tilhengervogn.
Industriens utvikling, anvendelsen av brennbare stoffer
og ildsfarlige væsker i fabrikker m. v., har gjort bruken av
kjemiske brandslukningsapparater nødvendig. Det er da
om å gjøre at de apparater man har til disposisjon, er best
mulige. Efter min opfatning er de ovenbeskrevne apparater
særdeles gode. Skumslukning vil kunde redusere vann
skaden betraktelig, og til begrensning av ild er skum et
meget effektivt middel. ” Istedenfor som nu til stadighet
å måtte sprøite vann på de tilstøtende husvegger, for derved
å holde treverket avkjølet, kan man med skumsprøitning
nøie sig med kun å belegge veggflatene med et skumlag.
Dette kleber sig fast til veggflatene og holder dem avkjølet.
Det vil således forstås, at såvel ,, Knock Out”-apparatene
som de hydrokjemiske motorpumper byr på store fordeler
i brandteknisk henseende. De vil ikke alene kunde kvele
en brand i fødselen men ogsaa slukke en langt fremskredet
ildsvåde. -
LITT OM KULLSTØVFAREN I
KULLGRUBEDRIFTEN
Av Sigurd Westby, ingeniør, M, N. I. F.
En av de største farer, man har å verge sig mot i kull
grubedrift, er eksplosjonsfaren, ved gass eller ved kullstøv.
Det er ikke nettop så, at det største antall ulykker
skjer ved sådanne eksplosjoner; men når først en eksplosjon
inntrer, er dens virkninger så voldsomme, så ødeleggende
at alt levende innen eksplosjonssonen ofte går tilgrunne.
Og skaden på materiell er også meget stor.
I lang tid gav man gass skylden for de ofte optredende
eksplosjoner, og gass alene. Ved innførelsen av sikker
hetslamper blev faren forminsket, men eksplosjonene
opherte ikke. Forklaringen var lenge den, at enkelte lam
per kunne vere defekte, at uansvarlige personer brukte
bart lys i gruben på tross av alle reglementer o. s. v.
Men man begynte mer og mer å få mistanke til
kulstøvet, som ligger overalt i en kullgrube. Man hadde
ofte like forut for en eksplosjon konstatert, at luften over
store deler av gruben var gassfri, eller kun inneholdt gass
i ufarlig mengde. Men ikke desto mindre kunne en. eks
plosjons virkninger tyde på, at der var mere ,,sprengstoff”
apparatene kippes. Trykket dannes ved kullsyregass–, tilstede enn en blanding av gass og luft. p
utviklingen, og skummet sprøites enten direkte ut gjenn-er»n*”*"ö Kullstøv er på en måte farligere enn gass ien grube
en åpning på apparatet eller gjennem en slange med strå
lerør. :
Gass kan man opdage tilstedeværelsen av ved å iaktta
flammen i sikkethetslampen; derved får man ,,varsel” og kan
ta sine forholdsregler. At kullstøvet er farlig, det vet man
nok, men det varsler ikke når det er tilstede i farlig mengde.
Gasseksplosjonen er i regelen av begrenset virkning, og
sprer sig kun derhen, hvor grubeluften inneholder gass
i eksplosibel blanding med luften; mens steveksplosjonen
Der leveres 6- og 10-liters håndapparater, 20-liters
ryggapparater og 100-, 200- og 400-liters apparater montert
på hjul. Å gi en detaljert beskrivelse av de forskjellige
apparater har mindre interesse. Derimot skal jeg kortelig
omtale et større apparat. 200-liters. apparat f. eks. utvikler
4. fehruar 1927 TEKNISK UKEBLAD 47
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
