Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 5. 4. februar 1927 - Litt om kullstøvfaren i kullgrubedriften, av Sigurd Westby - Foreningsefterretninger - N. I. F.s arbeidsledighetskasse - N. I. F. Oslo avdeling, av Chr. R. - Notiser - Nordisk byggnadsdag - Fra T. U.s ekspedisjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kan forplante sig til alle rum i en grube, hvor der finnes
kullstøv som kan ophvirvles.
Det varte imidlertid lenge, før man ad eksperimentel
vei var istand +til å fremkalle en ,,ren” støveksplosjon.
Det så ut, som om støv, ophvirvlet i grubeluften nok kunne
eksplodere, men. kun hvis der samtidig var et minimum
av gass tilstede. I ottiårene blev en rekke eksperimenter
utført i England for å søke å bringe klarhet i spørsmålet
om støvets farlighet: Men konklusjonen blev nærmest
den, at hvis kullstøv kunde eksplodere alene, uten at gass
var tilstede, måtte hver eneste kullgrube forlengst være
blitt edelagt. I Tyskland kom man til det resultat, at
kullstøv’ forlenger stikkflammen fra en utblåser, men nar
gass ikke var tilstede, blev i almindelighet flammens utbre
delse ganske begrenset og fulgte ikke støvansamlingene
i gruben. : . |
Ved forskjellige prøvestasjoner er det ekspeérimentelt
bevist, at kullstøv kan eksplodere, eller rettere sagt, at en
blanding av luft og fint fordelt kullstøv kan eksplodere.
Men heldigvis er det meget sjelden at en kullstøveksplosjon
kan opstå, når der ikke er gass tilstede; notabene hvis hver
eneste mann i gruben utviser den tilbørlige forsiktighet.
Man forsøker å sikre sig mot at en kullstøveksploøsjon
kan opstå, på forskjellige måter. Ved å ta hensyn til faren
ved overladede skudd, eller skudd med for liten forladning,
eller borhull som ikke er ansatt riktig i forhold til utslaget,
ved å forlange at all kull skal ,,underkuttes”, d. v. s. skaffes
utslag nedad eller til siden foruten frem. ;
Faren for støveksplosjon er meget liten, hvis man strengt
overholder et sprengningsreglement som tar hensyn til det
her nevnte. For bart lys eller elektriske gnister er i almin
delighet ikke farlig. Det som er farlig når der er meget støv
tilstede, er stikkflammen fra et overladet skudd, fra et skudd
med for liten forladning, fra et skudd hvor sprengstoffet
har for høi eksplosjonstemperatur, fra et skudd som ikke
får fritt utslag, >: fra en såkalt utblåser. Og kommer:
flere utblåsere like efter hverandre blir eksplosjonsfaren
overhengende, idet da den ferste utblåser hvirvler det fine
kullstøv op’i luften, den næste kan tende denne eksplosible
blanding eller kanskje bare yderligere hvirvle støv op, og
når så tredje utblåser kommer, må det gå gålt. M.a.o.
ved å sikre sig mot utblåsere, bruke sikkerhetssprengstoff
og ikke overskride maksimalladningen, har man gjort faren
for en støveksplosjon i en gassfri kullgrube meget liten.
Men tiltross for alle reglementer, og tiltross for en skarp
inspeksjon i sin almindelighet,.kan der ved enkeltes likegla,
men skebnesvangre overtredelser av reglene innledes en
eksplosjon, som (hvis den er en støveksplosjon) kan rasere
størsteparten av gruben. ;
Bestrebelsene går derfor nu også ut på å finne midler
til å hindre en eksplosjon i å utbre sig. Ved gruber på
Spitsbergen forsøker man å binde kullstøvet ved å spre sne
på de steder i trafikkveiene, hvor støv finnes, foruten at
man periodevis fjerner stovet best mulig. De siste engelske
grubeforskrifter inneholder anvisninger for fjernelse av
kullstøvet med’ visse mellemrum fra alle trafikkveier i
gruben, behandling av støvet med vann i tørre gruber,
eller med stenstøv. ;
En annen måte å begrense utbredelsen av en eksplosjon
er å inndele gruben i distrikter som skilles fra hinannen
ved stengsler, barrierer, som skal hindre én eksplosjon i å
gå videre. De fordringer, som stilles til disse barrierer er
dessuten, at de ikke må hindre trafikken på transportveiene
i gruben, at de lett trer i virksomhet, utløses, men at de
ikke er farlige for liv og lemmer, om de skulde utløses ved
en tilfeldighet. Man har forsøkt å konstruere vannbarrierer,
som utsender en dusj eller et vann-,,teppe” i grubeveien
og derved avkjøler eksplosjonsflammen. Disse kan jo ikke
brukes i Spitsbergengrubene, hvor temperaturen stadig
er under null. Enklere og visstnok også sikrere er de bar
rierer, som utsender en dusj, en strøm, en sky av stenstøv,
ved utløsningen. Stenstøvet må være tørt og meget fint,
minst halvparten må gå gjennem en sikt med 40 000 masker
pr. kvadrattomme.
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI A/S — OSLO 1927
LITTERATUR
BOKANMELDELSER er i dette nr. inntatt på første
hvite annonseside. . ;
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I F.s ARBEIDSLEDIGHETSKASSE
Utdrag av regnskapet vedrgrende utbetalt ledighets
bidrag i kvartalet oktober—desember 1926.
A . Antall Antall .
vclehngene personer dager Kroner
24 764. 6 379,83
N. I. F. OSLO AVDELING holdt møte fredag 28. januar,
arrangert av bygningsingeniørgruppen og ledet av grup
pens formann ingeniør Kristen Friis,
’Overingeniør Karl Baalsrud holdt foredrag om Betong
problemer efter anmodning fra N. I. F.s betongkomité
"og foredragsholderen meddelte, at det var hans hensikt
å gi en summarisk oversikt over de resultater betongforsk
ningen hadde bragt til idag. f .
Der var hele verden over reist krav om nøiere under
sgkelser av cement og betolg på grunn av en lang rekke
beklagelige foreteelser som også var av stor økonomisk
betydning. Et fyldigere referat av foredraget vil senere
bli gitt i T. U.. |
Foredraget hadde samlet så mange"tilhørere, at salen
var fyllt til trengsel. Efter foredraget fulgte: en lengere
diskusjon, innledet av ingenior Chr. F
. Groner, der som
medlem av betongkomitéen takket for foredraget på komi
téens vegne. I diskusjonen deltok videre formannen, inge
niør Friis, foredragsholderen, ingeniør Odd Grundt, bestyrer
ved Slemmestad cementfabrikk H. Tischbein, driftsingenior,
kjemiker G. Christoffersen samt maskiningeniør H. Sørbye,
som stillet en rekke spørsmål av interesse i denne sak.
; Chr. R.
NOTISER
NORDISK BYGGNADSDAG. Den norske komité, som
er opnevnt av de interesserte organisasjoner, har valgt
byarkitekt Harald Aars til formann og murermester Arthur
Nordlie til nestformann ved Nordisk byggnadsdag i Stock
holm, som skal holdes 10.—11. juni, og hvori skal delta
representanter for bygningsfagene fra samtlige 4 nordiske
land. P
FRA T. U. 5 EKSPEDISJON
Ved en beklagelig ekspedisjonsfeil har enkelte abon
nenter i forrige uke fått T. U. nr. 3 istedenfor nr. 4.
Ombytning kan foretaes i T. U.s ekspedisjon, Akers
gaten 7 IV.
Bengenss a ne 1 83 630,00
Prammens
0 M 42 294,00 -
Hamahe neT
em AP 31 294,50
KristiansandsA 3 3 86 773,00 -
ÖSIO: nE
A an 1Å 408 3 670,00
”Lrondhtemsti m k
en An d 114 718,33
48 TEKNLESK UKEBLAD Nr.-4 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
