Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 6. 11. februar 1927 - Nye retningslinjer for våre samferdselsmidler til lands, av Otto Kars
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
blir det billigste i lengden — den ubrukte grunn kan jo - 20/11 1923 besluttet:
bortforpaktes og således utnyttes i mellemtiden — og det 2 stambaner :
annet, fordi den så vanskelig lar sig endre senere. + : o =
Men av ovenstående følger ennvidere: Det koster landet tillle2gga?i(lj<r3$1hbez’:;];;i,se%eer?%?ät——l?ä?55t())et)é å
mere å være uten de nasjonaløkonomisk beste samferdsels- 5 ,. ; A dn 2
midlor onn Å hvago no hrrlzlzø riØøm huilbon cpfninof cAwvidt dehg fOI’ litet .ef.ter qag.ens pr-l—SI—HVE.l "411—) ca. 1600’— ; ! J
midler enn å bygge og bruke dem, hvilken setning såvidt Ycilrå%sä)liinuät behandlet
manikkeforee o o d
jeg husker, først er fremsatt av Mac Donald, chefen for slåtte 25gprojekter og ombygninger .917 ; 2270,— — -
U. S. A.s Bureau of Public Roads. . : ; ! ; m Å
Men da er det også oplagt, at det ikke bare er forsvarlig, ; "——1—40—0;"""4310 S
men også fordelaktig og onskelig, at vi bygger de manglende ; | ” R
nqu_e_ndige samf_erc_l_selsmlidlgr_fo,r låneniid!er_ så hurtig som Veipnlanem so uar T SeaI OG
T 29 598,
teknisk gjennemførlig uten å heve lønnsnivået eller trekke 1
arbeidskraft fra de private behov — ting som der for øie- At vi ikke ien rimelig fremtid kan overkommeå tilfreds- ä
blikket er meget liten risiko for — men vel å merke, amor- - stille alle disse krav. behøver vel ingen påvisning, dertil er - ”’å
tisasjonstiden for lånene må ikke være lengere enn de - den økonomiske situasjon altfor åpenbar. Og med den Si
nybygde samferdsélsmidlers effektive levetid under hen- -kolossale tékniske utvikling samferdselsmidlene for tiden j
syntagen til den voksende trafikk og dermed stigende krav | undergår, er det uklokt å fastlegge så vidtrekkende pla- S
og til mulig avlegshet før tiden grunnet nye forbedringer ’ ner, de vil som regel omstøtes hurtigere av utviklingen enn &
ogsopfifnnålsclar. fisk sett N ; ; %Olii;tikeån:f kan rekke å til%as]åe tdeån f:fte; de epc/icrfdedbehl(()v.— -
amferdselsgeografisk sett er nu Norge dessverre et av "Det er derfor av avgjørende betydning for vårt lands økono- Å
de aller vanskeligst stillete land i Europa. Landet er tynt * miske fremtid og våre næringsveiers videre trivsel, at vi nu o
og meget spredt befolket, overmåte sterkt kupert og har = rolig tar oversikt over situasjonen og soker den beste løsning &
en ganske usedvanlig innskåret kyst med isvanskeligheter = for hvorledes vi i de nermeste 10—20 år skal kunne tilfreds
i mange av fjordene. Sneen ligger tett 3—5 måneder av = stille de overordentlig mange berettigede krav frahele lan
året over det meste av landet, og snevanskelighetene på " det på moderne, økonomiske samferdselsmidler med de rela- Æ
E?lejellc_tdlcr gjerne så tStO’:C, at dit l;up med usedvalqhgg tivt sterkt begrensede midler der kan ventes skaffet tilveie.
JH peml er oOg lnege store omkos nlngef er mu lg a At dei å iennemføres den stren este k mi — ’
holde trafikkenbgående hele vinteren. —Og sammenlignet — ikke båsrtå?di gåt’s]på-c på ski&lingen Ogg la (åa?å%n Igå, ,S,?emn L
utviklingen detved AP mmn . L
T L
omfatter 4av arealet og %av befolkningen, og for de f-&!ak,t’%c l?s.nkmger iMe eli(’kil l ?thd nvi Eoll’l; A
eldre delers vedkommende har så sterke stigninger og dår- I A e handle otte :
lig fundamenterin ov för de f(rh Idsvi 8 gd ;g to monner, så må våre stortingsmenn tenke og handle efter , —
qå& dårli kurvaturgö åikt ; ftO Od SS[S nyelre te il’ Ot e — økonomiske prinsipper, ikke efter politiske, lokalpolitiske eller
delen a%/ vårt eldreg veinetgt Odcfs e;nåe hältsn:)?nä ges Ør(sie?; .. pärtipolitiske hensyn, 08 da mé satkyndigheten få mere dsi =
utvides og utbedres forhold i hot a eg;lg( 5, d enndet.hittil desverrehar vært tilfellet. Lægmannsskjønnet =
; 5 og utbedres, forhold som i høi grad vanskeliggjør — har vert tillagt og tillegges desverre altfor stor vekt, og
S’fää]å?å?e?%sr ()tsrsåfikkrav forst og frest til etat der hvad verre er, misbruker ofte sin innflytelse til å fremme
E — TOT j , |- — distrikts-, stands- eller partiinteresser. å
næst til fylker, byer, herreder og private —så kolossale, at - - Og da må også åtåtasinteressene underordne sig den
vi må vel overveie, hverledes de ringe disponible midler bydende økonomiske situasjon, og hvad som blir det vanske- :;
V’éäf;tsääfev?fäå iSk:rl] ctfljevrce%%ees.’enb - Ade av” ligste av det hele, mange lokale interesser vil komme til å >
Stortinget den ?0/1 g192% (besluttedje zinlanwnhe%å(’ Isidbe;lutxi mdtte lide, ti nogen nevneverdige besparelser, noget som .
ning dgg heldigvis ennu ikke er iverkseagtgt, lv deä komite /V,][”fjel;g r_lllonnel’, Vå,äkk? Æ xämhg å gjemget.råførelz, uten å
. : -/ at det vil spores er og der, mere arbe n =
innstilling, S. LXXX 1923, som ligger til grunn for denne ” arbeidstid, åyr—cre tiikite]r, släifnirf,ger 0. å V_l åene gglålå
peslu’emng, er der hærmere behandlet ytterligere 25 pro- — ikke mine herrer, vi vil vinne det igjen i mindre skatter
jekter, og dermed er det ikke på langt nær slutt. ; alle sammen, og det så det monner, når det konsekvent —
Så har vi den nye landsveiplan, som omfatter: blir gjennemført.
” Det forste og noget av det aller viktigste som da må til
; - E a e S er en omordning av budgettbehandlingen. De forskjellige å
1 771,3 km gjennemgangsveianlegg > ar samferdselsmidler — jernbaner, veier, dampskib og luft- å
fiksveréert - 24 .. 200 781 300kr. fart ;a kanskie rikstelef Iceraf d å
ferjer P
D 4 365 000 art —ja kanskjerikstelefon, telegraf og post me —må
1Y YRARAR havedveianleog = fyllzec. ” Sees und.erettyeq P’a.!?leggelse’?fDUdgettfofbefedClse"x.kO"."tc’ Æ
[ > 73 : å pr STED UTIUTI CELVTCU PIdl UTBBTIOCHI UUURBELLIUTUCICUTISTIT, BUVITLILC
12 286,5 » Cgixgcrdvmanlcggl — fylwkes- 484 193 200/ og stortings-behandling, og der må bli én kommunikasjons
utbedring
av eldre veier ... 45730 600 ; proposisjon 08 en kammumkqs]anskarzute. .
12 541.0 bygdeveianlegg ........... 295558 700 ” Ennvidere måtte man også søke å skaffe en oversikt
k ” over trafikkbehovene i de forskjellige distrikter, en opgave
2Q
KOR R kaen : 4 somsikkert. vil vise sig å vere meget vanskelig, men som
29 598,8- km 1:031 000 000 ~ måtte søkes løst så godtog nøiaktig som pa nogen måte
| mulig, ti opgaven er ikke at hver innbygger eller hver km?
og som allikevel sikkert ikke er virkelig uttømmende, ikke —av landet eller et forholdstall basert på disse eller flere
engang relativt set mellem de forskjellige fylker, jeg kunde - faktorer, skyldmarkverdi f. eks. skal få like stor
endog nevne anlegg av meget stor betydning som ikke er * bevilgning, men at trafikkbehovene tilfredsstilles så rett-
medtatt. sidig som mulig under hensyntagen til de nasjonale og . 3
| militære faktorer. Først når en sådan oversikt foreligger å
Slatsutgift Lengde ” ’"kan man søke en rasjonell løsning, men allerede nu kan
mill. kr. km det dog med sikkerhet sis, at der er enkelte fylker, som
; har fått altfor små bevilgninger i forhold til de øvrige, i
. dårligst vil kanskje Sogn og Fjordane vise sig å stå, dernæst -
- formentlig Nord-Norge og deler av Vest- og Sørland.- z
I alt gjør dette:
8 uferdige jernbaneanlegg ;
Overslag pr. 30/6 25.. 266 427 830,
—
Bevilget pr. 30/6 25 ... 115719 400,—
90 718 430,—
En likeså viktig forandring er ennvidere absolutt nødven
dig, før det er tenkelig, at en økonomisk reform skal kunne
Bevilget i 1925—26 ca. 17725 000,— 734 *) 443,9 nås, sådan som våre politiske forhold ligger an: Ikke bare
— Å . jernbaneanlegg, men også gjennemgangsveier må kunne byg–
S ges for statslånemidler. Ti uten denne reform er ingen
4 Hvordan det forholder sig med distriktsbeløpet her ’ effektiv økonomisk bedring mulig, som forholdene nu engang
fremgår ikke av kilden, Norges -offisielle statistikk er her hjemme. . |
VII, 189, side 9. . Politisk består jo Norge av mer enn 671 herreder og 67
*) Herfra går nogen millioner nedsbevilgninger. byer. Og denne inndeling preger vår politikk. Sitt eget
56 TEKNISK UKEBLAD Nr. 6 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
