Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 7. 18. februar 1927 - Irlands elektrisitetsforsyning, av Ths. Norberg Schultz (forts.), referat av C. V. - Norske ingeniører til Lilleasia - Maskindirektøren ved Norges statsbaner, av Paul Hoff
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Spørsmålet om Irlands behov for elektrisk énergi og
de økonomiske driftsmuligheter for et anlegg av denne
størrelse har vært av stor betydning for denne plan.
Elektrisitetsforbruket i Irland er for tiden rent minimalt.
I den hele fristat var i 1924 i drift nogen få elektrisitets
verker med tilsammen 33 000 installerte kW heri inklu
dert Dublins sporvei. Den årlige strgmproduksjon var
kalkulert til 55 mill. kWh. Fordelt på den million ind
byggere som nu bor i Fristatens samtlige byer og lands
byer gir dette et årlig energiforbruk av ca. 40 kWh
pr. innbygger. Fordeles imidlertid energimengden på
statens samtlige vel 3 millioner innbyggere, synker det
årlige energiforbruk pr. innbygger ned til under 20 kWh
pr.> år, mens det gjennemsnittlige verdensforbruk er ’an
slått til 58 kWh pr. innbygger. I Europa antas gjennem
snittlig å brukes årlig ca. 71 kWh pr. innbygger.
Som elektrisitetsproduserende og elektrisitebtsforbru
kende land er Irland ganske uutviklet; der må altså
være nærliggende mulighet for å kunne omsette dé ca.
300 mill. kWh som Shannonanlegget årlig må kunne
levere. innen en rimelig tid. Grunnen tftil den maåanglende
utvikling må ikke alene søkes deri, at elektriske lednirngs
nett praktisk talt kun forekommer i de par største byer.
De ganske usedvanlig høie strømpriser av 6 d. innfil I sh.
og endog 1 sh. 6 d. pr. kWh har naturligvis ikke kunnet
bidra til nogen utvikling av elektrisitetsforbruket utover
det aller nødtørftigste.
Følgen av denne elektrisitetssakens øieblikkelige stil
ling i Irland er’den, at de eksisterende kraftanlegg ar
beider med en’ utpreget lav årsbelastningsfaktor. Denne
var i Dublin i 19023 ca. 0,17, i Cork ca. 0,23 og i Lime
rick ca. 0,15.
Selv en ny tilfgrsel av ca. 150 mill. kWh fra Shannon
anlegget under dets fgrste byggeperiode vil ikke bringe
forbruket pr. innbygger pr. år i Fristaten op over 70 kWh.
Selv dette tall er jo lavt sammenlignet med andre land
og må antas å vere meget lavt når de nermeste års
sandsynlige utvikling tas i betraktning. Landdistriktene
arbeider ennu vesentlig med kvegdrift, industrien be
grenser sig i det vesentlige til meieribedrift, og konsum
evnen er derfor ikke meget stor i øieblikket. Landets
finanser er imidlertid gode, og den stillstand i utviklin
gen som hittil har vært kjennemerket må vel antas å
bli avløst av en større foretagsomhet. Det tiltak som Fri
statens regjering har tatt ved denne store plan er tenkt
I tilslutning til wvår artikkel i nr. 6 om de store jern
baneanlegg i tyrkisk Lilleasia meddeler vi idag navnene
på de ikke mindre enn 10 norske ingeniører som under
overingeniør Ferdinand Bjerkes ledelse skal bygge en
jernbanestrekning på ca. 600 km gjennem fjellterreng
det vil si en bane omtrent som Oslo—Trondhjem. De
10 ingeniører som de danske entreprenører har ansatt
og som i ner fremtid vil reise ditned er følgende: Sek
sjonschef Einar Moe, for tiden tjentsgjgrende avdelings
ingenigr ved Nordlandsbanen, Aage Falck-Ytter, f. t.
NORSKE .INGENIØRER TIL LILLEASIA
tjenstgjgrende ved Numedalsbanen, Chr. Hoelfeldt Lund,
Rikard Furuholmen Jenssen og Cart Olsen, alle de tre
sistnevnte tjenstgjørende ved Nordlandsbanen.
Dessuten er der ansatt fglgende ingenigrer, som mu
arbeider på forskjellige steder utenfor Statsbanene: Thor
Furuholmen, Brynjulf Skotner, Andreas Falkenberg,
Georg Gonder og A. Notg. ;
Vi ønsker disse norske pionerer tillykke med fore
havendet. Det wil sikkert bryte nye muligheter for norske
ingenigrer i disxse. deler av .verden. :
Å
Hr. redaktør.
Den i Teknisk ukeblad for 28. januar 1927 inntatte
artikkel med overskrift «Maskindirektøren ved Norges
statsbaner» inneholder et par bemerkninger, som for
anlediger mig til å be om å få fremkomme med føl
gende oplysninger: : : :
Det heter i nevnte artikkel: «Vi er kommet over i
en nyt tid, da traksjonsmidlene ikke er begrenset til
alene å omfatte damplokomotivet, men også andre.
Valget mellem det ene og det annet av disse er ikke
bare et teknisk spørsmål, men i høi grad et økonomisk. *) Uthevet av mig.
MASKINDIREKTØREN VED NORGES STATSBANER
Jernbanenes sviktende driftsøkonomi nødvendiggjør, at
alle hjelpemidler tas i anvendelse for å opnå den beste
og mest økonomske drift. Særlig gjelder det ved ny
anleggene å gjennemføre fra begynnelsen av den drifts
måte, som medfører den billigste drift, alle forhold tatt
i betraktning: Det kan ikke være tvilsomt at der ved et
par av de nyeste allerede åpnede baner burde være
jorholdt anderledes enn skjedd. Feilene har kostet Staten
mange penger.) Det koster visstnok pengér å gå igang
som et middel til å bringe den ventede utvikling inn i
det rette spor. . ;
De samlede anleggsutgifter i fgrste utbygning er
anslått til: ;
Sum £ 486000
Fordeles disse årsutgifter på den leverte energi i det
forhold som energien anslagsvis er forutsatt å bli levert
i de forskjellige Konsumdistrikter, skulde selvkostende
prisen for hvér levert kWh bli: :
1, For energi levert ved kraftstasjonen: - 0,41 d. pr. KWh
2: — 100 kV transf.st. 0,52 —»—
3. —— 35 —»— -1,21
’ —5—
4, 105 —— 2,06 —»—
Ved full utbygning er disse selvkostendepriser bereg
net å bli noget billigere for postene 3 og 4 nemlig:
3. For energi levert ved 35 kV transf.st 0,92 d. pr. KWh
4. —»>— 10 —— 144 —>—
Disse selvkostendepriser er ved den første utbygning
beregnet under forutsetning av en maksimalbelastning
i kraftstasjonen av 48000 kW og en årlig energipro
duksjon ved kraftstasjonens samleskinner av 153 mill.
kWh, svarende til en årsbelastningsfaktor av - 0,36.
Efter norske forhold er denne belastningsfaktor lav —
den svarer nærmest til almindelige europeiske forhold
og de i Europa sedvanlig anvendte tariffer.
Den i kraftstasjonen installerte maskinkapasitet blir
i Iste utbygning 63000 kW. Ved full utbygning aktes
installert 126 000 kW. Arsbelastningsfaktoren er da an
tatt å bli 0,31, d. v. s. der forutsettes produsert til salg
ca. 237 mill. kWh samt yderligere for salg i en kortere
periode av året 54 til 188 mill. kWh, eventuellt til elek
trokemisk’ eller annet bruk.
C. V.
Kraftanlegget med vannbygningsarbeider ... £ 3420000
Ledningsnett med understasjon ............... > 1789000
. Sum £ 5 209 000
Ärsutgiftene er beregnet til:
Kraftanlegget med vannbygningsarbeider ... .£ 264000
Ledningsnett med understasjoner ............... ”» 222000
62 TEKNISK UKEBLAD Nr. 7 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
