Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 7. 18. februar 1927 - Nye retningslinjer for våre samferdselsmidler til lands, av Otto Kahrs (forts.) - Foreningsefterretninger - N. I. F.s hovedstyre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
annet år, 15 2, tredje år, 10 9, fjerde og femte og 5 2, det
sjette til åttende år vilde antagelig gi brukbare verdier.
Men ved de kunstige, rent fiktive verdiansettelser, lik
susskatten setter på eldre verdier, foreker den disses beskat
ning så sterkt, at den virkelige salgsverdi faktisk betydelig
forminskes, og den har herved sterkt bidratt til å odelegge
det brukte bilmarked og derved fordyret bilholdet ufor
holdsmessig. Skulde det forøvrig nu ikke være pa høi
tid å erkjenne, at også personbiler ikke lenger i sin alminde
lighet er luksus, men nyttige kjøretøier og opheve den så
upopulære og forholdsvis dyre luksusskatt og erstatte den
med en passende veiutbedringsavgift, som vel å merke helt
måtte tilfalle giemedet. På den måte vilde man lett kunne
få betydelig økede inntekter med meget lavere omkost
ninger.
Ennvidere må. biltollsatsene betydelig reduseres. Ingen
ting vilde bidra mere til bilens forøkede utbredelse, idet
det vilde tillate videre senkning av prisen. Det er vel
verdt å legge merke til at det er land- og ikke bybefolk
ningen, som i U. S. A. har hatt den største nytte av person
bilene, som helt har revolusjonert bøndernes livsforhold
og gjort det mulig for dem å opnå de fleste av bylivets
spesielle goder og fordeler uten å opgi sin næring. Det
samme vil vi også komme til å opleve herhjemme, når bilene
blir tilstrekkelig billige, veiene åpne hele året og sammen
hengende overalt. :
Landskolenes overgang fra få klasser til centrale skoler
med fulle årsklasser og alle moderne spesialrum og klasse
og spesiallerere som nu i’de største byer, idet elevene
kjøres med egne skolebilruter, vil vi også komme til å
opleve her, til største gavn for undervisningen og videre
syn for alle elever. — Utviklingen fra luksus over komfort,
behagelighet, det dagligdagse til det uundverlige går hurtig
nu til dags — bare tenk på den elektriske glodelampe —
opfunnet omkring 1880 og luksus for bare 30 år siden,
hvem vil karakterisere denne som luksus idag? — Og bilen
kommer fort efter. I U. S. A. er der nu en bil for høist
hvert 5,5 menneske, og der er f. eks. 3 mill. flere biler
enn telefoner.
Ens hjulfelgbestemmelser for alle kjøretøier over hele
landet og disses strenge overholdelse er også en absolutt
nødvendighet for å bringe vedlikeholdsomkostningene ned.
Og ingen lokale interesser må få stikke sig frem. I det
hele tatt har disse nu alt for meget å si på våre hovedveiers.
og gjennemgangsveiers anlegg, rekkefelge, tracé og utstyr;
her er en gjennemgripende forandring nødvendig. Særlig
cr fylkesgrensene uheldige, å få en vei mellem to fylker
er ofte vanskeligere enn en gjennemgangsvei til Sverige,
Så må bevilgningene konsentreres meget mere enn nu,
særlig Vestlandsfylkene er store syndere her, med Horda
land som en smukk nr. I med over % tusen bygdeveianlegg
samtidig på fylkesbudgettet til bevilgning. Riktignok
bygger man der mange gårdsveier og kaller dem offentlige
bygdeveier, men det er en sannhet, som det ikke nytter
å overse, at få anlegg med store bevilgninger blir både
billigere å bygge og sparer store béløp i rentetap under
anleggene, og for anlegg med statsbidrag bør der derfor
snarest fastsettes rett stramme årlige minimumsbevilg
ninger, f. eks. kr. 120 000 årlig pr. hovedveianlegg, 40 000
pr. bygdeveianlegg og en maksimal byggetid av f. eks.
5 år. Et hovedveisanlegg som Tøsse—Dysvik i Hordaland
med en beregnet byggetid av over 60 år herer virkelig
ingensteds hjemme.
Endelig må veivesenet med tracé, linje, utvidelse, om
legnings- og fremforalt veidekkespørsmål regne nasjonal
økonomisk ikke bare veiokonomisk, og stadig ta trafikkens
besparelser med i betraktning ved siden av sine egne.
Somen , kompensasjon kunde der bli tale om forhøiede
avgifter for hårde veibaner f. eks., begge parter vilde utvil
somt stå sig på det.
For å summere konklusjonen op.
1. Forberedelse under ett av våre samferdselsmidler I
Arbeidsdepartementet med én samferdselsproposisjon, kun
én samferdselskomité i Stortinget og felles behandling
under ett av alle samferdselsbevilgninger i Stortinget.
2. Anvendelse av statslånemidler også til bygning av
gjennemgangsveier for .
A. hurtig å få landet sammenbundet til et hele.
B. åfå avløst en mengde nasjonalekenomisk helt
urimelige jernbahekrav med veler.
3. Omorganisasjon av Ståtsbanene som egen forretning
under fofrretningsméssig ledelse i aktieselskaps form og
helst med størst mulig privat kapitaldeltagelse.
Selskapet overtar som vederlag en passende del av stats
gjelden til selvstendig forretning og amortisasjon.
4. Organisert samarbeide mellem jernbaner, ruteskib og
bilruter med gjennemgående billetter og fraktbrever og
som regel sloifning av alle de mindre jernbane- og damp
skibsstasjoner, hvor disse med fordel kan overføres til
bilrutene. :
5. Hurtigst mulig sammenbinding av hele landet ved
ekstraordinær bygning for lånemidler av de manglende
hovedgjennemgangsveier.
6. Ingen jernbanebygning forend trafikken ér oparbeidet
ved bilruter. ; ”
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. L F.s HOVEDSTYRE. I mygte 21. januar 1927
blev optatt. 26 nye medlemmer. |
Som N. 1. F.s medlem av Norges itidustriforbunds
standardiseringskomite gjenvalgtes ingenigr Magne Nils
sen. ! -
Der blev truffet overenskomst med A/S Inkassobyrået,
Oslo, om inkassering av kontingent for de i Oslo boende
medlemmer, likesom der blev truffet spesielle avtaler med
en rekke avdelinger om arrangement av kontingent
inkassoen. :
- Der referertes 3 tilfeller av misbruk av ingenigrtitelen,
det éne ved et kommunalt kontor her i byen. Hoved
styrets henvendelser i anledning av disse misbruk var
blitt velvillig besvart. ; |
Det besluttedes at yde bidrag til en foredragsreise
for ingenigr J. E. Orvin om jernbetong i husbygning
omkring til en del av N. I. F.s avdelinger.
Som komitemedlemmer til å forberede et almindelig
ingenigrmgte i forbindelse med representantmgtet 1927
valgtes direktgr Bache-Wiig, direktgr A. Tjersland og
ingenigr Ø. Ravner, foruten presidenten og generalsekre
teren. /
Det besluttedes å nedsette en komite -som sammen
med generaldirektgr Fleischer skal utarbeide statutter til
Fleischers fond. Som medlemmer valgtes presidenten,
ingenigr Ferd. Bjerke og ingenigr D. Hald. .
Der blev fremlagt regnskapsutdrag såvel for N. I. F.
som for arbeidsledighetskassen for 1926.
På anmodning fra Nordmandsforbundet opnevntes
ingenigr Hallgrim Thoresen som N. I. ’F.s representant i
innstillingskomiteen for et av Norge—Amerikafondets
stipendier. : | :
Der referertes meddelelse om at N. I. F.s lgnnsråd
hadde valgt direktør fohs. Johannesen til formann og
ingenigr H. Bärnholdt som viceformann.
Der referertes en skrivelse fra Borgermesteren i
Hamar om at Hamar bystyre på møte 16. des. 1926 har
gåt med på hovedstyrets gjentatte andragende om hono
rar -til stadsingeniøren i Hamar for ledelse av arbeidet
med reguleringsplanens utsettelse i Marken. Takkeskri
velse fra Hamar avdeling referertes.
Der referertes brev fra stadsingeniør Walter Klausen,
Kongsberg, hvori han tar til orde for oprettelse av egne
bråndehefstillinger i flere norske byer, bilagt med et
foredrag om temaet. Da denne sak for tiden behandles
av Norske kommunale ingenigrveseners forening enedes
man om at avvente resultatet av denne behandling, før
man tar standpunkt til hr. Klausens henvendelse.
Det besluttedes efter forslag av lønnsrådet å rette
en henvendelse til Handelsdepantementet angående lønns
forholdene for patentstyrets ingenigrer.
Der behandledes dessuten en del indre forenings
anliggender og lennssaker.
18. februar 1927 TEKNISK UKEBLAD 69
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
