Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 8. 25. februar 1927 - Utdannelsen av våre ingeniører, av T. Thesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN POL
YTEKNISKE FORENING
REDAKTOR: THV. HOLMBOE, INGENIOR, M. N. I. F
.
74 ÅRGANG 25. FEBRUAR 1927
lllllllllIlllllIllIIHIlIIIIIIIIIIllllllllIHI-IIIII"lllIIIIIIIIlllllllllllllIIIIIIIIIHIIllllIlllllI’IIIIIIIIIIIIIIIII INNH O LD
Utdannelsen av våre ingeniører. — Maskindirektøren og jernbanebygningen, — Bekjent norsk-amerikaner ded. — N%Je retningslinjer for våre sam
ferdselsmidler til lands. — Litteratur. — Mindre meddelelser. — Foreningsefterretninger, — Notiser. * : |
KUNELA AERMaNLTDENTERAET AHRLa AAET UAAERLENEENATRENAHU ED AAAFRMERTENAAERENAEHAAAAAEEMTARIA S ARDEAAA6OEEREDAA00HRLNEET umÄ EEDRTTELHALERRRRERSODEET HERERL AA EITE ABERAER EETRRKAAAAADENDELLDEREDDER AAEEAIRERAAAEEMAAEERAOEEMaRU ARERLERARROENAER
UTDANNELSEN AV
Der har fra tid til annen hevet sig røster for, at vi
skulde søke å gi våre ingeniører en utdannelse som skulde
ligge nærmere også andre grener av det praktiske liv
enn det rent tekniske produksjonsliv. Således har der
vært klaget over at ingenigrene har for lite kjennskap
til omsettningslivet eller det som mange ynder å kalle
næringslivet. Ingeniørene som fremskaffer produktene
burde, mener mange, også ha full greie på hvorledes
disse produkter gjennem omsetningen kommer i forbru
kernes hender. Bladet «Forretningsliv> gav i en artikkel
i hgst i en tilspisset form uttrykk for dette og benyttet
anledningen til et angrep på vår hgiskole.
Det har også vært sagt at man gjennem undervis
ningen burde bringe de unge ingeniører i nærmere kon
takt med det levende arbeidsliv innen selve produk
sjonen. Jeg har således tidligere tillatt mig å peke på
at der ved Høiskolen burde oprettes en lærestol i
arbeidsledelse, hvor studentene kunde lære arbeidslivets
sociale sider å kjenne og så vidt mulig dyktiggjøre sig
for arbeidslederens vanskelige stilling.
Hvergang denslags nevnes er der mange som er enig
i det. Neppe nogen er helt uenige. De fleste mener at
noget sådant burde gjøres. Men den almindeligste inn
vending er at det vil føre til en forlenget studietid, og
det har vi på ingen måte råd til. ! :
De fleste ingeniører reagerer kanskje mest fordi de i
disse meningsytringer ser eller tror å se et angrep på
vår høieste tekniske læreanstalt. Og så slår de ring
om alma mater på en måte som kun kan tjene dem til
ære. Hittil har enhver antydning om endringer i utdan
nelsen i nevnte retning derfor løpet ut i sandet.
Jeg er av dem som mener at det ikke bare er ønskelig
men likefrem en nødvendig følge av utviklingen ’at vi
herefter sørger for at våre ingeniører gjennem under
visningen både får bedre greie på det praktiske arbeids
liv innen produksjonen og får lære å kjenne lovene for
omsetningen av de produkter de fremstiller til men
neskenes nytte. - .
Men jeg mener at dette kan nåes uten å forlenge
studietiden og uten på nogen måte å rokke ved grunn
pillene i Hgiskolens opbygning eller sprenge den allerede
sterkt belastede undervisningsplan, Jeg mener i korthet
at man kan legge den merkanitile utdannelse i forutdan
helsen, før Høiskolen og at man derved samtidig får
anledning til å utta et merkantilt fag av Høiskolens
undervisningsplan for så i dets sted å skyte inn det
absolutt nødvendige fag om arbeidsledelse.
Det har alltid likesom vært betraktet som en selv
følgelig ting i dette land at ingen akademisk utdannelse
kan opnåes uten gjennem den ordinære artium. Det har
vært anset som et faktum som så å si har ligget utenfor
enhver diskusjon. Og for det tekniske studium er real
artium lagt til grunn. Til de unge menn er 19 år følger
VÅRE INGENIØRER
de altså i sin utdannelse med alle de andre som har
bruk for realartium til sin videre utdannelse. De har til
denne alder, da den store procent av ikke studerende
ungdom allerede er gått inn i erhvervslivet, i virkelig
heten ikke skaffet sig noget av det som skal bli det
egentlige grunnlag for deres virksomhet i livet.. De har
erhvervet sig en rekke almene kunnskaper som selvføl
gelig er utmerket å ha. Ti ingen kan vel stige for hgit
på sin vandring mot parnasset.: Men spørmålet er om
ikke endel av disse almenkunnskaper kunde erstattes med
praktisk viden som ’gjorde dem bedre rustet til den
hårde kamp om brødet. :
Det har vært sagt og det har vært brukt som et
wvektig argument at de merkantile kunnskaper og kunn
skapen om arbeidsledelsens sociale sider — det er da
noget, de kan erhverve sig bakefter når de er ferdig med
sitt studium. Men jeg spør om det ikke vilde være bedre
at studiet netop gav dem det de hadde bruk for. Og så
kunde tiden bakefter av hver enkelt anvendes til å utdype
sim ånd i de retninger hans anlegg og hans interesser
kalte på ham. Jeg er ialfall ikke i tvil om hvad jeg
vilde velge.
Nu tror man kanskje at jeg med dette sikter. itil en
omlegning av artiumsundervisningen. Men selv om der
nok kunne vere ting ved dem som kunde gjøres mere
praktisk så mener jeg ikke det. Artium har sin plass
innenfor den store utdannelses ramme, og vi kan ikke
gi oss til å legge om antiumsundervisningen bare for
ingeniørenes skyld. Det jeg mener er at der må åpnes
adgang til Høiskolen også gjennem en merkantil utdan
nelse tilknyttet prøver som for artium i matematikk
(med diskriptiv geometri) og fysikk.
Efter å ha gjennemgått middelskoleeksamen med full
fagkreds foreslår jeg at man skal kunne komme inn på
Hygiskolen ved å gjennemgå og ta eksamen |ved et av
våre handelsgymnasier og derpå avlegge artiumsprgve
eller likestillet prøve ved Høiskolen i nevnte realfag.
Våre handelsøymnasier er 2-årige. Det tredje år kan
brukes til spesialstudium nettop i matematikk og fysikk.
Det vilde visstnok ikke være vanskelig å ordne med
denne undervisning. I Trondhjem har vi jo den spesielle
fordel at den kunde utfgres av folk som er tilknyttet
Høiskolen og derfor nettop kjenner ingeniørenes behov
i de enkelte fag. Om det offentlige ikke vilde ta sig av
dette spesielle kursus så vilde det ialfall for tiden ikke
vere vanskelig å ordne dette ad privat vei når det først
var på det rene at disse prøver
i forbindelse med han
delsgymnasiet førte til den akademiske grad som åpner
Høiskolens porter. ; ! D
For nærmere å klargjøre utdannelsen hitsetter jeg
undenvisningsplanen med timefordeling for Trondhjems
handelsgymnasium. Den ser således ut:
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
