Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 8. 25. februar 1927 - Utdannelsen av våre ingeniører, av T. Thesen - Maskindirektøren og jernbanebygningen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I førrige nr. av T. U. fremkom hr. maskindirektør
Hoff med et lengere innlegg som var foranlediget ved
en bemerkning iav redaksjonen om vår nyere jernbane
bygning :| T. U. nr. 4. - ;
Det kan naturligvis i denne forbindelse ha sin in
teresse, nu så mange år efter at de av hr. Hoff omtalte
jernbaneanlegg blev besluttet, å gjenkalle i erindringen
hvorledes myndighetene dengang, under sine betraktnin
ger om stigningsforholdene kom til det resultat at de
mindrestigninger overalt burde foretrekkes.
Men disse velkjente almindelige betnaktninger over
fordelene ved de mindre stigninger, — mindre slitasje
på materiellet, muligheten for kjørsel av leilighetsvis
større tog m. v. — betraktninger som kan gjøres ved
ethvert baneanlegg, er intet bevis for at man ved de
omhandlede baner — Raumabanen og banen over
Meheia — nettop har truffet det riktige i økonomisk
henseende. Det vilde kreve inngående driftsøkonomiske
beregninger basent på de påregnelige trafikkforhold.
Jo størnre trafikkforhold, jo mere lønner det sig selv
sagt å nedlegge i et anlegg. Men under så svak trafikk
som vi har og vel i en overskuelig fremtid må regne
med å ha på de fleste av våre baner, kan det neppe
være tvilsomt at man har overvurdert berettigelsen
av
de svakere stigninger, hvor disse må kjøpes ved store
økonomiske ofre. Virkelig grundige trafikkgkonomiske
beregninger vilde kanskje i mange tilfelle vise at det
vilde lønne sig bedre å kjøre med hjelpelokomotiv eller
opsette dubleringstog, enn å bygge banene slik at dette
under alle forhold skal kunne undgåes. i
MASKINDIREKTØREN OG JERNBANEBYGNINGEN
- Ved de heromhandlede to baneanlegg har myndig
hetene ikke turdet basere anleggene på den elektriske
drifts ubestridelige fordeler i disse henseender, til tross
for at elektrisk drift jo har vænt aktuell og dens på
litelighet prøvet og anerkjent ute i de store land lenge
för de her omhandlede baners tracé blev endelig fastlagt.
Den komite som Arbeidsdepartementet i 1920 nedsatte
for å revidere «prinsippene for vår jernbanebygning>
(komiteens sammensetning: distriktschefene Poppe og
Saxegaard, overbestyrer Fasting, veidirektør Baalsrud,
direktør Barth og gårdbruker T. Holtsmark) har i sin
innstilling (1921) viet den elektriske drift en nærmere
behandling. Komiteen var ’av den mening at våre jern
baner burde elektriseres så hurtig som Statens gkonomi
tillater det, og at nye baner burde elektriseres
fra be
gynnelsen av, så man kunde nyttiggjgre sig elektrisi
tetens store og übestridelige fordeler ved banens byg
ning. I et særiskilt avsnitt av sin innstilling behandler
komiteen de av hr. Hoff omtalte banestrekninger og
påviser, at der ved en tracé bygget med elektrisk drift
for gie kunde ha vert opnådd ganske betydelige bespa
relser i -anleggsomkostningene. For den interesserte
almenhet stiller det sig ialfall uforståelig at transport
evnen på baner som Sørlandsbanen eller Raumabanen
skulde behøve å være så meget bedre enn f. eks. en
strekning som Oslo—Bryn med 25 / stigning eller en
Løtsehbergbane med 27—28*/w stigning. æ
- Efter alt hvad der foreligger om disse spørsmål både
herhjemme og ute+i de land hvor man er kommet lengere
med elektrisk jernbanedrift, må det være berettiget å
Fag Antall timer pr. gkc
1. klasse 2. klasse
Sum pr. uke 42 42 timer
Når hertil kommer hjemmearbeide vil man forstå at
her arbeides både målbavisst
og intenst og at det ikke
blir nogen liten fylde av kunnskaper handelsgymnasienes
elever møter op med. Og fremfor artianerne har de
den veldige fordel at de efter avlagt prgve kan tre uti
kampen om brgdet, om de vil.
Legges nu hertil et kursus med artiumspensum-i
matematikk og fysikk skulde jeg tro at vi fikk unge
menn som var vel rustet til å gå inn på Høiskolen. Og
så kan vi av Høiskolens undervisningsplan
ta bort bok
holdeniet og der sette arbeidsledelsen i stedet. Da der
naturligvis vil vere mange som velger den gamle iei til
Høiskolen fikk man vel beholde bokholderi men som
valgfritt fag. | | .
- Jeg er ikke i tvil om at hadde vi denne kombinerte
utdannelse at merkantile ingenigrer eller om man vil,
tekniske merkantilister (for dem som velger handels
veien), så mvilde mange av oss ikke ve&ere i tvil om hvor
vi nu skulde sende våre sgnner. For denne vei åpner
utvilsomt et langt videre felt for ingenigrenes virksomhet.
Men den gjør noget større og mere. Ved at den skaffer
ingeniørene inn i nye grener av næringslivet tilføres
dette teknisk innsikt og teknisk initiativ. Men teknisk
innsikt og teknisk initiativ er betingelsen for tekniske
fremskritt. Og vi vet vel alle hvilken rolle de ’tekniske
fremskritt spiller i ’all fremgang i verden og dermed og
så iI meneskenes lykke. — :
— Det var ikke fortidlig om der blev knyttet et direkte
bånd mellem produksjon og omsetning allerede i ung
dommens sinn, og om dette fikk et praktisk utslag deri
at teknikkens og handelens menn sgkte hverandre i bedre
samarbeide enn før. Ingen vilde tape på det. Erhvervs
livet vilde vinne på det og dermed også alle vi som
er erhvervslivets menn. Og vår itekniske høiskole wvilde
få gket betydning fordi den sendte sine disipler ut i en
videre krets. . | |
Jeg ber om at dette mitt forslag må bli tatt under
overveielse av dem som har med vårt undervisningsvesen
å gjøre og av kolleger innen vår stand som arbeider med
ingenigrenes opgaver i vårt næringsliv og i arbeidet for
å dyktiggjøre oss i den internasjonale konkurranse. -
T
. Thesen.
Håndelslæretfsm An — Å 1
Handelsiettjrn 432 4 00n eee O 2;
StatsøkonomlA La een
el EE 2
Handelsregnims — = K Å 4
Bokholderi og kontorarbeide ......... 4 6
Vårekunmskap 00 kjemt 441410 150 23 2
Fysikk = ooserssesresesseserseesnesrsresr
rrrr D 2
Geografi, serlig handelsgeografi ...... 2 2
Hisforie, særlig handelshistorie ...... 2 1
Nokske an e eee L 3
Bransk Æn
UESA ED D 4
Engelskies e L S L I 3
Russisk (valgfritt) oossmmsssosssssresseensn 2 2
Spansk (valgfritt) Ls T 2 2
Handelskorrenspondanse - .110 1 1
Skmnvningre ko ne en nn n] 0
Maskinskrivnine eE
F 1 0
Hintiøskmntt o an ne e nrn D — 2 2
72 TEKNISK UKEBLAD Nr; 8 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
