Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 8. 25. februar 1927 - Nye retningslinjer for våre samferdselsmidler til lands, av Otto Kahrs - Brevkasse - Litteratur - Anmeldelse: Sieverts kabelverk: Håndbok i blykabelmontage, av C. B. B.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
myndighetenes side og i fornødent fall bør den nye
motorlovs $ 21 7de ledd, komme til anvendelse.
3) Før der meddeles koncesjon på en bilrute som
kan tenkes å komme i konkurranse med jernbanene bør
fylkesveistyret gi vedkommende distriktschef adgang til
å uttale sig. (Bestemmelse herom er ikke inntatt i loven
— men vedkommende stortingskomite har hevdet dette
som Æn forutsetning)-.
4) Hvis der er uenighet mellem fylkesveistyret og
jernbanen bør det — eventuelt ved en forandning av
loven — gis adgang til å innanke spgrsmålet for Ar
beidsdepartementet- før koncesjon meddeles. E
5) Ved meddelelse av koncesjon på drift av lokalruter
i konkurranse med jernbanen må man være opmerksom
på at dette i flere tilfelle vil måtte medføre en forhøielse
av takstene for månedsbillettene — og en innskrenkning
i lokaltogenes antall. . -
Veidirektør A. Baalsrud
var enig i det meste av hvad både foredragsholderen og
trafikkchef Lgken hadde uttalt. Foredragsholderen så
meget lyst på alt som går inn under biltrafikken, men det
blir et spørsmål om trafikken kan skyte den vekst han
ønsker. Hvad det gjelder er, ikke å få frem -bilene på
jernbanens bekostning, men å få en planmessig ordning
av det hele på den for landet billigste måte. — Med
hensyn til biltrafikken så høres ofte denne kalt for luksus,
og manspgr sig selv om utviklingen her er sund. An
gående den private biltrafikk så kan det vel sies at denne
delvis kan karakteriseres som luksus, men det er med.
den som med kaffe og sukker, menneskene er vant til
det og vil ha det slik, slik er nu engang menneskene
og slik vil det alltid være.
Angående våre bilruter, hvorav vi har oa. 500, er
forholdet imidlertid et helt annet, idet de er til for å til
fredsstille vår landbefolknings behov og likeledes arbei
der for turisttrafikken om sommeren. De er derfor blitt
inntektsgivende næringsveier og her kan det ikke være
tale om luksus. Staten hjelper også til her. Disse ruter
er for de små distrikter hvad jernbanen er for de store,
og det er av største betydning at de ophjelpes. Vanske
ligheten ved vårt land er at det henger så dårlig sam
men både materielt og åndelig, hvorigjennem vilkårene
for samarbeide vanskeliggjøres. Vi ber imidlertid nu
være kommet så langt at ordet luksus i forbindelse med
automobiltrafikk må tilhøre et tilbakelagt stadium.
Med hensyn til konkurransen mellem biler og jern
banen må wi bemerke hvordan dette forhold har utviklet
sig i utlandet. I Amerika er f. eks. jernbanemennene
kommet til det resultat at privatbilene er jernbanenes
slemmeste konkurrenter. Rutebilene er iså henseende
ikke så farlige. Det viser sig således .at de store jern
baner går sin gang som tidligere, og 1926 synes endog
å være et rekondår trafikkmessig set. Dette tyder på
at der skulde kunne skaffes en god ordning også hos
oss. I England er avstandene kortere, og konkurransen
blir derfor her sterkere og konkurranseforholdet mere
komplisert. Hvor der er direkte konkurranse, mener jern
banemennene at bilene må holde høiere takster av hensyn
til de store kapitaler som er nedlagt i jernbanene. I
Schweiz er forholdet nogenlunde paralellt. I ’alle land
viser det sig at en regulering er nødvendig, og også
mellem bilene må der regulering til, idet man derved i
det lange Igp vil få den billigste trafikk. De konkur
rerende må likeledes slå sig sammen og danne stgrre
enheter.
Den dypeste årsak til de nuværende trafikkvanskelig
heter ligger i den almindelge depresjon, men dette er
kun et forbigående fenomen. Imidlertid er der en annen
årsak som kanskje er vanskeligere å komme forbi, nemlig
at väre fordringer nu er blitt større enn vi makter å
opfylle dem. Tidligere, når vi tenker tilbake på 90-
årenes veibygning og den ånd som da hersket var paro
len å anvende den aller stgrste forsiktighet, men denne
forsiktighet smaker oss ikke. Vi må her ta rev i seilene
og noget er i de senere år opnådd, men ennu er meget
igjen. | : | .
Det som har gjort at vår kommunikasjonspolitikk
er
kommet på aviwveie er den behandlingsmåte våre projekter
får. Det er ’de såkalte fagfolk som Iaver overslagene og
det er de såkalte legfolk eller politikkere som bestemmer
hvilket av overslagene skal legges til grunn. Der finnes
intet samarbeide mellem disse to kategorier. Administra
sjonen er for tungvint og nettop på dette punkt bgr man
studere det amerikanske system med dets stgrre sam
arbeide mellem projekterende fagmenn og bevilgende
myndigheter. - å
Taleren omtalte tilslutt den store veiplan, idet han
meddelte ’at denne var forlangt av Stortinget for flere
år siden. Taleren karakteriserte den som en samling av
alle fylkers. veiplaner. Det er derfor, uttalte han, kun en
noget forandret. måte å anskue saken på. Nogen endring
i arbeidet vil den ikke medføre, men tar kun sikte på
å gi en bedre oversikt over de forskjellige veiplaner og
få en sammenhengende plan for de forskjellige lands
deler. å .
Major Hj. Johansen:
- Da jeg leste om veiplanen blev jeg forbauset over de
voldsomme belgp som skulde anvendes til dens realisa
sjon. Hvordan skal disse store beløp skaffes? Vi har
gjeld nok fra før. Hvordan er finansplanens gjennem:
førelse tenkt, og likeledes på hvor lang tid er planen
tenkt gjennemført? !
Veidirektør Baalsrud:
Antagelig wil planen kunne realiseres i Igpet av 100
å 150 år, forhåpentlig på kortere tid, men det er å frykte
at såpass lang tid vil medgå. Vi har stor gjeld, og vi
har derfor all grunn til å vere forsiktige men vi må
erindre at der ikke kan anvendes kapital bedre enn til
veibygning, som er sikkert rentebærende og som dertil
gjør distriktene bedre økonomisk stillet.
BREVKASSE
TEKNISK MUSEUM
Herr redaktør!
I Trondhjems Adresseavis for 27. f. m. er meddelt, at
Trolla bruk har bestilt en ny turbin på 250 HK som skal
erstatte den 100 HK som man for tiden bruker. Trolla
bruks kraftanlegg er det eldste elektriske anlegg i landet,
eidie enn Laugstol kraftanlegg ved Skien, idet dette blev
åpnet i 1884 efterat Trolla bruk allerede hadde vært i drift
et par måneder. Den gamle turbin er således veltjent, da
den har gått i 42 år. :
Jeg tillater mig å foreslå, at den gamle turbin sikres
for det tekniske museum her i landet.
LITTERATUR
Ærbødigst
H. Sørbye
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes gjen
nem «Teknisk ukeblad», telefon 20701. ;
BOKANMELDELSER
Sieverts kabelverk: Håndbok i blykabelmontage.
A/B H. Klemmings forlag, Stockholm. ;
Efter en innledende beskrivelse av blykabelens kon
struktive opbygning gis en utførlig illustrert fremstilling
av fremgangsmåten ved nedlegning og skjgtning av bly
kabel med omtale av de forskjellige typer av kabelmuffer
og det verktgi som kommer til anvendelse. — Skjønt
boken vesentlig er beregnet for kabelmontgrer kan der:
også av ingenigrer leses medgodt utbytte. C. B. B,
76 TEKNISK UKEBLAD Nr. 8 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
