Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 9. 4. mars 1927 - Undergrunnsbanen i Oslo - Veivesenets overingeniørmøte 21.—26. februar 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
fri luft pr. min. remdrevet fra’ to 80- HK elektriske motorer.
Dessuten en installert en borhvessemaskin
med oljefyrt
esse og en ventilator, remdrevet fra en 20 HK elektrisk
motor, med en beregnet ydelse av 120 m? luft pr. min.
ved 200 mm vannsøiletrykk. I hver av sjaktene er for
opheisning av masser installert to friksjonsheiser (Pay &
Brincks model 13 B), hver drevet av en 15 HK direkte koblet
elektrisk motor. For oppumpning av vann fra tunnelen er
i Slottsparken, hvor man har lavpunktet for tunnelen,
installert 3 direkte koblede centrifugalpumper a 20, 10 og 2
sekundliter. Den samlede maskinelle installeringfor fjell
tunnelen utgjør 275 HK. S .
Ved hver”sjakt. er i tunnelbunnen innbygget fylle
kasser, hvorfra massen tappes direkte i selvtommende
heisebøtter som -på toppen av siloen tippes i en beholder,
hvorfra atter massen tømmes direkte i lastebiler. For
kontroll med de uttransporterte masser er ved hver silo
installert 10 tons vognvekter. Bilene veier ca. 3,5 t, laster
3 a 4 t, og er selvtømmende. Tilsammen utkjøres pr. dag
fra begge sjakter 450 a 500- t. Fjellet, hovedsakelig ler
skifer, har en spesifikk vekt av ca. 2,8. .
Arbeidsfremgangen er felgende:. Fra den gamle tunnel
stuff km 7,2 og.:opover sprenges for dabbeltsport profil
en bunnstoll av ca. 5 m? tverrsnitt langs heire tunnelvegg
og langs venstre vegg en stoll hvis tverrsnitt varierer noget
efter fjellets beskaffenhet, men i almindelighet er ca. 12
m?, Førstnevnte, der nærmest er en opfarings- (under
søkelses-) stoll drives 40’a 50 m foran den annen. I opfarings
stollen legges foruten transportspor (også for masser fra
den annen stoll) ledningene for komprimert luft og ventila
sjonsrerene. Ca. 100 m bak.stuffen i den 12 m? stoll fore
tas nedstrossing av taket og utsprengning så langt
.til
siden for midtlinjen at man.får plass for opførelse av midt
veggen. .Når denne med-. utkragede vederlager er stept
og herdnet og således skåffer den fornødne støtte for taket,
blir resten av profilet utsprengt. Man er pr. ?/,, nådd ca.
200 m frem med stollen i høirevegg. -
Paralelltunnelen
*for-nedgående
-spor angripes fra den
allerede ferdige tunnel gjennem 7 tverrslag. Der sprenges
forst en bunnstoll i full tunnelbredde og med ca. 3 m heide.
Efterpå strosses taket ned. Ved denne arbeidsmåte opnåes
at påkjenningen på det overliggende fjell.blir minst mulig,
og man får et regelmessigere profil i tunnelhvelvet, hvilket
foruten å gi et minimum av. renskningsarbeide gir minst
masse for den senere utmuring. Til boringen anvendes
mest lette selvroterende borhammere og i bunnstollen
liggemaskiner, selvmatende maskiner uten rotasjon. For
forstnevnte anvendes korsformede borskjer og for sist
nevnte almindelige stjernebor (6 skjær)., I bunnstollen
anvendes ladninger på i. gjennemsnitt 0,5 kg dynamitt
pr. borhull av ca. 1,5 m lengde. For liggere i bunnen med
fritt utslag kan ladningen økes til %, kg. I strosshullene
nærmest taket anvendes i maks. 0,3 kg pr. ca. 1,5 m bor
hulllengde. Norsk sprengstoffindustri A/S har spesielt for
dette
-tunnelarbeide- fabrikert en ekstra gummidynamitt
(glycoldynamitt) som ferst fryser ved — 15” C., således
at optining undgåes, hvilket selvfolgelig har sin store
ekonomiske betydning ved et så betydelig dynamittfor
bruk somher, ca. 600 kg pr. uke motsvarende 12—15 kg
pr. 1. m enkeitsporet tunnelprofil (24 m?). Pr. /. er fra
dette -tunnelparti utsprengt 40 000 t. sten. Der arbeider
REFERAT FRA FORHANDLINGENE
Veivedlikeholdsutgifter..
Fra samtlige fylker forelå oversikter -over veivedlike
holdets kosténde for året 1924—25.
—— Ayvdelingsingeniør TAhor Larsen forklarte
de nærmere
enkeltheter og sammenlignet utgiftene med de opgaver
som foreligger for hvert 5te år fra og med 1905. Ut
giftene varierte overordentlig sterkt, eksempelvis i siste
årsopgave fra 88 kr. pr. gjennemsnitlig km hovedvei i
VEIVESENETS OVERINGENIØRMØTE 21.—26. FEBRUAR 1927
Finnmark fylke til 2457 kr. pr. km bygdevei i Akershus.
I de siste år er utgiftene i enkelte fylker gått! emdel
ned, men i de fleste fylker er de gått noget op. De
samlede vedlikeholdsutgifter for hele landet var i bud
gettåret 1924—25 ca. 16,4 mill. kr. Som helhet betraktet
er utgiftene mindre enn ventet og langt mindre enn
trafikken har øket. Naturalarbeidet er i stadig av
tagérde. S |
for
-tiden på 3.-seksjon €a. 90 -mann- fordelt på to skift.
Arbeidstiden er fra 64 morgen til 114 aften med % times
hvil på hvert skift og % times ophold -mellem skiftene
for ventilasjon efter skytningen, hvorved der blir 8 og
716time respektive på første og annet skift. Det vesent
ligste arbeide utføres på akkord.. . —— ! |
På 4. seksjon, hvor ingenior Halfdan Greve er arbeids-
leder, sattes arbeidet igang i midten av mai og er hittil A
vesentlig drevet. på stykket østenfor Drammensveien i
en lengde av 65 m. Her er nu i åpen skjering og på vanlig : Å
måte uttatt ca. 3600 m” fast fjell og ca. 4300 m? jord. Meste- &
parten av jord er med hester utkjort direkte efter skråplan - 3
ca. 1:4,5. ’Alt utsprerngt fjell blev tatt op med almin- ;
delige svingkraner. Gjennem jord, hvor sidemurene må
opta betydeligere jordtrykk, er hver av disse ført ned på
fjell ved hjelp av to spundtvegger i en avstand av 3,5 m,
utfort av H-bjelker D N Pnr. 24 i 1,25 m avstand med -
utforing av horisontaltliggende 3” plankestubber og inn
byrdes avstivet. Såsnart murene var ferdig blev de mellem
disse gjensatte jordmasser fjernet og op til planum erstattet
med stenfylling og mager betong. Derefter fulgte over- 7
dekkning med. H-bjelker DN P nr. 50 i 1,4 m avständ i . &
midten understøttet av vertikale H-bjelker. 1 fjellskjæ >
ring hvor sidemurer ikke er opfert er takbjelkenes ender Så
oplagt på jernsøiler
HD N P nr. 30 som delvis atter står
på to langsgående fordelingsbjelker H D N P nr. 38 eller - > z
direkte på fjell. :Alt jernverk er så innstept i betong
1 :.3 : 5.
Hvor. sporsløifen skal innlegges og midtveggen faller bort E
er takbjelkene betydelig sverere, differdinger nr. 85. ”
Foruten en dyprenne med meget blet lere ved pel
3,5, hvor der måtte ekstra spundtes, hadde man i dyp
rennen ved pel oet serlig vanskelig punkt med Drammens- -
veien med sin tunge lastebiltrafikk på den ene side og den S
dobbelte sporveislinje i Stortingsgaten på ;den annen, å
hvilket sterkt øket det allerede før betydelige trykk fra Å
den bløte lere på spundtveggene, hvorav den ene ikke stod
mere enn 0,5 m fra sporveisskinnen. Rundskift blev der =
anvendt i 4 døgn og faren var”overstått. ;
Linjepartiet var ferdig
i begyndelsen av desember og
Drammensveien- blev -kort derefter ’midlertidig forlagt øst- Å
over på det ferdige tunnelparti og arbeidet fortsettes nu -
vestover. Arbeidsstyrken har veret ca. 70 mann og ca. 20 å
beitekjørere arbeidende |på to.skift. Ar beidet har foregått : ’ ”
uten uheld. . . 2
- Antagelig det vanskeligste og iethvertfall interessan- f
teste avsnitt av det hele tunnelanlegg, den ca. 70 m brede ———
dyprenne i Slottsparken pel 13 — pel 20, faller innen denne Å
seksjon. Her er nu arbeidsplassen inngjerdet og arbei- -
det langt fremskerdet. Planen for selve arbeidets ut- CÅ
førelse er heller ikke endelig vedtatt, men en løsning, A:
hvorefter man skulle ferdigbygge en ca. 70 m lang sek- ”
sjon av den dobbeltsporte tunnel (med gjennembrudt -
bunn) oppe på baken og så bl. a. ved hjelp av press
luft og gravning (sprengning ved enderne) senke seksjonen a
gjennem.de bløte lermasser ned på plass, synes åha størst - å
sannsynlighet for .sig. ! Å
Foranstående data og illustrasjonene skyldes foruten
de nevnte herrer også direktør Bernhoft og ingeniør
Haukelid. - v
86 TEKNISK UKEBLAD Nr. 9 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
