Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 9. 4. mars 1927 - Veivesenets overingeniørmøte 21.—26. februar 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gjennemgangsveienes vedlikehold.
I henhold til Stortingets beslutning forrige år om
dette vedlikeholds utførelse- ved automobilavgiftene er
der av samtlige overingeniører utarbeidet planer for hvor
ledes dette, vedlikehold tenkes ordnet. Disse planer inne
holder mange verdifulle oplysninger, og er visstnok den
første virkelige ojversikt som foreligger i vårt land. Over
ingeniør Nicolaisen redegjorde for disse planer hvad selve
arbeidsdriften angår. I den påfølgende inngående disku
sjon kom man mærmest til at det nye vedlikehold må
støtte sig til det vi nu har, således at de påtenkte for
bedringer innføres litt efter litt uten plutselig system
skifte. Forholdet mellem hester og maskinkraft blev
inngående drøftet, og der var overveiende stemning for
at hester mest mulig anvendes i de distrikter hvor land
befolkningen har interesse av å utfgre kjøringen. Man
er dog opmerksom på at maskinkraft, særlig til snebrøit
ning, undér visse forhold er særdeles verdifull og derfor
ikke kan settes ut av betraktning. Det vanskeligste punkt
ér vintervedlikeholdet. Dette tenkes for de største veiers
vedkommende utført efter de nyere metoder, men for de
øvrige veier må man i stor utstrekning bruke de metoder
som hittil har vært anvendt. — Men hensyn til tids
punktet for den nye ordnings ikraftreden blev fremholdt
at der om mulig for hvert fylke bør kunne velges mellem
enten 1. januar eller 1. juli 1928.
Om regnskapsvesenet for dette vedlikehold redegjorde
avdelingsingeniør Larsen som hadde utarbeidet forslag.
Dette gikk ut på en meget enkel oversikts-rapport som
2 ganger årlig sendes Veidirektøren. Den må inneholde
de forholdsvis få obligatoriske oplysninger som er nød
vendige for budgett-revisjonen. En mere inngående rap
port der som frivillig foranstaltning tenkes benyttet i de
fylker som har et mere fremskredet vedlikehold. Alle
var opmerksom på at omhyggelig regnskapsfgrsel er en
ngdvendig forutsetning for godt og billig arbeidé, mer
man enedes dog nærmest om forelgbig å tilråde den
største fonsiktighet, da markingeniørene ellerede er sterkt
belastet med regnskapsarbeide. Nærmere herom neden
for. - ;
Med: hensyn til fordelingen av bilavgiftene mellem
fylkene kom man til det resultat, at der må sgkes til
veiebragt opgave- også over trafikkmengden på de for
skjellige weier. ;
Veivokterne blev inngående diskutert og sammenlignet
med andre systemer for vedlikehold. Alt efter forholdene
tenkes arbeidslag i nogen utstrekning å erstatte vei
voktere, men som helhet betraktet fant de fleste at
veivoktersystemet ennu er det beste. — Spgrsmålet om
anvendelse av entreprenører blev også drøftet. I de
former som det hittil har jvært anvendt fant man gjen
nemgående å måtte forkaste det. Det ansees dog ikke
utelukket at der for de mere fremskredne distrikter kan
finnes en form ’som kan være brukbar. .
— Mange andre viktige detaljer vedkommende’ veived
likeholdet, således spørsmålet om grustak, prøvning o.5.V.
blev behandlet efiter redegjgrelse av avdelingsingeniørene
Keim og Børseth. VWVeivisere m. v. blev drøftet i felles
mgte med Kongelig norsk automobilklub og Norges
automobilforbund. |
Spørsmålet om en hurtigere og således billigere vei
bygning blev innledet av veidirektør Baalsrud, hvis op
fatning herom finnes i siste veibudgett i ajvsnittet om
«veiplanen» samt i «Meddelelser fra Veidirektøren>» nr. 1
for 1927.
Denne opfatning går i hovedtrekk ut på, at for den
veldige veibygning som igjenstår i vårt land bør det
Overveies hvorvidt det skulde vere mulig med de samme
midler å bygge kanskje % hurtigere. Dette skulde skje
ved å anvende noget sterkere stigninger, et beskjednere
veidekke, tildels enkel kjørebredde med møteplasser og
ved å benyltte partier av gamle veier i stor utstrekning
—
alt i alt ved å benytte den fra Amerika kjente «progres
sive veibygning», idet det overlates til fremtiden når
trafikken krever det å foreta fornødne utbedringer. Dette
tema blev inngående diskutert, likesom spønsmålet blev
behandlet av en komite.’ Som resultat kan det visstnok
anføres som møltets mening, at man i nogen utstrekning,
men med stor forsiktighet og med hensyntagen til frem
tiden må kunne tillate sig å gjøre sådanne innskrenk
ninger som ovenfor nevnt. -
Veivenesets og særlig overingeniørenes forhold til de
nettop ansdtte automobilsakkyndige blev derefter om
handlet med innledning av ’overingeniør Munch, under
nærvær av lederne av de sakkyndige i Oslo og Akershus
fylker. Den bilsakkyndige i Akershus, kaptein Sem-
Jacobsen, fremla en detaljert oversikt. Som resultat av
diskusjonen kan anføres at både overingeniørene og de
sakkyndige antar at samarbeide vil kunne etableres uten
vanskeligheter og nogenlunde i den utstrekning som i
sin tid blev forutsatt ved automobillovens behandling.
Det punkt som særlig blev diskutert var muligheten
for en kontroll av automobilrutene, således at disse kan
komme til å by de reisende stgrst mulig sikkerhet.
Frigivelse av enhver dimensjonstvang for luftringer
blev innledet av ingenigr Stampe og diskutert sammen
med de ovenfor nevnte sakkyndige. Det blev herunder
fremholdt, at de bilkjørende selv har fått den opfatning
at det er ulønnsomt for dem å bruke for små dimen
sjoner på sine ringer, og at det derfor nu ikke lenger
er så påkrevet som tidligere å angi dimensjoner for
hver enkelt bilstørrelse. Det viste sig å være omtrent
enstemmighet for en vidtgående frigivelse, som derfor
vil bli nærmere anbefalt for Arbeidsdepartementeit.
Biltrafikk på sneføre. Dette emne blev innledet av
overingeniør Crøger og overingeniør Korsbrekke. Begge
disse herrers foredrag vil snart i sin helhet bli inntatt i
«Meddelelser fra Veidirektøren». Det viser sig at der
visstnok er nogen forskjell på forholdene søndenfjells og
nordenfjells, men begge steder har dét dog fykkes å
holde lange og tildels vanskelige veipartier åpne for
regelmessig automobiltrafikk, og med omkostninger som
synes å stå i et rimelig’ forhold til trafikken.
Veivesenets almindelige regnskaper og budgett
| — forslag.
I de senere år er de krav som statsmyndighetene har
stillet med hensyn til regnskaper og alle dermed i for
bindelse stående ting vokset sterkt, således at der nu
anvendes en alt for stor del av markingengrenes tid (til
dette arbeide. Det må derfor overveies hvorvidt en
forandring er mulig. Dette spørsmål blev innledet av
sekretær Nagell. Fra overingeniørenes side fremholdtes
meget sterkt at en forandring er nødvendig.
Efter inngående diskusjon kom man til det resultat
at man vil nermere ovenveie hvorvidt det vil vere mulig
å henlegge den virkelige regnskapsavleggelse til kalen
derårets utgang, mens der ved budgettårets utgang midt
på sommeren bare levereres de summariske opgaver som
er nødvendige for budgettopsetningen. En sådan frem
gangsmåte må antas å rette vesentlig på de påklagede
vanskeligheter. ; . |
. Av samme innleder blev også gitt en rent foreløbig
utredning om hvorvidt det skulde være mulig å tilveie
bringe nogen enhet i den måte hvorpå fylkene i fylkes
tingsforhandlingene opsetter veibudgetter og regnskaper.
Hvert fylke har nu sin egen metode, og det er vanskelig
å finne ut hvad man ønsker. En sammenligning mellem
Å, mars 1927 TEKNISK UKEBLAD 87
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
