Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 9. 4. mars 1927 - Veivesenets overingeniørmøte 21.—26. februar 1927 - „Teknisk verdi“, av G. E. Bonde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
fylkenes forhold er derfor også omtrent umulig. — Man
enedes om at der bør igansettes et arbeide for å opnå
en passende ensartethet.
Om stabbestenenes forhold til automobiltrafikken og
om muligheten av å erstatte stabbestenene med andre
former for rekkverk er der innsendt redegjgrelse fra
samtlige fylkers overingeniører, tildels ledsaget av for
slag. Overingenigr Nicolaisen redegjorde for disse for
slag, som vil bli mere detaljert omhandlet i «Meddelelser
fra Veidirektgren>.
At stabbene er farlige og lite ønskelige var der almin
delig enighet om. De andre og bedre former for rekk
verk faller dog tildels så kostbare, at de ikke uten videre
kan anbefales i sin almindelighet. Man antar at det litt
efter hvert vil være mulig å finne et utvalg av konstruk
sjoner som uten for store omkostninger vil kunne er
statte stabbestenene. ;
Veivesenets karter. Ved behandlingen av de utallige
veispørsmål trenges en stor mengde kartskisser, som
nu utføres ved fylkenes veikontorer og veidirektørkon
toret. Ved foreleggelse av nye anlegg for Stortinget
medfølger også gjerne et kart. Det store arbeide som
disse karter krever, antas ikke å være vel anivendt, da
kartene temmelig snart mister sitt verd. — Veidirektør
Baalsrud redegjorde for en plan hvorefter dette arbeide
skulde søkes systematisert, således at man kunde bevare
det til fremtidig bruk. Dette antas nu muliggjort ved de
billige reproduksjonsmetoder som i ’den senere tid er
kommet i handelen. Spørsmålet vil søkes løst efterhvert.
«TEKNISK VERDDPDP
Av ingeniør G. E. Bonde.
I T. U. nr. 22 for 1923 optar ingeniør Kristen Friis
spørsmålet om den rette definisjon av begrepet «Teknisk
verdi». Mosjonæren fremholder aåt der er meget delte
meninger om dette uttrykks forståelse, hvorfor han spe
sielt anmoder generaldirektøren for Vassdrags- og elek
tricitetsvesenet om en uttalelse, «idet begrepet Teknisk
verdi såvidt vites ikke er nærmere definert i noget
offentlig dokument». Ing. Friis antyder den definisjon,
at «Teknisk verdi er den verdi anlegget ved overtagelsen
kan opføres for, hvis man gikk til nyanlegg».
I det derpå følgende nr. 30 av T- U. fremholder
direktør Traaholt, at Friis’ definisjon mangler en vesent
lig faktor, nemlig «fratrekk for verdiforringelse ved”slit
og elde». Det som hr. Traaholt iderimot finner er tvil
somt i saken, er hvorvidt man ved en verditakst for å
fastsette en Itings «tekniske verdi» skal forutsettes nøi
aktig i alle detaljer samme sort anlegg som det fore
tinnenes, eller om man’ skal forutsette et lignende an
legg — kanskje betydelig avvikende i detaljer og utfg
relse, men som er minst likeså tjenlig til å sikre de
Ssamme tekniske resultater. Der blir i siste fall å ta
hensyn til de tekniske fremskritt i konstruksjonen av
vedk. anlegg fra tidspunktet for anleggets utfgrelse til
takstdagen. Ved takst av gammelt anlegg vil disse
fremgangsmåter ofte kunne opvise betydelig avvikende
resultater.. -
- Formentlig må man ved skattetakster, konkluderer
hr. Traaholt, forutsette nøiaktig samme anlegg som det
bestående; mens man ved overtagelse hvor den tekniske
verdi legges’ ttil grunn, bør kunne forutsette
et i teknisk
henseende likeverdig anlegg, i begge fall henset til verdi
forringelse ’ved slit og elde, men taksten dog aldri i
noget tilfelle satt lavere enn realisasjonsverdien, ned
rivningsverdien. j
Når ing. Friis anfører, at begrepet «Teknisk verdi»
Ikke er definert i noget offentlig dokument, så er vel
ikke det riktig. I skatteloven (for byene) av 1911 8 13 _
bestemmes bl. a. at driftsmidler til flgtningens fremme — —
beskattes for inntektens vedk. med inntil 5% av vedk. |
anleggs tekniske verdi. Den ttil damanlegget knyttede for- É
mue ansettes til «verdien av pågjeldende innretning som ;
teknisk anlegg». 1 byråchef J. E. Thomles offisielle kom- :
mentarer til skattelovene anfgres så i anledning av disse
- i
bestemmelser følgende definisjon av hwad der i skatte- Å
lovens forstand skal forståes ved begrepet «teknisk
verdi»: «Herved forståes innretningens byggeverdi, hvad —
det koster å opføre den i den stand, hvori den for tiden
forefinnes (uten hensyn til den i innretningen i sin tid
nedlagte kapital). Der bortsees da ganske fra de for
deler, som ved innretningen vinnes’ for bedriften» (altså = c
fra den forretningsmessige-vendi). — Formentlig må
denne -definisjon av skattelovens far betraktes som
«autorisert>, og da harhr. : Traaholt formentlig rett i,
at ved skattetakster, hvor begrepet «teknisk verdi» fore
(kommer rett hyppig, der bgr der gåes ut fra ngiaktig å
samme
:anlegg som det bestående, — og skattetaksten
fastsettes på grunnlag av hvad det på tidspunktet for
takstens avholdelse koster å opfgre ngiaktig sanrme
innretning, alt med’fratrekk for verdiforringelse av det :
bestående anlegg ved slit og elde. Dette gir i praksis å
et tilfredsstillende resultat. S
I det i fremtiden aktuelle spørsmål: innløsningsrett
for Staten av de tekniske anlegg for hvilke der i henhold
til reguleringslov og koncesjonslov er gitt anleggstil- |
latelse, der er definisjonen og anvendelsen av begrepet
«teknisk verdi> en noget annen. æ
Koncesjonsloven av 1917 angir i 8 2, pkt. 19, at 1
koncesjon på erhvervelse av vannfall kan meddeles bl. a. p
på betingelse av Statens rett til innløsning f. eks. efter =
35 år av kraft- og reguleringsanlegget for en innlgs
ningssum bestemt således, at vannfallet med tilhgrende å
grunnstykker og rettigheter samt vannbygningsarbeider
og hus betales med, hvad de bevislig har kostet kon, -
cesjonæren, med fradrag for amortisasjon i forhold! til
den forlgpne del av koncesjonstiden, mens rgrledninges.
maskiner og annet tilbehør innløses for deres*tekniske >
verdi efter skjøn. : E
I sin kommentar til koncesjonsloven anfører så en =
av lovens fedre, advokat Olaf Amundsen, følgende defi- = -
nisjon: «Ved den tekniske verdi, hworefter innlgsnings- -
summen for rörledninger, maskiner og annet ftilbehør — -
skal bestemmes, forståes metallverdien eller i det hele — -
tatt ’verdien av materiellet i ferdig stand, således også c
iberegnet anbringelsesomkostningene, men med fradrag
for forringelse ved slit og elde. Verdien av tingene fast- -
settes m. a. o. isolert og ikke under hensyntagen til —— ;
den verdi, de kunde ha-for anlegget. Derimot vil den å
tekniske verdi utgjøre mere enn bortskaffelsesverdien,
medmindre tingene er i den tilstand, at de overhodet &
ikke lenger er tjenlige for sitt giemed». — Taksten for ;
maskiner m. v., som forutsettes fornyet flere ganger i -
koncesjonstiden, forutsettes alså innløst efter den tek- %
niske -verdi som på innløsningstiden er tilstede. å
Ved denne takst synes det altså å måtte være anskaf
felsesomkostningene som på sett og vis blir utgangs
punktet. Herfra fratrekk for slit og elde. ;
Da dessuten Amundsens i likhet med Thomles defini
sjon synes gå ut fna anlegget som det i gieblikket ligger
der, er der vel neppe plass for hr. Traaholts tvil om
hvorvidt man ved verditaksten skal gå ut fra anlegget
nølaktig i alle detaljer slik det forefinnes, eller om man
skal ta hensyn til de tekniske fremskritt i konstruksjonen
av vedkommende sanlegg fra tidspunktet for anleggets
utførelse til takstdagen, og altså gå ut fra anskaffelses-
88 TEKNISK UKEBLAD Nr. 9 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
