Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 10. 11. mars 1927 - Observatoriet i Meudon, av Georg Brochmann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
a en ingeniøt vil her med interesse se en rekke morsomme
og sindrike anvendelser av mekanikkens prinsipper ved
p dens innstilling og bevegelse. Tross den temmelig store
vekt av 11 tonn kan obsenvatøren innstille den med den
— ’største letthet, hurtighet og nøiaktighet, da den er helt
— ut avbanlansert. Observatøren befinner sig på en plat
- form som måler 8 meter i lengde. Denne kan heves og
— senkes samt gis en dreiende bevegelse om kikkertsøilens
— ventikale akse, hvorved man alltid-kan holde plattformens
fulv i en bekvem dybde under okularet. På plattformen
p er også arbeidsbord og alle hjelpemidler observatøren
vg hans assistenter trenger under sitt arbeide. Både
> > kuppelen og plattformen beveges med kraft fra en elek
ön strisk to-fasemotor på 13 HK. Kuppelen kan åpnes og
— lukkes ved snortrekk langs en kvart storcirkel ira topper
7 og ned til kronen. Apningen gjøres aldni. større enn
— strengt nødvendig i hvert enkeit tilfelle. SA
-
ov + Selve kikkerten er dobbel, idet de to firkantede rpr
” Tligger: det ene over det annet i den samme kasseformere
trekonstruksjon. Den ene kikkert anvendes til direkte
übservasjon, den annen til fotografering. Den førstes
» objektiv har en diameter av 83 cm, den annens 62 cm,
. mens rørene måler henholdsvis: 16,16 m og 15,90 m og
å danner tilsammen en meget stiv konstruksjon! Over
objektivene mesterverker fra franskel verksteder
) ligger alltid lokk. som er lukket når kikkertene ikke er
H- bruk, men som naturligvis kan mangvreres fra’ platt
formen. Når man en sjelden gang pusser linsene i ob
jektivene, skjer det med stor omhu av spesialister, idet
en uforsiktig bruk av pusseskinn her milde kunne øde
p legge hele linsen. Okularene er-forsynt med elektrisk
= belyste trådkors og mikrometre. De kan gi en forstør
— relse varierende fra 600 til 2400. Kikkerten har såkalt
— ekvatorial opstilling, idet dens ene omdreiningsakse er
rettet mot himmelkutens nordpol. Når observatgren har
— fiksert det himmellegeme han vil undersgke i trådkorset,
Z — setter han et urverk i gang, og kikkerten og kuppelen
åå vil da ngiaktig bevege sig i overensstemmelse med him
— melkulens tilsynelatende bevegelse, slik at vedkommende
å? punkt på himmelen forblir urgrlig i kikkertens synstelt.
1, . Ennu wiktigere enn kikkerten er ved et moderne sol
— øbservatorium heliospektrografen. Det store og kompli
— ’ serte system av instrumenter som danner en hekiospek
trograf har ved Meudon-observatoriet fått en opstilling,
a o som på en forbausende enkel og billig måte gir de aller
> beste resultater. Selve bygningen (fig. 3)- er uanselig,
< . instrumentene er niktignok de beste fransk optikk kan
F skaffe, men de er forbunnet med billige og lette kasse
Å formete trergr og er oplagret på murstensfundamenter.
— Hele anlegget gir et sterkt inntrykk av at de gkonomiske
— hensyn har vært tungtveiende. "Ved Mount Wilson har
Z* man, som det vil være de fleste bekjent gjennem profes
s.. - SOr Størmers foredrag og bok («Fra verdensmimmets
A dybder til atomenes indre») et høit tårn av stålkonstruk
2 sjoner, som, for å motvirke vibnasjoner forårsaket ved
> - vinden, er bygget dobbelt, det ene utenpå det annet.
. På toppen av dette tårn ’har man den innretning som
— åinnfanger solstrålene og kaster dem ned i bygningen
— Vved tårnets fot, hvor selve heliospektrognafen er anordnet.
— Vvertikalt. Jeg er ikke kyndig nok til å bedømme hvilke
> hensyn det er som har ført til denne kostbare opstilling,
. men jeg har ialfall med egne gine sett at man-> ved
> Meudon-obsenvatoriet har forstått å klare sig uten tårn
> og vertikale opstillinger i det hele tatt. |
. Her står de apparater som bringer lyset fra solen
&. eller ett annet himmellegeme hvis lys skal analyseres,
% simpelthen utenfor, et i sydenden og et i nordenden av
— bygningen. Det i nord er en siderostat, system Foucault,
— det i nord er en Lippman-coelostat. Deres virkemåte vil
E% — fremgå av fig. 4 og fig. 5. Begges opgave er å innfange
s — lysstråler og reflektere dem i konstant, korisontal ret
æ— ’ ning inn.
i heliospektrognafbygningen. For begges ved
— kommende opnåes dette ved et system av plane speiler
" som drives ved urverk, men den kinetiske anordning er
ä: forskjellig. Begge instrumenter opfyller sin hensikt med
— uhyre presisjon. Det er coelostaten som bringer inn
&> solstrålene.
p - p : NesET
Sr a - R
T,, * ND g o o
EE RS RT ETTVS kr EEP
ESV TE) Na l e —
I a erenm Emmnmoran 5o p
ga eka TSNE ;33, );; En e V Å Å 24 55 RR A V KR V
5 nen / MYE MIR ? $ R m/ m pa nNn n A D
F0 0I L A oar æn KØ ØDM rapr a R
a 51 /AER A A A LRD a> > MAE 6tM EG Æ 3%,,4”5%%3434” FSM la
Ån» 6l LA DT AM RAPES AKR ."—/;sz’%’.w.?’l«”f’;j..’ri.:’;”lc—."’;321’,;"15’"”-’»’”,5;75.;v;:
BARK SØP RE KRU S, VAAN ER VERS
M ED Å 5 Ø IANLAR HR M
EOPNA
Am ) RER M SDT
/*&’*Gf”%,?”,’s-å A
LER IAR A FAE
g0 RFI baaARD TEAe Ae A
ÅMM RKR LKE D/S SrdER R
KM E A SMØ T ARE MV ?5;;—*35”’* E,*r ro Å
EKR A AASS å A ,KE L D l LU A Ø EER
R
EÅ An sA v";’;’f,%’;]’(Zlåzälflji.ff%’åf; E aEE r EE M E SEE
R E iYmad R E A
Bygningen hvor heliospektrografen er opstillet kan
med full rett kalles et astrofysisk laboratorium. Dens indre
består av ett eneste rum, hvorfra dog det fotografiske
mørkerum og akkumulatorrummet er avpanelt. Takket
være de instrumenter som finnes i hovedsalen kan man
studere solens atmosfære på en hvilkensomhelst solskin
dag, mens man før/var henvist til äå bruke de få og kost
bare sekunder ved en total solfonmørkelse. -Metoden kan
kort resymeres således: Strålen fra coelostaten slipper
gjennem en smal. kun nogen hundredels mm bred sprekk
inn i spektrografen, hvor et system av linser og prismer
opløser den til et bredt spektrum, bestående av striper
i alle spektrets farver. Ved spektralanalysens hjelp
hadde man allerede forlengst konstatert under totale
solformørkelser at solens kromostære vesentlig består av
vannstoff og kalciumdamp. Det er derfor en lett sak
å finne og skille ut en av disse stråler fra kromosferen,
idet den passerer inn gjennem en ny spalteåpning, ennu
smalere enn den første. Foran denne smale strålebundt
av ensfarvet lys passerer nu et reelt billede av solen i
jevn bevegelse, og ved å la en. fotognafisk plate passere
forbi med samme hastighet får man frem disse vidunder
lige billeder hvor man tydelig ser fordelingen av vann
stoff eller kalcium i solatmostæren. o
Ved Meudon-observatoriet har man tre spektrografer,
som alle tre mottar lys fra den første spalteåpning. To
av disse er i bruk hver solskinsdag, mens den tredje,
Fig. 3. Dette enkle og billige anlegg ruhrmer heliospektrografen. I delsmå
bygninger
’ for
”begge .ender av .huset ligger de apparater som innfanger
- lysstrålene og sender derf inn i spektrografbygningen . :
a
E ASM o T
A EE L Pa DTar LAA v a
BALA iMS A STRE i PDT V : ob L 72 BT D
te Beeee mn T T D äar DI MDM R
A ?l’% X Y % R ""!ä-) ";7;.L ’?I";;z;*"" /,; EA
D LR D E vei
BA ØTn
e t har EE ekR %’%*«-va.B E M V
;;;ä’(,»v—jæ:,;.:"EP VRI
R PLa Reå n l g IE SEL TI
A ’-’.’.:’:*’,—’?-’.-v.:’,i:.-’"."’,f":’";f-"é.’åe’,.,’."—:ij,’—g?::’«j;å:,g’é’?i,;? arf er in L
2AA E AM *’””pf;?-’al*øz—,få’/, V T LL
LL TM DT ål RAV E MÅM D
525 RE
A
TTE s pr tt SSA[earo0 R2$SSBA g lo VT OPa I
AESe AV E REØVRET ÅT Å0 L HIJS
Z&.åö V
euk BR A Ppd d 0 a g
LL S A RE edd 0 SAr E|E O RE et EprEARCe d ET E PEr
orEEKEn ARR ERSNea :r’/;;y%æ å ,;.,,z:;%:, ,...._ 24 : -,,954/,:; RR A P A
243 RT EAr 2424 %440 r R KRR * SM Ä M aa LL
JS
ER AsRdr f ] i R SRÅ EG n a
,,’,A?iå: RRRAE ,;;_4,3;.:;;;;.-)1;;.’.’;f,;o,få;,—,»,! REP ERM TTM L T j
p6 ER4MDEL kn 4657 RER ’ne i M
?plå"?q T ":2’?;’4!% otr f p %øå’ä, Fet k2 k 4;,?717
SSA S00 LE R A meSr KR å PRR, SRR
A
;,;:»/v,—hnf ,:«g;’f:/?iz,gä— SVR
P åå,r;g ; f*å*’f#’ a LE Z’*i%’*"/"/,35/6 Å2/fff%é’??/
6nRTErT v etA ANSA62kaiH ER A : TM 0 A
2 R ;ä_,&;fh’ Por Ø RR em 0A8”,47,(”3";%%%5"
LVR M EE LRE R AeeVn 0 A RKR AM
274r RER E kr ;g,;,/;!; 73 n T*ZW:;;’ /fi/") E7% p%%%2;Å’)”éf"a”fé
218 M ET . e 00 J ØT SBIRR L R A RRU A E
AER S A A RENEN *rrBR | P00 L54 S KER EE
LRE ’%—;%%ÄF» ,,..»_,,J.i,.’ ): ER SA
% M Z W te A RT T et S
eD
sSi tRRR FrTITI U F %% MA
ø SR STR SRR n å OPa
2n ALa F ERT SAS LUR B 3 M Ø 7EE k. RRR Enn >FA
KR MA
RE - DTTTDV
eaU
e Hn å LØM A > E
ARR rAa "’"’ %&k 04eenÅsc Fp ssn ppn -EE
Z ”314’425*#*47’* SUA D A es ER? 55
A > V eer DØ, ASI VRES ARR VIDE EE b R
A ) ee å . SRG TRG AI 0 ERa a F v
SP otf ERA TRSLIfSpD74 EEST A ESS RS Srr ER Ar kTS LKÅ | VERRNAS. P11 R
ra R RI AER R RRR SMVLELA R
pEreteS B fo
å EDE EVR T Jo; ,94,73;4;;?5(;:;«;; eR öa KRR bard RR
s j Vmr BT nn ve %(, mr 0554RTP AE V VR S
em RR GÅeRR 0 P NDR RR r
-AD
,M G ET ff% RT 7f=? —’/Q/jf"é%/’ RE V rn -
1m r t B LÆ ua ) RRR nn
79 AC
ER REE P M osr nn Ara ie
;77?;T EAM Åkd LM ga
rn a S RRR R v AER SSA AA HMM ER
200 4;33;5(!/%";&%1”1b D : A ä%? å E
Er ØTS EE l RER R R
T | MD IM D
ET L R
A 331(;, MAE NSe PRI tå0 K
T A T GDE
Å a’.,._.EE VR Ek 44165 ep e å E
f;.j;,% v 4 Ø V
U T SYA AAPR aDDAM S M eAth A
?ff/é?”%%?( »5’;, = % TR """- RE år
e VVR LE
ESn Dt5 ED "ly, V F
A E EM, V D
jgg%f#ä%åélåp%#’ ; c"å’*%#(’, ös -’.DE eea A gar eA
IM%%V,*;IWÅ BD E: , V ?)å Rör E r lar R
PVE RER AM E
e tm 0M L V å 1
3%?’”””%*”;? A %**f?’;in ; A 340 AA
E
3 2(,;?7/’;*’*&%;, p ’,7’4’4”4; RRRR /!;;’3",7;377%"%* g10a M 4 »’*ä»fw—’i—;?/”i’,u EP
ØEE a" . EDDT
n, RT RS
KDS Aa LLA n25ER ER B t , R5M S R D
SE EE ,VR
ERK L, ”LLD
Å RE
KR yf.’:!f?r 4KR PRLLE DR/EE SE SSA AN AS : A å
Fig 4. Coelostaten.’ Solstrålens vei er vist.
:
:_7—-’/
OM
S
11. mars 1927 TEKNISK UKEBLAD 93
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
