Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 10. 11. mars 1927 - Litteratur - Anmeldelse: Trinks, W.: Industrial Furnaces, av Albert Hiorth - Anmeldelse: Brütsch, Ernst: Selbstkostenberechnung in der Gieserei, av Sw. - Anmeldelse: Müller, O. M.: Zeitsparende Vorrichtungen im Machinen- und Appratenbau, av Sw. - Anmeldelse: Staus, A.: Die hydraulischen Einrichtungen des Maschinen-Laboratoriums der Staatl. Württ. Höheren Maschinenbauschule in Esslingen am Neckar, av H. Th. - Anmeldelse: Katalog over ildfaste pengeskaper, av Sw. - Mindre meddelelser - Anvendelse av hydranter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nærværende, vol. I, omhandler de fundamentale prin
sipper for all industriell ophetning og ovnenes konstruk
sjoner. ) !
I vol. II som vil foreligge i en n&r fremtid, vil ’varme
kildene bli diskutert, . såvel forbrenning som elektrisk
energi, awtomatisk kontrol av temperatur, arbeidsbespa
rende apparatur og valg av ovnstyper til forskjellig
bruk m. v. .
Særlig interessant og nytt kan nevnes et Appendiks med
kapitlet om stål og legeringers tiltagende oksydasjon
under ophetning samit de tilsvarende koefficienter. .
Albert Hiorih:
Briitsch, Ernst: Selbstkostenberechnung in der Gies
serei, Grundsåtze, Grundlagen und Aufbau mit besonde
rer Beriicksichtigung der Eisengiesserei, med 6 tabeller.
69 sider. Berlin 1926. Springer. Pris heftet Rmk. 4,80.
Efterat en rekke forfattere har behandlet selvkostende
problemet i sin almindelighet og senere for storindustrien,
ér nu tiden inde til at de mindre bedrifter som har
omarbeidet systemene for sitt bruk, kan behandles i bok
form. Også inden de forskjellige industrigrener melder
der sig en rekke særegne problemer som betinges av
arbeidets art og som det vil være av interesse å få ut
viklet. "Foreliggende bok optar til behandling selv
kostendeberegningen i støperier og vil da særlig bringe
brukbare data for middelstore støperier. Det vil for den
kyndige industrileder ikke være vanskelig på grunnlag
av foreliggende bok å utarbeide et system passende for
de spesielle forhold ved hans bedrift. Jeg vil derfor få
anbefale Briitschs bok på det beste Sw.
Miiller, O: M.: Zeitsparende Vorrichtungen im Machi
nen- und Apparatebau. 987 illustrasjoner i teksten, 354
sider. Springer, Berlin 1926. Pris innbundet Rmk. 27,90.
Der finnes ikke stort i litteraturen om tidsbesparende
ånordninger og hjelpeapparater for dreie-, bor-, fræse
0.1. maskiner. For det første er det vanskelig å få samlet
stoffet og for det annet ikke mindre vanskelig å få stof
tet metodisk ordnet. Men når man betenker hvilken inn
flytelse disse hjelpemidler har på en gkonomisk utnyt
telse av arbeidsmaskinene, hvad der kan spares av skritt
og håndgrep i årets Igp så forstår man ogsaa hvilken
betydning en detaljert behandling av stoffet ved en
fremragende ekspert på området vil ha. Ingeniør Miiller
har for å gi et klart billede av konstruksjonselementene
så meget som mulig stillet det uriktige og riktige op
ved siden av hverandre. Man kan synes at enkelthetene
kan være for detaljert behandlet; men forfatteren frem
holder at det er ved de enkleste ting at man oftest ser
de groveste feil og man kan vere enig med forfatteren
heri. For at boken ikke skulde overskride det allerede
fyldige volum, har forfatteren selvfølgelig ikke vært
istand til å bringe eksempler fra alle metalbearbeidelsens
febter, men man vil ialfall finne de mest typiske tilfelle
behandlet. : e
» Boken kan på det beste anbefales enhver verksteds
leder. Det er ikke bare for presisjonsarbeider at anord
ninger og hjelpeapparater bør være gjennemtenkt og
riktig konstruert, det er like nødvendig ved bearbeidelsen
av grovere gods. Sw.
Staus, A.: Die hydraulischen Einrichtungen des
Maschinen-Laboratoriums der Staatl. Wiirtt. Höheren
Machinenbauschule in Esslingen am Neckar mit einem
Anhang. Die Messung kleinster Wassergeschwindigkeiten
mit dem hydrometrischen Fliigel. 57 sider med 46 illu
strasjoner 1 teksten og 10 tabeller. Berlin 1925, Julius
Springer. > :
Det kan synes fordringsfullt å publisere en beskri
velse av de forholdsvis beskedne forsøksinnretninger, som
kan anskaffes ved en teknisk læreanstalt, som ikke har
karakteren av en høiskole. Imidlertid er det av stor* in-
teresse å se, hvad der selv med begrensete midler kan
bygges aog samles av forsøksapparater for å gi den
mere. praktiske maskinbygger et grundig kurstus i måle
teknikk. De iverksteder som befatter sig med utførelse
av hydrauliske motorer og pumper, må for tiden bygge
på forsøk. Det er derfor av betydning for verkstedene,
at de unge konstruktører allerede fra skolen er fortrolig
med den rent manuelle side av måleteknikken.
Den lille publikasjon, som professor dr.-ing. A. Staus
har sendt ut, vidner om, at han har forståelse av hvad
en konstruktgr trenger å lære av måleteknikk. Publi
kasjonen fortjener å bli kjent både av ingenigrer, som
skal gi undervisning og av verkstedsledere som skal
bruke unge konstruktører i sin tjeneste. r
. | ! æ H. Th.
SKATALOG over ildfaste pengeskaper, hvelvdører, panser-
Skap, panserdorer, hvelvinnredninger etc:, utgave 1926 er
utsendt av A/fS A. P
. Foss, Oslo. — Firmaet:’ blev
oprettet 1878 av Anders Person Foss og er fra en-beskjeden
begynnelse vokset frem til å være landets største bedrift
innen bransjen. Katalogen gir bl. a. en kort beskrivelse
av de forskjellige låsmekanismers utvikling, omtaler de
ovennevnte konstruksjoner og viser såvel disse som for
skjellige verkstedsinteriører i en rekke utmerkede illustra
sjoner av hvilke særlig kan nevnes billedene i avdelingen:
hvelvinnredninger etc. Et tverrsnitt gjennem en moderne
tofløiet panserdør er vist i flerfarvetrykk. Denne bokens
siste avdeling viser også forskjellige stålmøbler, jalousi
skap, reoler og arkivinnredning. ; SW.
MINDRE MEDDELELSER
ANVENDELSE AV HYDRANTER. Ved Brandvern
foreningens kursus ifjor holdt: Nonges brandkasses tek
niske konsulent, overingeniør Gjessing, bl. a. et foredrag
om: «Vannverksanlegg set fra hensynet til brandsluk
ning». Overingeniøren fremhevet herunder sterkt hvilke
fordeler, brandteknisk set, anvendelse av hydranter byr
fremfor. det gamle system med kummer. Herunder inn
gikk i første rekke den langt raskere og lettere betjeninig
av hydranter, særlig naturligvis under våre klimatiske
forhold hvor sne og is ofte hindrer adgangen til brand
kummene. Da kumvakten ofte må opholde sig i kummen
for å regulere varintilfgrselen blir forbindelsen mellem
ham og brandstedet vanskeliggjort. En hydrantvakt der
imot har full oversikt på lang avstand. Det er selvfölge
lig for brandmannskapene ytterst übehagelig å betjene
en kumi hvor mange ganger vannspruten. står over dem
så de om vinteren formelig blir «nediset». Dette undgås
likeledes ved betjening av en hydrant.
- Foruten disse rent brandtekniske fordeler byr hydran
ten også på driftsmessige besparelser sammenlignet
med kummer. Om vinteren må således kummer regel
messig renses for is og sne og lokkene løsnes. Vei
legemet får derved dype huller hvorved biler og vogner
kan beskadiges og ulykker kan avstedkommes. Om som
meren skjer fylling av vannvogner meget lett og uten
hindring av trafikken fra hydranter.
En dånlig hydrant er imidlertid værre enn ingen og
Norges brandkasse har derfor — allerede siden en år
rekke — latt de forskjellige hydranter bedgmme ved
.en spesiell komite, ft. bestående av fhv. stadsingenigr
A. Saxegaard (formann), generlaldirektør E. Heiberg og
fhv. stadsingeniør H. Berge. ;
Denne komite prøver i praksis og gjennemgår detal
jert konstruksjonen av hydranter som forelegges den til
prøvning. I årenes løp har komiteen godkjent til bruk
i norske vannverk ialt 4 stk. hydranttyper: «Wathne»
(som ikke lenger fabrikenes), «Nor», «Brann» og «Polar>»
— den siste i februar 1927.
Priisen for hydranter som er godkjent av Norges
brandkasse har i lengere tid virket avsknekkende på
mange kommuner. Heri er der imidlertid nu inntrådt: en
betydelig bedring. . .
11. mars 1927 TEKNISK UKEBLAD 97
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
