Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 10. 11. mars 1927 - Litt om kullstøvfaren i kullgrubedriften, av H. Merckoll - Litteratur - Anmeldelse: Rove, Olaf N.: Undersøkelse over norske lerer, av C. R. - Anmeldelse: Trinks, W.: Industrial Furnaces, av Albert Hiorth
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
på forhånd, allerede nu å kunne trekke den slutning at
bart lys er ufarlig forekommer mig å vere forhastet.
Om faren fra «utblåsere» fremholdes det: «at kom
mer flere utblåsere like efter hverandre, blir eksplosjons
faren overhengende». Analyserer man imidlertid forløpet
av en enkelt utblåser er jo den første virkning utenfor
bhorhullet et luftstøt, hvorved støyv foran hullet blir op
hvirvlet: Er nu forladningen mangelfull vil stikkflammen
fra skuddet eller de varme forbrenningsgasser være til
strekkelige til å frembringe en eksplosjon. Der behøver
således ikke å være flere utblåsere én er nok, og dette
er dessuten bevist ved støveksplosjoner i forsøksgallerier.
En kullstøveksplosjons kjemiske forløp er nemlig den,
at kullstøvet ved stikkflammen eller ved de varme for
brenningsgasser blir forkokset hvorved der frigjøres gas
ser som lett antendes; en. sådan eksplosjon kjennes der
for lett på de forkoksede kullpartikler. å
Som forebyggende midler mot disse ulykker er, for
uten bestrging med sne; foran borhullene, forladningen
en meget wiktig faktor. Ved stenstøvforladninger gjelder
det om å få stenstøvet så fint fordelt at det på samme
måte som. kullstgvet kan ophvirvles i luften. Ved en
riktig stenstgvforladning vilda stenstgvet absorbere så
megen varme at stikkflammen fra skuddet blir slukket
og forbrenningsgassene tilstrekkelig avkjglet. Nu blir
imidlertid sådant fint stenstgv kostbart å fremstille.
Mange gruber i utlandet har ennogså opført rørmøller
for å skaffe sig tilstrekkelige mengder av fint støv. På
Spitsbergen har en av bedriftene eksperimentert meget
med sneforladninger, idet sne ved’ hjelp av et blikkréör
er blitt presset inn i borhullet. Sne skulle man tro ville
være det naturlige forladningsmiddel på Svalbard hvor
de fleste av grubene har en temperatur under null, og
en sneforladnings termiske virkning er jo iginefaldende,
da sne (vann) har en langt større spesifikk varme enn
stenstgv. ;
For å kunne stanse utbredelsen av en allerede opstått
eksplosjon anvendes der i utlandet, og delvis også på
Spitsbergen sperrer eller barrierer med stenstgv. Forut
setningen for at disse er effektive er imidlertid den at
stenstgvet er så fint at det kan sveve i luften og der
under absorbere så megen varme at eksplosjonen sluk
kes. Ved -anvendelsen av stenstøvbarrierer i arktiske
egner hvor temperaturen i -gruben ligger under fryse
punktet, vil stenstevet i barrierekassene, såfremt det er
litt fuktig, fryse sammen, hvorved nytten blir temmelig
problematisk, såfremt sanden ikke blir tørket med visse
mellemrum. Luften inneholder jo alltid en del fuktighet,
og ved fordunstningen av sne, samt ved de i gruben
arbeidende personer vil fuktigheten forgkes; at luften
tildels er ganske fuktig ser man jo også av de sterke
rimdannelser i grubene. |
De mest effektive sikkerhetsforanstaltninger på Sval
bard, og dessuten visstnok de billigste, får man efter all
sannsynlighet ved anvendelsen av sne på forskjellig
måte, i forbindelse med feining av fordreveiene. Isteden
for stenstgvbarrierer anvendes der ved flere av grubene
oplag av sne i en stønst mulig del av ortprofilet. Feier
man nu tak og vegger og holder sneflaten nogenlunde
ren, eller raker over disse med river hvorved støvet
blandes. med ’sne, vil man herved få partier hjvonigjen
nem en fremadskridende eksplosjon vil mangle stoff til
å holdes vedlike. Hvor lang en sådan snebarriere må
gjidres for å bli helt effektiv er ennu ikke bragt på det
rene, men kullgrubeingenigrer mener at 50 m lengde
må vere mtilstrekkelig.
Nu er det imidlertid ikke alle kullsorter hvis støv er
like lett. antendelig; den forskjellige letthet er nemlig
avhengig av kullenes sammensetning. Det har vist sig
at antracitiske kull med lavt innhold av flyktige bestand
deler er praktisk talt ufarlige; det samme gjelder om
kull som inneholder særlig meget av disse stoffer. De
farligste kullsorter er de med en midlere gehalt av flyk
tige bestanddeler, og de er nettop i denne gruppe at de
ileste av Spitsbergengrubenes kull befinner sig.
Da det ennvidere har vært antatt, at tilstedeværelsen
av grubegass var utelukket i de gruber hvor kullene var
frösne, vil jeg benytte anledningen til ä gjøre opmerksom
på, at der i en grube på Spitsbergen hvor kullene er
frosne, optrær adskillig grubegass. Efter hver skytning
hvorved fjellet blir utsatt for en rystelse, således at gass
partiklene har lettere for å kunne trenge sig frem, fore
kommer der grubegass i ganske betraktelige mengder.
I stigende drifter har gassansamlingene vært så store at
de slår ned og slukker flammen i en Pilz prgvelampe,
der er gradernt for inntil 1% % grubegass (metan).
Selv om disse kullag har sitt utgående i dagen er
de allikevel ikke blitt avgasset, hvorfor man må vere
forberedt på at jo lengere inn man kommer i fjellet
desto större er chansene for å få gass i grubene. Der
er säledes all grunn til å vere forsiktig — og de for
skjellige bednifter innser jo også nu at kullgrubedriften
deroppe ikke er så liketil som vi fra først av”gikk
ut ifna. : .
Oslo, 8. februar 1927.
LITTERATUR
H. Merckoll.
Fortegnelse over endel ny litteratur er inntatt på 7de
hvite annonseside. | :
BOKANMELDELSER
Rove, Olaf N.: Undersøkelse over norske lerer.
VI. Petrografiske undersøkelser. Statens raastofkomites
publikasjon nr. 23. Oslo 1926. I kommisjon hos Teknisk
ukeblad. Pris kr. 3,00.
I dette arbeide fremlegger forf.- resultatene av sine
i 1923—24 foretatte undersøkelser over forskjellige nor
ske lerers mineralsammensetning. Professor V. M. Gold
schmidt, undert hvis ledelse undersøkelsene er foretatt,
oplyser i et forord at forskjellige omstendigheter har
sinket trykningen av dette arbeide, som er det første
systematiske forsgk på å bestemme kvantitativt mineral
sammensetningen. av norske lerer og derfor har berettiget
krav på å bli kjent. :
Avhandlingen er delt i to større avsnitt, hvorav det
første behandler de anvendte arbeidsmetoder. Av disse
viste de mekaniske og kjemiske sig uskikket for bestem
melse av de enkelte minenalkomponenter. D erimot viste
anvendelse av polarisasjonsmikroskop med farvemetoder
etc. sig ganske godt skikket for studium av mineral
innholdet. Det annet avsnitt behandler anvendelsen av
disse metoder på de norske lerer. De resultater, som
forfatteren ved disse undersgkelser under samtidig be
nyttelse og stgtte av kjemiske analyser har kunnet frem
legge, er særdeles interessante og vil utvilsomt være til
nytte for den praktiske utnyttelse av vore lerer.
C. R.
Trinks, W.: Industrial Furmaces. Bind I. Annen ut
gave. Chapman & Hall Ltd. London, 1926. Pris inrib.
sh. 22/6. ;
Professor Trinks ved Carnegie Institute of Techno
logy har her skapt et standardverk som vil leses med
utbytte av alle interesserte.
96 TEKNISK UKEBLAD Nr. 10– 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
