Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 11. 18. mars 1927 - Telegrafdirekter Olaf Forberg, av K. V. Hammer - Verdensskibsbygningen 1926
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Forberg var grunnleggeren av Islands telegraf- og
telefonvesen og var i det siste snes år av sitt liv embeds
mann deroppe; men han glemte aldri det gamle land,
som hadde fostret ham og gitt ham forutsetningene for
med hell å kunne gjennemføre sin store oOpgave, og
Norge skal heller ikke glemme ham og hans livsgjeming,
selv om denne først og fremst kom våre stammefrender
tilgode. Det var med vanme anbefalinger fna norske
myndigheter, at han .drog til Island, og det var i for
ståelse og samarbeide med dem, at han fikk gjøre sin
innsats for sitt nye fedrekand.
Olaf Elias Forberg var finnmarking, født 24. august
1870. Av utdannelse var han telegrafist. Han gjennem
gikk et fisketelegnafistkunrsus i Vadsø 1893 og deltok i
sommenrmånedene samme år som arbeidsbestyrer ved
telegrafvesenets nyanlegg av linjer deroppe. I 1898 blev
han telegrafbestyrer i Mehavn og fra 1900 av var han
ansatt ved Veblungsnes stasjon.
Da Hannes Hafstein blev chef for Islands regjering
blev det en av hans nænrmestliggende opgaver å skaffe
østaten telegrafforbindelse med omverdenen og det nød
vendige linjenett for telegnaf- og telefon imnad. Til å
gjennemføre denne opgave et nødvendig ledd i län
dets økonomiske og kulturelle utvikling hadde man
dengang ingen innfødt tekniker. Hafstein anmodet da
det morske. telegrafstyre om å skaffe en mann, som
kunde påta sig det betydelige og vanskelige arbeide
med å organisere og fremtidig administrere landets tele
graf- oc telefonvesen.
De norske autoniteters valg fallt på Forberg, og
våren 1905 reiste ham til Island, forelgbig for å bestemme
linjeruten mellem Reykjavik og Seydisfjond. Vinteren
Der er i 1926 sjøsatt I 674 977 brutto-register-tonn i
verden. I løpet av de 35 siste år har den årlige sjøsatte
tonnasje jvært miindre enn den sjøsatte tonnasje i 1926
bare i følgende år: 1892—97, 1909 og 1923. For årene
1915—16 mangler opgaver for Tyskland og Østerrike,
men for de øvrige land tilsammen var den sjøsatte ton
nasje også disse år like lav som i 1926. Henimot slutten
av året 1926 synes der å være en økning i den sjøsatte
tonnasje som kanske kan tyde i retning av en noget
livligere byggevirksomhet i enkelte land i året 1927.
Den opgang som man hadde regnet med efter at
efterkrigsnedgangen var overstått, kom hurtigere enn
man hadde. antatt, men blev til igjengjeld av mindre om
fang.
: Krigens spekulasjonsånd tillot ikke em naturlig
utvikling, den forserte skibsbygningen, øket verftenes
antall og størrelse
og suget arbeiderne til sig for så,
da nedgangen ikke mere kunde hindres, å kaste de vel
dige-menneskemasser ut til de øvrige anbeidsløse. Atter
å bringe disse verfter på fote igjen kan industrien ikke
makte. Der må samarbeide til, der må skje en omleg
ning, em koncentrasjon innen skibsbygningsindustrien.
Som et eksempel på arbeidet i den anførte retning skal
anføres den store sammenslutning i den tyske verft
industri mellem de tre verfter, A/G Weser, Hamburger
Vulcan og Tecklenborgs verft. Ved Hamburger Vulcan
blev samtlige funksjonerer med undtagelse av en direk
tgr opsagt. det samme var det meningen skulde skje ved
Tecklenborg. A/G Weser fikk imidlertid bestilling på
en 46 000 tonn Liloyddamper og endel mindre båter,
hvorfor endel av Tecklenborgs ingeniører blev overført
til A/G Weser. Også enkelte av Hamburger Vulcans
ingeniører fikk arbeide ved bygningen av de nye far
tøier. Der ligger i det anførte eksempel det fingerpek for
VERDENSSKIBSBYGNINGEN 1926
våre norske ’verfter at uten en reduksjon i verftenes
antall og en koneentrasjon innen organisasjonen vil selv
den dyktigste administrator ikke kunne bringe verft
industrien ut av det uføre hvori den nu befinner sig.
Hvorledes man hadde tenkt sig den naturlige utvik
ling i skibsindustrien efter krigen, viser den fremtids
kurve som i 1920 blev opstillet av Sir Westcott Abell
og som vi likesom ved de tidligere årsoversikter, skal
få feste opmerksomheten på. Kurven finnes optegnet i
fig.-
1 som en prikket linje. Den viser den antatte ned
gang efter krigen i årene 1923—24, den formodede op
gang i 1925—26 og så fallet med bglgedalen i 1928—229,
hvorefter opgangen atter skulde komme. Den virkelig
sjøsatte tonnasje til utgangen av 1926 er likeledes inn
tegnet, idet den heltrukne linje viser årlig sjøsatt ton
nasje for alle land foruten Tyskland, mens den strek
punkterte linje wiser sjösatt tonnasje for alle land inklu
sive Tyskland fra 1921, da opgaver fra Tyskland atter
foreligger. Man kan av kurvene tydelig se forseringen
efter nedgangen og likeledes følgen av denne forsering
med nedgang i. 1925 og 1926 istedenfor opgang som av
Sir Abell beregnet. -
Siden utgangen av 1920 skulde der efter Sir Abells
kurve til utgangen av 1926 tilsammen vere sjgsatt
12 850000 tonn eller i middel 2 142000 tonn pr. år. I
virkeligheten er der i alle land inklusive Tyskland sjg
satt 14 568 000 tonn eller i middel 2428000 tonn pr. år.
Efter Sir Abells kurve skulde dette være 1 718000 tonn
for meget. Da den antatte midlere årlige sjøsatlte ton
nasje for årene 1927—30 er lavere enn den sjøsatte ton
nasje i 1926 og tonnasjebehovet dessuten må antaes å
ligge
- ca. 6 000000 tonn lavere enn den forhånden
værende tonnasje, er det ikke vanskelig å forstå at de
1905—06 arbeidet han i Norge med ansettelse av folk,
anskaffelse av telter, arbeidsredskap, materiell m, v.,
og kom tilbake til Island i mai 1906. For å kompletere
sin personlige utdannelse) tilbragte Forberg høsten og
vinteren 1905 ved telegrafskolen i Oslo. Han gjennem
fgrte derefter det program, han sammen med islandske
autoriteter hadde utarbeidet, med overlegen: innsikt og
praktisk dyktighet. Hanj viste sig å være en utmerket
administrator, nøiaktig og påpasselig, grei og bestemt i
sin optreden. Han blev da også ansatt som Islands
første telegrafdirektør i 1907 og beholdt denne stilling
til sin død. ; : :
Da Istands telegnaf 1926 feiret sitt 20-års jubileum,
blev Forberg av landets regjering og sine medarbeidere
hyldet som den, hvem man fremfor nogen annen enkelt
mann hadde å takke for den utmerkede onganisasjon og
den økonomisk fordelaktige drift av landets telegrafvesen,
som stadig har gitt et betydelig overskudd til forbedrin
ger og nyandlegg. :
Forberg led i sitt siste leveår av en mavekreft, som
en forsent foretatt openasjon ikke kunde bekjempe. Men
hans åndskraft og viljestyrke var så stor, at han til det
siste skjøttet sin gjeming.
Island vil minnes ham som en foregangsmann og vel
gjører. «Olaf Forbeng var,» skriver den islandske for
fatter Vilhelm Finsen om ham, «en stor personlighet,
som gjorde sitt land ære, der hvor han virket,» og «han
stod alltid forrest å rekken, når det gjaldt arbeide for
«Landssimi Istands», som han hadde vært med til å
skape fra förste stund -
K. V. Hammer.
100 TEKNISK UKEBLAD Nr. 11 : 1097
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
