Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 12. 25. mars 1927 - Autorisasjon av ingenierer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
den høieste tekniske utdannelse her i landet før den tek
niske høiskole tråtte i virksomhet.
Der er her i landet også endel ingenigrer som har
sin utdannelse fra utenlandske tekniske skoler. Da denne
utdannelse imidlertid kan være av forskjellig kvalitet,
kan der vanskelig her gis nogen bestemt regel. - Ofte vil
vedkommende ingeniører senere være blitt medlemmer av
Norsk ingeniørforening efter de forholdsvis strenge op
tagelsesbetingelser som der gjelder. Man antar dog at
der selv i det tilfelle bør kreves autorisasjon for at der
derved kan opnåes et offisielt stempel. Dette skulde dog
i disse tilfelle kun være nærmest en fonmsak. Detsamme
gjelder dem som med en lavere teknisk utdannelse efter
å ha opfylt ingeniørforeningens optagelsesbetingelser er
blitt medlemmer av denne. S
Også forøvrig bør — utenfor de tilfelle som ovenfor
er nevnt — autorisasjon kreves for at ingenigrbetegnelsen
skal kunne benyttes. Det vil for fremtiden praktisk talt
si i alle nye tilfelle. -Gruppen bergingeniører og gruppen
ingeniører med utdannelse fra de tekniske skoler i Oslo,
Bengen og Trondhjem efter den høiere plan vil efterhån
den falle bort, og da vil autorisasjön bli knevet i alle
tilfelle, idet dog elever som er uteksaminert fra den
tekniske høiskole får sin autorisasjon sammen med
eksamensvidnesbyrdet.. . A i
Uten autorisasjon. bør det være forbudt å benytte
ingeniørbetegnelsen. Da det efter lovens hele anlegg og
hensikt imidlertid ikke her gjelder et titelspørsmål, men
hensikten er å yde almenheten fornøden veiledning i det
praktiske liv, har man fonmet bestemmelsen således at
ingen har rett til i offentlig eller privat stilling eller under
utøvelsen av næring eller virksomhet å benytte titlen
ingeniør uten autorisasjon. ; P
Personer som er ansatt i offentlige stillinger som av
vedkommende offentlige myndighet er betegnet som
ingenigrstillinger, f. eks. offiserer i ’ingenigrvåbnet,
stadsingeniører o. s. v. er i og med sin ansettelse beret
tiget til å anta den titel som er tillagt stillingen. Påbudet
om autorisasjon kan derfor- ikke gjelde dem og man
antar at dette bør sies i loven. |
’ Man går imidlertid ut fra at vedkommende offentlige
inyndigheter vil påse at benyttelsen av betegnelsen inge
niør 1 forbindelse med vedkommende stilling gir et kor
rekt uttryk for det virkelige forhold, og at stillingen,
såfremt dette ikke skulde være tilfelle, søkes gitt en
anden mere adekvat betegnelse.
» Til $ 2.
Der gis her regler om autorisasjonen
. Man antar at der i selve loven bør gis nærmere regler
om måten hvorpå autorisasjon meddeles og angående
betingelsene for å opnå en sådan.
Bortsett fra høiskolens elever — hvorom ovenfor —
antar man;, at autorisasjonen bør meddeles av vedkom
mende regjeringsdepartement, og at dette inntil videre
bør vere Arbeidsdepartementet, hvorunder arbeider av
teknisk art for den vesentligste del sorterer.
Til å avgi innstilling om autorisasjon bør der av
departementet opnevnes et utvalg for et bestemt antall
år ad gangen. Man er enig med ingenigrforeningen i
at de som skal bedgmme: en ansøkers kvalifikasjoner,
selv bør være i besiddelse av de samme kvalifikasjoner.
Da det imidlertid i denne forbindelse også gjelder å påse
almenhetens interesser, skulde man anta at der kunde
være grunn til foruten 5 ingenigrer som foreslått av
ingenigrforeningen også å opnevne 2 andre medlemmer
som da skulde representere de mere almene interesser
ved bedgmmelsen. Som ingenigrer forutsettes selvfglgelig
kun opnevnt sådanne som med full rett kan benytte sig
av denne betegnelse. Man går også ut fra at der ved
opnevnelsen såvidt mulig tas hensyn til de forskjellige
grupper av ingenigrer. Forgvrig vil der formentlig også
for utvalget kunne bli spgrsmål om forinnen avgjørelse
treffes å innhente særlige uttalelser fra spesielle grupper
eller faglige institusjoner, om dette skulde ansees nød
vendig til- nærmere bedømmelse av vedkommende ’ an
søkers kvalifikasjoner. - : e
For at bedømmelsens mål og lovens hensikt skal bli
tydelig klanlagt, antar man at der herom bør inntas
uttrykkelig bestemmelse i loven, hvorom henvises til den
bestemmelse som er foreslått i & 2, 3dje ledd.
Videre vil man foreslå inntatt nærmere bestemmelse
om stemmegivningen i utvalget, og bestemmelse om at
der for autorisasjonen skal betales et gebyr til dekning
av utgifter. Forøvrig forutsettes nærmere bestemmelser
herom samt om autorisasjonen og utvalgets virksomhet
fastsatt av Kongen eller den han” dertil bemyndiger.
Herunder kan der da også bli å fastsette nærmere be
stemmelser om habilitet m. v. for utvalgets medlemmer.
Til $ 3.
* Paragrafen som inneholder straffebestemmelser for
overtredelse av loven, svarer til $ 4 i det av ingeniør
foreningen oprinnelig avgitte forslag. A ;
Man finner at angivelsen i forslaget av bøtenes stør
relse bgr utgå, idet det riktigste må vere at loven for
såvidt suppleres av de almindelige regter herom i straffe
loven. Straffelovens $ 27 vil da komme til anvendelse,
hvorefter straffen er bøter fra 1 til 5000 kroner. Jfr.
straffelovens 88 1 og 2 og ikrafttredelsesloven av 22.
.mai
19029357 A |
’ Videre finner man at da det er almene interesser
loverr har til hensikt å vareta, bør overtredelser av loven
kunne påtales uten hensyn til om der foreligger begjæ
ring herom fra nogen fornærmet. Som følge herav antar
man at annet punkt i forslagets $ 4 bør utgå. Straffe
lovens 8 77, ifr. $ 1 og ikrafttredelseslovens $ 5- vil ha
medfgre at overtredelser av loven blir offentlig påtale
undergitt. :
Til & 4,
Da det som omhandlet under $ 2 er meningen at
nærmere bestemmelser for autorisasjonen m. v. skal
fastsettes av Kongen eller den han dertil bemyndiger og
der for tiden intet sikkert kan uttales om, når endelig
bestemmelse herom kan være truffet, vil man foreslå at
også lovens ikraftreden settes til den tid Kongen senere
bestemmer. Begge de omhandlede avgjørelser vil da i
tilfelle kunne treffes ved samme kgl. resolusjon:.
Paragrafens annet ledd inneholder en overgangsbe
stemmelse,:Meningen er at de som ved lovens.ikraft
treden benytter ingeniørtitlen eller hvad hermed står i
klasse, men efter reglene i & 1 behgver autorisasjon for
å kunne förtsette hermed, skal ha en frist av 1 år til å
spke antorisasjon. Ved: utløpet av denne frist ophører
berettigelsen til fortsatt benyttelse av titlen for dem som
ikke har inngitt ansøkning om autorisasjon.
- Lovutkastet. har vert forelagt Justisdepartementet,
hvis lovavdeling uten å uttale sig om betimeligheten av
å gi nye lovregler om adgangen til å bruke ingeniør
betegnelsen, har gjort endel bemerkninger til de enkelte
paragrafer, som man i alt vesentlig har tatt hensyn til
i det nu foreliggende endelige utkast.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
