Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 12. 25. mars 1927 - Autorisasjon av ingenierer - Fhv. direktør Sommerfeldt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nar der 1 lovforslaget er inntatt den bestemmeélse, åt
ingenigrer som för lovens ikrafttreden har fått sin ut-.
dannelse ved Norges tekniske hgiskole og ved de tid
ligere skoler for utdannelse av ingeniører i Oslo, Bengen
og Trondhjem, samt bergkandidater fra Universitetet,
skal fritas for å la sig autorisere, så har dette kun til
hensikt å forenkle det arbeide som en utferdigelse av
autorisasjoner for en såvidt tallrik stand vil medføre.
Alle de ingenigrer med norsk utdannelse som det her er
tale om, vilde jo nemlig efter lovutkastet uten videre bli
meddelt autorisasjon om de innsendte sine papirer.
Én rekke her
i landet utdannede ingeniører som har en
mere elementært anlagt teoretisk utdannelse, men som
gjennem sin praksis har bevist sin rett til å betegne sig
som ingenigrer, vil selvsagt ved å innsende opgaver over
sine kvalifikasjoner også opnå autorisasjon. — Men det
er klart at det er nettop her grensen begynner å bli
flytende, og det er her lovens bestemmelser om autori
sasjonsutvalget bør gripe inn og øve kritikk.
Det må bemerkes, at det har vært Ingeniørforeningens
forutsetning at alle ingenigrer skulde autoriseres. Depar
tementet har imidlertid funnet at en praktisk forenkling
kunde opnåes på den forannevnte måte. — Hvorvidt
denne bestemmelse opretholdes i loven eller ikke, fore
kommer oss å være av underordnet betydning sammen
lignet med lovforslagets prinsipielle grunnbag, om hvilket
nu vår hele ingenigrstand praktisk talt står samlet.
- At loven forutsetter autorisasjonsplikt for alle inge
niører med utenlandsk utdannelse synes derimot å vere en
ngdvendig forutsetning for at der overhodet kan vere tale
om en slik fov. Det gjelder jo her kandidater fra hun
drevis av forskjellige lereanstalter med meget varierende
utdannelsesnivåer, og den hele autorisasjonsordning vilde
bli en verdiløs papirbestemmelse om man vilde forsøke
på I selve loven å sondre ut bestemte utenlandske skoler.
En sådan fremgangsmåte vilde sikkerlig også savne side
stykke i vår egen såvelsom i andre lands lovgivning på
dette område. — Vi nevner eksempelvis læger og tann
læger: Selv om disse har sin utdannelse fra de beste
universiteter eller høiskoler i utlandet. må de for å kunne
praktisere her i lahdet innhente kongelig bevilling.
For de ingenigrer som har studert ved de anerkjente
utentandske høiskoler blir autorisasjonen selvsagt kun
én ekspedisjonssak: Man innsender sitt ingeniørdiplom
og betaler det beskedne gebyr som det her blir tale om.
Man vilda få autorisasjonen sammen med sit diplom i
retur.
Lovforstaget inneholder i $ 1, siste passus, en be
stemmelse om hvis berettigelse der dog efter vår meninig
kan være tvil. Den går ut på at benyttelse av tjeneste
betegnelsen ingenigr i offentlige eller kommurnale stil
linger som av vedkommende offentlige myndighet er
betegnet som ingenigrstillinger, ikke bergres av lovens
bestemmelser. Man har jo eksempler på at offent
lige etater har ansatt i ingeniørstillinger folk som ikke
hadde ingeniørkvalifikasjoner, og man har ingen garanti
for at dette ikke også kan forekomme i fremtiden. Hvis
denne bestemmelse opretholdes samtidig med at den pri
vate ingeniørvirksomhet underkastes autorisasjonsbestem
melser, kan der opstå en forskjel i vurderingen av de
nevnte kategorier av ingeniørvirksomhet som ikke stem
mer med lovens ånd.
Alt i alt mener vi dog at de innvendinger som kan
gigres mot dette lovforslag er av underordnet betydning
sammenbignet med det store fremskridt som lovens inn
førelse vil bety. Loven vil stort set skape klare linjer for
begrepene «ingeniør» og «ingenigrarbeide>, en utvikling
som
’vil.bli til gavn for vårt tekniske og industrielle liv.
FHV. DIREKTØR SOMMERFELDT
ved ’Nylands mek. verksted døde den 16. mars under et
ophold i Telemark.: : ;
Ved utgangen av året 1920 fratrådte han ledelsen
av Nylands verksted efter at han i over 20 år hadde
vert verkstedets administrerende direktør. ;
Einar Sommerfeldt var født i Østre Toten i 1858.
Han fikk sin tekniske utdannelse ved Chalmerska insti
tutet
i Gøteborg, hvorfra han utgikk i 1877. Derefter
fortsatte han sin praktiske utdannelse ved orlogsverftet
på Horten og som skibstegner i Glasgow, jern- og stål
skibsbygningens centrum gjennem lange tider.
Efter i ca. 15 år å ha vært ansatt som skibskonstruk
tgr ved Akers mek. verksted og derpå i nogen år som
teknisk konsulent og besiktigelsesmanr i Bureau Veritas,
overtok han i juni 1900 stillingen som administrerende
direktør for Nylands verksted, som under hans ledelse
jevnt og sikkert har arbeidet sig frem gjennem gode og
onde tider til det velansete foretagende det nu er. —
Der blev under hr. Sommerfeldts ledelse bygget 140 skib
på tilsammen ca. 140 000 tonn dødvekt og med ca.
100000 HK maskinkraft. ; |
Ved siden av sitt hovedarbeide var direktør Som
merfeldt alltid sterkt interessert för den tekniske under
visning i vårt land, og han nedla i styret for Kristiania
elementær- og maskintekniske dagskole og Kristiania
maskinistskole gjennem et lengere tidsrum et betydelig
arbeide for disse skolers utvikling. |
Innen De mekaniske verksteders landsforening la
man beslag på hans innsikt og arbeidskraft ved å velge
ham til formann for foreningens skibsbygningsgruppe.
Han ydet også bistand i sin tid da N. L F.s avdeling i
hovedstaden dannet sin gruppe for skibsingeniører.
Under krisetiden støttet han- det offentlige ved å være
medlem av Statens jern- og stålcentral. ;
- Blandt kolleger, venner og underordnede, funksjonæ
rer og arbeidere. nød direktør Sommerfeldt megen an
seelse for sin dyktighet og sin greie og behagelige
optreden. | | .
l m UUM MM nn R
,’.;", ,-.;,, - V,’ Rrr M . - :
AE ån r a
- RR c RRR .
j 2L V e
or B . VR
BA A å a RTU .
| 625 pea ÅT
2210
| EE an
; BU a ’—”’% a :
02 R l - :
HEr 5 a SDr
. V a
| ettn Å Dr "U
ea snE RN g, LLA KE
; :"l"/tx år "T .’.h’l a A
l Ns EERa
,;r - Æ : H Å.’"u-," : :
: Født %/5 1858 død 19/s 1927. |
25:-mars 1927 TEKNISK UKEBLAD 109
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
