Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 13. 1. april 1927 - Jernbetong i husbygninger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kan få fastslått ved prøvning med flere korktykkelser,
så må man kunne gå ut fra, at den virkelige reduksjon
av platenes isolasjonsevne er den samme for en tykk
som for en tynn plate. Det skulde altså da i virkelig
heten ikke vere varmeledningstallet, som går op, mer
den effektive platetykkelse, som går ned. ;
lfølge statistikken ødelegger ildebrander her i landet
årlig materielle verdier for ca. 30 mill. kr. samtidig som
de koster ca. 20 mennesker og ca. 250 å 300 husdyr
livet. Dette er tall, som alle der befatter sig med bygge
arbeider, burde ha for gie. — Statistikken viser oss også
årsakene til de fleste brander, bl. a. at elektriske ledninger
og apparnrater gir anledning til ca. 12 % av samtlige bran
der. Jeg nevner dette for å henlede opmerksomheten på,
at selv det mest moderne utstyrte hus inneholder ting
som kan gi anledning til brand, ja det har disse brand
kilder i hvert eneste rum. Godt skjult i knusktgrre gulv
og lettfengelige tapeter ligger disse ledninger, utilgjen
gelig for kontroll, og venter på en spiker eller hvad det
nu skal vere, som skal til for å fremkalle en katastrofe.
Jernbygninger er forsåvidt ennu verre, da det ofte er
en kostbar: affære å få fjernet de forvredne konstruk
sjonsdeler og ryddiggjort tomten, Ved en brand i
Edison-selskapets store bygningskompleks blev 18 byg
tninger angrepet. Herav var de 7 av jernbetong og de.
blev stående, mens de andre 11 som var av jernkon
struksjoner, styrtet fullstendig sammen.
At heller ikke murhusene i den almindelige fonm, som
anvendes for våningshus, gir oss nogen brandsikkerhet
er så kjent, at det behgver ingen nermere redegjgrelse.
Den masse bnensel som er lagret i de knusktgrre etasje
adskillelser, innredningsvegger, paneler og tapeter, gir
ilden en rikelig og lettfordøielig næring. Et, eller flere
sågodtsom uisolerge -trappeløp danner lokale trekkpiper,
som samtidig tjener til en hurtigst mulig befordring av
ilden fra etasje til etasje. Og bygningens ytre murskall
danner tilslut en rikelig dimensjonert hoved-skorsten.
Jennbetong er et ildsikkert materiale. Betongen tåler
en ophetning til over 1000 C, uten at bæreevnen synker
under den tillatelige påkjenning. Og jernet ligger ved
riktige konstruksjoner og utfønelse godt beskyttet i be
tongen og vil i tilstrekkelig lang tid være gardert mot
farlige temperaturstigninger. -En jernbetongbygning
med etasjeadskillelser, trapper og skillevegger av samme
materiale er ildsikker og har vist sig istand til å demme
op for en ildebrand av de stgrste dimensjoner.
For å opnå et godt resultat med jernbetong og kork
er det nødvendig, at man har en tett vegg med tett puss.
Man garderer sig mot sprekker ved en korrekt armering;
og bestemmelsen herav vil forhåpentlig i de fleste til
felle bli overlatt til en fagmann. Verre er det med puss
materialet. Når råbygget er ferdig, er ofte ingenignens
befatning med anlegget slutt. Og når man så kommer
til pussarbeidet, kan det godt hende at en årgammel
bestemmelse om materiale er glemt, og man går igang
og pusser med kalkmgrtel, hvor en tett puss er forutsatt
og påkrevd. — Et utmerket pussmateriale av de siste
års frembringelser er «mineralit>. Dette materiale har
en meget utstrakt anvendbarhet, idet det fremstilles såvel
som plater, border og forsiringer, pussmørtel og maling.
Så har vi den økonomiske side ved saken. Å stille
og sikre generelle sammenlignende priser vil alltid støte
på vanskeligheter. Jeg skal derfor ikke gå i detaljer med
disse. Tidligere har jeg, såvel i dagspressen som i fore
drag anført, at en 16 om. jernbetongvegg isolert med
3 ecm ekspandert kork koster som en 1%-stens murstens-
mur, isolerer som en 2-stens murstensmur og berer som
en 2%-stens murstensmur. Denne sammenligning gir
orientering såvel om omkostninger som om innvundet
areal og sparte grunnbelastninger. |
Nu vil vel de fleste tro, at denne sammenligning ikke
lenger. holder stikk, efterat murstensprisen på et år er
falt ca. 40 %, mens cementprisen ikke tilnærmelsesvis
har fulgt dette gode eksempel. Men tar man alle forhold
i betraktning, så vil man snarere komme til det resultat,
at sammenligningen hvad prisen angår er for ugunstig
tor jernbetongveggen. ; %
Selve den snaue pris på en korkisolert jernbetongvegg
varierer fra etpar kromer dyrere til etpar kroner billigere
enn en 1%-stens murstensvegg. Men blir der tale om
høie bygninger med tykkere murer, vil forskjellen i jern
betongens favgr — kun veggene Itatt i betraktning —
bli betydelig. Hertil kommer, hvad man sparer på fun
damenteringen på grunn av de lettere og stivere vegger,
hvad man vinder inn på byggetiden på grunn av den
ensartede utfønelse og kortere tørretid samt sist men
ikke minst; hvad man vinder inn i arealer på grunn av
de tynnere vegger. Og her spiller tomteprisen en be
tydelig rolle, ’selv om vi ikke er kommet så langt som
enkelte steder i Amerika, hvor man river ned og bygger
om 16 etasjers bygninger, fordi grunnverdien ikke kan
forrentes med denslags småbygninger.
Skal man bygge sitt eget hus, eller skal man leie, så
vil man jo i förste rekke måtte gjgre sig klart, hvilket gulv
areal man trenger. Og gulvarealet vil i de fleste tilfelle
være bestemmende for den leie, som må betales — altså
for bygningens avkastning. Dette grunnlag for. leien
benyttes således meget ofte for forretningsbygninger. Og
det skulde da vere nokså lett å innse, at hvis man
innenfor samme ramme uten’ ekstrautgifter kan opnå
T. eks. 10
Z0 stgrre nyttbart gulvareal og man samtidig
ikke ofrer noget på soliditet og tjenlighet i det hete, så
har man alene ved mumbesparelsen vundet inn 10 %.
Med hensyn til den prakitiske utfgrelse, så har det
hittil vært nokså almindelig, at hvemsomhelst uten hen
syn til fag har påtatt sig jernbetongarbeider av en hvil
kensomhelst art. Dette kan dog i lengden ikke gå.
For med det økede kjennskap til materialet blir kon
struksjonene dristigere og dristigere og påkjenningene
stiger. Det er derfor ngdvendig, at vi snarest kommer
derhen, at stgrre og vanskeligere jernbetongarbeider ikke
tillates utført av andre enn fagfolk, somhar full teknisk
innsikt i konstruksjonene og har bevist sin evne’og vilje
til å utfgre et i enhver henseende tuklanderlig arbeide.
Ingenigren må ikke bare gjgre tegninger og jernlister,
men han må også følge arbeidets utførelse og ha myn
dighet til å gripe inn på et hvilketsomhelst byggestadium.
Utviklingen har ført en meget stor del av husbyg
ningsarbeidet over fra arkitekter til ingeniører, slik at
ingenigrens arbeide ved enkelte bygg kan bli endog
stgrre enn arkitektens. Ingeniør og arkitekt bør derfor
ved et moderne bygg arbeide likestillet side om side.
Bygg ikke efter den gamle opsknift, før De nøie har
undersøkt, om der ikke er fordeler forbundet med å gå
over itil den nye metode med jernbetong og kork. Men
skal De komme til et riktig resultat, må alle momenter
tas med, ikke bare veggpriser men også innvundet areal,
vekter og fundamenteringsomkostninger, vedlikeholds
utgifter, soppfare, smittefare; holdbarhet ved rystelser,
setninger og forskyvninger, transportutgifter for mate
rialer, byggetid, isolasjons- og brenselforhold, brand
sikkerhet, assuranser O.s.v. —
120 TEKNISK UKEBLAD Nr. 13 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
