Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 14. 8. april 1927 - Skibsbygningen i Norge 1926
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ved utgangen av 1926 stod der på norske beddinger
for fartøier over 100 tonn 2 — to — fartøier, mens tre
fartøier som var bestilt, ennu ikke var lagt på stabelen.
Tilsammen var der under bygning 8 fartøier på tilsam
men 3000 tonn. Samtidig var der under bygning for
norsk regning ved utenlandske verfter ca. 214 000 tonn
. Vi skal i denne artikkel ikke komme inn på grunnene
til at den norske nybygningstonnasje for største delen
bygges i utlandet, men vi skal ved en rekke kurver få
vise flåtens utvikling og variasjonene i nybygnings
tonnasjen gjennem de senere år fra för krigen til ut året
1926, og dreved søke å klangjøre forholdene som de nu
engang foreligger.
Den norske handelsflåte utgjorde i de siste 10 år før
krigen i middel 54 % av vendensflåten, i krigens første
år steg forholdet til 5144 %, for så med mindre variasjo
ner å synke til under 4 Z i 1923, hvorefter der. atter
fulgte en stigning til 44 9. i 1926. Denne procentkurve
er vist i fig. 1, hvor dessuten: verdenstonnasjen og den
norske flåtes tonnbtall
er optegnet for årene 1904—1927.
Nu må det erindres at verdenstonnasjen siden 1919 har
oversteget tonnasjebehovet. Det skraferte felt motsvarer
derfor nogenlunde den oplagte tonnasje. Av verdens
tonnasjebehovet utgjorde den norske flåte i 1926 434 %.
Men denne morske flåte er samtidig steget i verdi,
ikke bare relativt i forhold til prismivået, men også
direkte på grunn av flåtens økede kvalitative verdi.
Dette er søkt fremstillet i de følgende tre figurer. I fig. 2
er vist den norske damp-, motor og seilskibstonnasje fra
1912 ut 1926. Det fremgår klart av tegningen hvorledes
dampskibstonnasjen som utgjør størst procentdel av flå
ten (i 1926 86 %), har stagnert i sin utvikling, hvorledes
/
SKIBSBYGNINGEN I NORGE 1926.
703 Miu.Br.REa Tonn. a
J VERDENSFLÅTEN z
l SA u
. 1904 -1927. É
601 &
; — MVERDENSFLÄTEN = ä
o =
d — Tonnmasije BeHov 4 ’III |] E
NORGES FLATE >
501 | o
: S
2 |VÅ A E
; i
40 ;
&
]5 H ; | ! ; 6 !
20 l E A KURVE 1115
10 | i— |»-l ll» 5 4
8 1 d
6 | %
4 jda h
|PeE
Fig. 1.
I fig. 3 er vist forholdet mellem verdensflåtens motor
tonnasje og den norske flåtes motortonnasje. (Det er
å bemerke at i de figurer hvor den norske flåte er sam
menlignet med verdensflåten er kun medtatt fartøier på
over 100 bruttotonn, mens der i de andre figuner også
er medtatt’ fartøier under denne grense forsåvidt de er
registreningspliktige efter sjøfantskontorets forskrifter.
I fig. 3 er der dog punktert inntegnet en kurve som
omfatter også de registreringspliktige fartgier under 100
tonn.) Mens den norske flåte, som nevnt, har svinget
mellem 4 og 5% , av verdenstonnasjen, så utgjgr den
norske motorflåte en betydelig større del av verdens
motortonnasjen. Som det fremgår av fig. 3 har den
norske motortonnasje steget fra 10,1 % av verdensmotor
tonnasjen i 1919 til 12,8 % i juli 1926 og man må anta
at den ytterligere har steget i siste halvdel av året.
Dette viser’ hvorledes den norske flåte stadig moder
niseres. Fig. 4 som argir den norske flåtes alder viser
også at flåten omfatter meget ny tonnasje, idet ikke
5E!!%Hä£ähllill!
ER
S
å u —
L
; MIH |
J
ZIAØÅFIWÅØ Ø%å +
FAMMECSA -
, AØØØäIørøØØØØØ ;
A (zammmam Å
15 DE
|FSSSNSNSSAL
IE
JMØ
ø ” NORGES
I å HANDELSFLÅTE
é - 1912-1927 0
ZZA ’DAMPSKISB :
05 — SEILSKIB . I |
,. M] WMO’-ror-w?ksxis’ | )
/ Z / / ZAM /). |
låniéåééååéøøéz
Fig. 2,
seilskibenes saga snart synes å være ute og hvorledes
motorskibsflåten først jevnt og sikkent, siden med gjen
nembrytende kraft vokser fra år til år. Den har i 1926
nådd samme tonntall som seilskibsflåten i 1914, og får
motoren ikke konkurrenter i den moderniserte damp
maskin — f. eks. Bauer-Wachs turbin-stempelmaskin
system — eller i nye fremdniftsmidler, vil man vel opleve
å se motonskibene efterhvert fortrenge dampskibene, like
som man av kurven ser hvorledes dampskibene fortrengte
seilskibene. - - |
124 TEKNISK UKEBLAD Nr. 14 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
