Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 14. 8. april 1927 - Skibsbygningen i Norge 1926 - Endringer i vår vassdragskonsesjonslovgivning, diskusjon (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fortsatt referat av diskusjon i P
. F. den 22. februar 1927.
(Fortsatt fra nr. 13, side 118.) ;
Major Hj. Johansen:
Den diskusjon vi fører iaften knytter sig som bekjent
til advokat Olafsens foredrag i denne forening i desember
måned. Jeg vil få lov til å sette fingeren på den titel som
dette foredrag fikk, nemlig det ganske usedvanlige spørs
mål om våre vassdragskonsesjoner er uhyrlige i forhold
til de svenske. Dette må vel sies å være en alt for beskjeden
målestokk å legge på det som for vårt land har betydning,
nemlig hvorvidt disse lover er hensiktsmessige tor sitt giemed,
men selv denne yderst begrensede opgave som advokaten
på denne måte stilte sig, blev løst på en så ufullstendig
måte at: det likefrem blev misvisende. Som et eksempel
skal jeg få lov til å anfere hvad han sa om ,,kungsådran”
i de svenske vassdrag og den bemerkning. han knyttet
hertil. Til veiledning for de som ikke kjenner dette begrep
(,,Kungsådran”) må jeg oplyse at der i visse bestemte storre
svenske vassdrag fra gammel tid av har hersket og frem
deles hersker den rettsordning at !/3 av vannferingen til
herer det offentlige til sikring av samfundsmessige formål,
og såvidt vites aldri har vert gjenstand for privat eiendoms
rett. På basis av denne tingenes tilstand uttaler advokaten:
»nogen tilsvarende regel har man som bekjent ikke i norsk
vassdragsrett, hvor grunneieren tilkommer erstatning for
enhver forandring som er til skade for ham”. Å fremstille
»kungsådran” som nogen forandring, innført gjennem
ENDRINGER I VÄR VASSDRAGSKONSESJONSLOVGIVNING
konsesjonen er altså helt og holdent uriktig og lar sig
ikke på nogen måte sammenligne med de faktisk betyde
lige forandringer i rettsreglene for vassdragsutnyttelsen
som blev nyinnført i norsk vassdragsrett gjennem konse
sjonslovene. — Altså et mildest talt meget uheldig valgt
eksempel. ; i )
Et annet eksempel: advokaten meddelte senere at den
svenske regjering ikke har meddelt konsesjon til nögen
utlending eller utenlandsk selskap på vannfall i Sverige,
men oplyste intet om hvorvidt der nogensinne har vert
ansøkt om nogen sådan.
Så var det hjemfallsretten. — Statsministeren mener at
denne må stå urokkelig som en hellig institusjon. Jeg
stiller det spørsmål om denne påstand uten videre bør
aksepteres, og jeg er så heldig her at befinne mig i særdeles
godt selskap, idet ingen mindre enn en så nasjonalsindet
mann som statsråd Bryggeså i sin tid foreslo hjemfalls
retten strøket for vannfall til og med 3000 HK, samtidig
som der fra likeså patriotisk venstrehold fremkom forslag
om å forhøie dette tall til 7000 HK, under forutsetning
av hel norsk utnyttelse, eiendomsrett og styre i vedkom
mende kraftselskap og skarp kontroll med gjennemførelsen
herav. Jeg mener det er feil å generalisere på dette felt,
idet adgangen til utnyttelse av våre vannfall for norsk
regningstiller sig forskjellig efter vannfallenes størrelse.
lere størrelse er således i Sverige 3823 tonn, i Danmark
2884 tonn og i Norge 370 tonn. Hvorledes den årlig
sjøsatte tonnasje har variert siden år 1900 i Norge, Sve
rige og Danmark er vist i fig. 8.
Av de 25 fartøier som er sjøsatt i Nonge 1926 er 20
ståldampskib, 1 rriotors;kd!b av stål og 3 motorskibavtre,
1 seilskib av stål. Dampskibstonnasjen omfatter 7876
tonn, motortonnasjen 761 tonn og seilskrbstonnasjen 600
tonn. 1 dampskib er på 1000 til 1999 tonn, 2 dampskib
og 1 seilskib på 500 til 999 tonn og 17 dampskib samt 4
motorskib på 100 til 499 tonn. Av tankfartgier er der
intet bygget på over 1000 tonn, mens der i Sverige er
bygget 2 på 11 500 tonn og i Danmark 1 på 3000 tonn.
Under bygning i Norge pr. 1. januar 1927 var der
ifølge Det norske veritas’ opgaver 8 fartøier på tilsam
imen 2966 tonn med 4750 HK maskineri, idet der for
dampmaskinene er regnet med indikatorhestekrefter og
for motorene med bremsete hestekrefter. Det motsva
rende tall for et halvt år siden var 14 fartøier, 4356 tonn
og 10149 HK. Av de 8 fartgier er
7 (2316 tonn, 4750 HK)
dampskib og 1 seilskib (650 tonn). /
(Fortsettes.)
;—;::, | ; - iNORGE — - ’
90000 ( Tiysammem SJÖSATT: RDAHMBRK = e ;f’. | Æ
5000 | ; |ISVERIOE Å. n
60000 | A / _RT__’—_Å_:_JL_____
;55,0_00 ".I vor L ’
50000 » 1AN
/ en E
HIIIK—II V /M AM
s AA ÅII TV Na
öö0 A k a
30006|. AIIIIIIII_A:I = IIg:E a
250006LleRLL JTL Ig lnix H
2000 BTEAIT bLTT KTN :Il ’____,
15000 tl L] LIL TRL L TTTT TT T ,
10 lli!!ll!l_ll%lllll::l =II ;
5000 VTTLIv tI T Hlllll L l=
PEETTTTTTTTTTTTTET
TT 7 :
E L8808 5 NN N NNN
£ ja9AnaARAyRyAyVaBaRRADAARAARAARAARARAAARARAARARARAZZAR|
Fig. Sjøsat tonnasje 1900—26.
8& aprik 1927 . TEKNISK UKEBLAD 127
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
