Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 14. 8. april 1927 - Anmeldelse: Brun, K.: Håndbok i byggefagene, av Bjarne Hauge - Anmeldelse: Riddervold, H.: Kortfattet lærebok i Radio, av P. - Anmeldelse: Knoph & Rørholt: Lov om motorvogner av 20. februar 1926, med trafikregler, forskrifter m. m., av R. - Foreningsefterretninger - N. I. F., Oslo avdelings skibsmaskin & skibsingeniørgruppe, av E. Ch. - N. I. F. Oslo avdeling, av Chr. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ellers må søke på mange forskjellige steder. Likeledes er
der gjennemgått et kalkulasjonseksempel
og gitt nyttige
vink for bokholderiet, også honorarnormer er medtatt. Det
er således utrolig meget forfatteren har fått med på de 210,
riktignok tettrykte sider. Boken har et hendig lomme
format. . .
Skulde der gjøres nogen innvending mot boken måtte
det være at den ikke helt ut svarer til sin titel, å være en
håndbok i almindelig forstand, i det den ikke tilfredsstiller
de fordringer man setter til en sådan, hverken hvad det
omhandlede stoff eller fremstillingen angår. Boken vilde
også utvilsomt ha vunnet noget ved en strengere begrens
ning av stoffet, og der er i mange avsnitt også medtatt
detaljer som man må anse for å vere forholdsvis uvesentlige
og com ikke herer hjemme i.en håndbok, mens andre av
snitt på den annen side er for knapt behandlet.
Hovedverdien i boken ligger i de mange personlige erfa-.
ringer som forfatteren meddeler og som han fremstiller på
en nektern måte, erfaringer som er innvunnet under 39 års
byggevirksomhet i byer og på landet.
Forfatteren opgir i sitt forord at hans bok er beregnet
på den almindelige byggehåndverker. Jeg er dog ikke i
tvil om at boken vil vere nyttig for alle som har med plan
leggelse og utførelse av bygg å gjøre. Nyttig vil den også
vere for alle som tenker å bygge eget hus, såvel for dem som
bare vil delta i planleggelsen som for dem som vil utföre
bygget selvstendig. É Bjarne Haiige.
Riddervold, H.: Kortfattet lærebok i Radio.
Trykt som tillegg til elementær elektroteknikk. H. Asche
houg & Co., Oslo 1927. Pris kr. 1,60. |
På 31 sider gir forfatteren en oversikt over elektriske
svingninger og belgebevegelse.og deres anvendelse til radio
telefoni og telegrafi. Boken anvender ingen beregninger.
Den eneste formel er relasjonen mellem frekvens og bølge
lengde. I første kapitel beskrives et krystalapparat så
detaljert, at man kan bygge efter det, men ved lampe
apparatet inangler opgave over kondensatorens og spolens
dimmensjoner. Boken gir dog en grei oversikt for begynnere.
P
.
Knoph & Rørholt: Lov om motorvogner av 20. fe
bruar 1926, med trafikregler, forskrifter m. m.
Kommentarutgave. Grøndahl & Søns Forlag 1927. 120s.
Når en ny lov trer ikraft er det uundgåelig, at der inn
trer en lengere eller kortere periode av usikkerhet. Den
tilvante praksis skal utryddes og det nye lovverks knappe
tekst skal tøies og tildannes efter det praktiske livs tusener
av vekslende behov. .
Alt tyder heldigvis i den retning,
at den nye motor
vognlovs ikrafttreden skal forløpe relativt hurtig og smerte
fritt. Det kan med sikkerhet uttales, at denher- omtalte
bok på en meget effektiv måte vil bidra til å formidle over
gangen.: | ;
. Professor i rettsvidenskap Ragnar Knoph, og kaptein,
sekretær i Kgl. norsk automobilklub A. Rerholt har sammen
utfort et meget fortjenstfullt arbeide ved å fremlegge denne
forklaring og utdypning av den nye lov for dem, som arbei
der med dens gjennemforelse, eller på annen måte har inter
esser knyttet til dette stoff. - - a |
Foruten en meget inngående kommentarsom følger lov
teksten punkt for punkt, klarlegges også overalt de av
vikelser fra den eldre lov, som forekommer. Derved lettes
i høi grad arbeidet med å komme over i dé nye former. —
Boken inneholder også alle de tilleggsbestemmelser som er
gitt. — . |
Grundig gjennemtenkt og preget av godt praktisk skjenn
er denne kommentarutgave, og den er hermed på det beste
anbefalt til alle bilinteresserte. . R.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F., OSLO- AVDELINGS skibsmaskin & skibs
ingeniørgruppe: holdt møte -23. mars under ledelse av
formannen, ing. Swensen. ” :
- Ing. G. Aarum holdt foredrag om Oertz-roret, idet
han først körtomftalte
de hittil almindelig brukte rör-,
konstruksjoner og derpå beskrev Oertz-roret og dettes
fordeler illustrert ved tegninger og skisser. Efter fore
draget fulgte en meget livlig diskusjon, i hvilken de fleste
av de tilstedeverende deltok. :
Til møtet var innbudt representanter fra A/S Star
kontropropeller. E. Ch.
N. I. F. OSLO AVDELING holder sin årlige general
forsamling den 22. april kl. 7. Angående dagsorden henvises
til avertissementet i nærværende nr. o
N. IL. F. OSLO AVDELINGS moete 25. mars var arran
gert av hovedstyret som i samarbeide med dansk
Ingeniørforening hadde innbudt ingeniør /. N. Fibiger,
direktør for den danske stats havneaånlegg på Jyllands vest
kyst, til a holde foredrag omdisse vestkysthavneanlegg.
Møtet lededes av Osloavdelingens formann, direktør J.
Bache-Wiig. Ordet blev først gitt til presidenten, ingeniør
Frimann Dahl som ønsket ingeniør Fibiger velkommen som
representant for Dansk ingeniørforening. !
Ingeniør Fibigers foredrag var av de sjeldene, både på
grunn av det instruktive tekniske innhold og på grunn av
den smukke form hvori det blev holdt. ! ;
I små innskutte setninger gjengav foredragsholderen sine
erfaringer i konsentrert form, og disse erfaringer var ikke
bare hentet fra anleggene på Jyllands vestkyst, mer skrev
sig fra en lang rekke studier fra andre anlegg ute i det åpne
hav, fra studier som hadde vært nødvendige, da de danske
ingeniører ikke hadde hatt erfaringer fra Jylland selv.
Der var nemlig ikke før bygget noget nevneverdig anlegg
på vestkysten, mens der ellers i landet var hundrevis av
havneanlegg. Det hadde kostet adskillig arbeide å få den
nødvendige bevilgning av 17 mill. danske gullkroner for
10 år siden. I en rekke lysbilleder fikk man se eksempler
fra utførte dekkmoloer særlig fra anlegg ved Middelhavet,
hvor forholdene mest lignet forholdene på Jyllands vest
kyst.
Efter tidligere erfaringer hadde man bygget sådanne
moloer av større og større blokker inntil man nu var kommet
til det resultat, at moloene burde opføres som en:eneste
stor blokk, et massivbyggverk, med steile sider og med
fundamenter ført ned på fast bunn, helst på 10—12 m
vanndybde, da man ellers løp den risiko at anleggene
bevirket forsanding. Grunnen måtte selvsagt nøie under
søkes, da det ikke var tilstrekkelig å bygge på fast bunn,
hvis der lengere ned i dypet fantes sandlag. Et eksempel
på faren herved gav den tidligere molo i Tyne-munningen.
En av de største vanskeligheter var å finne passende
havneplasser på Jyllands vestkyst, og undersøkelsene her
hadde vært både omfattende og inngående. Interessant
var endel meddelelser fra undersøkelsene ved Helshage,
hvor man fant vegetasjon på havbunnen, som skulde tyde
på at der ikke foregikk forsanding. Der fant man blandt
annet en musling som borer sig inn i den faste grunn cg
som ikke senere kunde flytte sig. Den dør når den dekkes
av et par millimeters sandlag og biologene hadde konsta
tert en alder op til 11 år, hvormed al! diskusjon om forandring
i disse 11 år bortfalt. — Det endelige resultat av- disse
undersøkelser var anlegg av havner ved Hirtshals og
Hanstholmen. |
Med hensyntil moloens byggemåte var man på det rene
med, at en elastisk konstruksjon var den aller beste løsning.
Der blev valgt et moloprofil bestående
-av dobbelte laftekar
kledt med impregnerte bgkeplanker, som hadde den egen
skap at de Ict sig impregnere helt inn til marven-og som
derfor ikke senere ,,arbeidet” under vekslende- klimafor
hold, eller avvekslende fuktighet
og tørke. + - >
Laftekassene blev bygget på beddinger og avløpningene
gikk lett og greit, hvorefter kassene trossedes utpå plass.
Efter å være senket blev bunnen i de ytre rum dækket
med presenninger hvorpå støptes en betongprøpp som holdt
tett. Senere pumpedes kassene tomme og den indre støpning
kunde foregå i tør grube. å ee
. Ingeniør Fibiger hadde-valgt - den dristige byggeplan å
begynne ytterst ute, så å si med å bygge en-fast-basis ute i
havet og så arbeide sig: innover. mot land. Var først de
yttre hoder vel ferdiget dannet de beskyttelse. for de efter
følgende deler av anleggene.
De anvendte stilaser, hvorpå der endog gikk driftsloko
motiver,var særdeles enkelt
oglett konstruert og déehadde
8: april-1927 TEKNIESK UKEBLAD 431
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
