Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 14. 8. april 1927 - Endringer i vår vassdragskonsesjonslovgivning, diskusjon (forts.) - Litteratur - Tidsskrifter - Anmeldelse: Brun, K.: Håndbok i byggefagene, av Bjarne Hauge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1305;
SN
Til. major Johansens uttalelse, om Bryggeså uttalte ta
leren at den historie hadde han vanskelig for at tro på,
men han skulde nærmere undersøke saken. (Statsministeren
har senere i et brev til major Johansen bekreftet at majorens
referat av Bryggesås uttalelser var korrekt.) ;
Major Hj. Johansen:
I anledning av at statsministeren betegner min medde
lelse om det Bryggeså’skeforslag som en ,,historie”, må jeg
få lov å gjore opmerksom på at ,,historien” er historisk,
som bevis skal jeg tillate mig at oplese slutningen av en
artikkel av et regjeringsorgan for 13 jan. 1914, hvor der
står::
,,Overfor norske aktieselskaper, som bygger på navne
aktier og som er villig til å underkaste sig de strammeste
vilkår og strengeste kontrollmidler, er det et spørsmål, om
man ikke bør prøve sig frem: innrømme konsesjon og la
rett og eiendom kunde fortapes, dersom noget stråmanns
vesen opdages. Et spersmål er det også, om det forslag,
som berer. Bryggesaas navn, og som vilde frita mindre
norske. selskaper for hjemfaldsrett, bör optages påny i endret
form og tillike med noget endret innhold (f. eks. 7000 HK.
stedetfor 3000 HK)”. For egen regning føier jeg til at
grensen kanskje nu bør settes til 10 000 HK.
Med
’hensyn ttil statsministerens lyse forhåpninger om
bidrag fra et forskningsfond til stette för industri under
forberedelse, må jeg få lov til å belyse dette ved ct nylig
inntruffet tilfelle. . Jeg er selvfolgelig fullt opmerksom på
den tilstand som vil komme hvis statsministerens forslag
om overføring av’skibsfondetl7—lB millioner til et forsk
ningsfond blir gjennemført, i motsetning til tilstanden idag,
men der er også anledning til nu å søke om sådant bidrag.
Og denne anledning tillot jeg mig å benytte for A/S Norsk
Staal. Det gjaldt et meget beskjedent beløp. Svaret var
imidlertid nei, og dette svar var undertegnet av statsminister
Gunnar Knudsen. |
Ingeniør Ove. Collett:
Statsminister Gunnar Knudsen fremholdt at billig kraft
er en velsignelse og dyr kraft en forbandelse. Heri kan vi
alle vere enige, og vi har jo nok av eksemplar på begge
deler. ’ Som eksempel på den siste kategori av kraft kan vi
jo nevne Glomfjord, hvor kraften således som anlegget ligger
idag står i henimot 100 kr. pr. HK år. Jeg regner da kraften
som fersteklasses, d. v. s. med reserve. Der er 3 aggregater
å ca. 25 000 el. HK. Skal det ene stå som reserve, blir der
som effektiv førsteklasses kraft 50 000 HK igjen, og da
anleggene med renter og rentesrenter står staten i henimot
50 mill. kr., blir dette henimot 100 kr. pr. HK år.
Der er også andre som er på det rene med at billig kraft
er en velsignelse og dyr kraft det motsatte. Det er de utlen
dinger som disponerer kull og da serlig brunkull. Jeg har
tidligere nevnt at man i Tyskland er kommet ned i en kraft
pris av ca. I pfennig pr. kWh eller ca. 57 gullkroner pr. HKår
med. anvendelse av brunkull som råmateriale, og under
anvendelse av forhøiet damptrykk. Ved siste møte blev
det påstått at disse tall er gale. Imidlertid har jeg oplys
ninger som fastslår deres riktighet. Jeg vil få lov til å støtte
de herrer som tidligere i aften har fremhevet ønskeligheten
av at man ikke venter for lenge med utnyttelsen av vår
kraft. Utviklingen hos de utenlandske kraftprodusenter
i retning av billigere produksjonspris på kraften den fort
setter. Og vi har ingen oversikt over hvor billig de kan
komme til å fremstille kraften.
Statsministerensier at kullene i utlandet vil bli dyrere
efterhvert som arbeidslonningene stiger. Dertil er å bemerke
at for den krafts vedkommende som fremstiiles ved brun
kulleiene spiller arbeidslonnen så å si ingen rolle: Helt fra
det øieblikk at brunkullene med mektige automatiske
skrapere skuffes fra leiene op i jernbanevognene og til de
fra kullagrene faller ned på de automatiske rister, anvendes
der i forhold til de støre kraftmengder så liten arbeidskraft
at denne som sagt praktisk talt ingen rolle spiller. Mens
kullkraften må regnes å bli billigere og billigere, vil vär
ikke utbyggede vannkraft efterhvert bli dyrere. Den ut
byggede vannkraft derimot vil efterhvert som den avskrives
bli’ stadig billigere. — Det skulde derfør synes fornuftig
såvidt mulig å motvirke den før oss uheldige utvikling på
det utenlandske. kraftmarked. ved så- tidlig som mulig å
få-vår kraft utbygget
ogåvskrevet. i e
Til statsministerens bemerkninger om at de.av mig tid
ligere anførte høie procentsatser for skattene her i landet
måtte bero på at gjennemsnittsligningen blir anvendt i ned
gangstider, og at man således i år med dårligere inntekter
måtte trekkes med en heiere skatt på grunn av tidligere
høiere inntekter, kan jeg bemerke at de beregninger jeg
fremla i mitt foredrag om vannkraften kun refererte sig
til regnskapet for ett driftsår og at mine tall var godkjent
av ligningsinspekteren i Oslo. |
Statsminister Gunnar Knudsen:
Nei i min tid regnet vi medkr. 30 pr. hest, og fullt utbyg
get ikke under 150 000 HK vil Glomfjordkraften kunne
leveres for denne pris. At anlegget nu er blitt liggende,
har intet med saken å gjøre. Glomfjord og Tysse er de
fordelaktigste vannfall i landet.
: C. V.
LITTERATUR
De nedenfor anførte tidsskrifter og litteratur kan
anskaffes gjennem «Teknisk ukeblad», telefon 20701.
TIDSSKRIFTER
Meddelelser fra Norges statsbaner nr. 1
er utkommet med! følgende innhold:
Den forestående jernbanebygning, Sørlandsbanen. —
Banegårdsombygningen i Stockholm, Arsta-broen. —
Overbygningen, skinnenes befestigelse til skinnene. —
Nve grinder for planovenganger. — Uhell og duriftsfor
styrrelse. — Ny form for konduktørrapporter. — Be
merkninger angående manuskripter. — Nordisk jernbane
tidsskrift. — Fra redaksjonen.
Tidsskrift for kjemi og bergvesen nr. 3
cr utkommet med følgende innhold: —0 —
Papirkvaliteter i statstjenesten. Norm for grube
karter. Jodemetrisk bestemmelse av små mengder
kobber. Dødsfall. Om sølvutvinning av Komnjgsberg
sliger ved cyanidprocessen. Metallmarkedet. Lit
teratur. Foreningsefterretninger. , a .
Meddelelser fra Veidirektøren
nr. 3
er utkommet med følgende innhold:
Omnibuschassier for 10—15 passasjerer. Nye rute
omnibusser. Avgift på hester og hestekjgretgier.
Opgave over antall arbeidere pr. 1, februar 1927 ved
de av Veivesenet administrerte vevanlegg. Cementrgr
kontra lerrør. Mindre meddelelser. Særbestemmelser
om motorvognkjøring. Persomalia. Litteratur.
BOKANMELDELSER
Brun, K.: Håndbok i byggefagene.
Aschehoug & Co.s forlag. 210 sider, 117 ill. Pris kr. 7,50.
Når jeg på redakterens anmodning påtok mig å anmelde
denne bok tiltross for at jeg ikke er sakkyndig i byggefagene
er det fordi jeg interesserer mig sterkt for utarbeidelse av
faglitteratur for håndverket, og med stor glede hilser enhver
ny håndbok som kommer. .
Det at en praktiserende håndverksmester skriver ned
sine erfaringer og utgir disse i bokform til nytte for sine
kolleger, er så vidt jeg kan erindre enestående i vårt land.
Fortatteren gjennemgår i sin bok alle de mange opgaver av
teknisk og merkantil art som en byggmester stilles overfor,
idet han begynner med den første planleggelse og gjennem
går de forskjellige arbeider gjennem hele bygget like til
haveanlegget. I boken er der også gjengitt bygningslover,
akkordtariffer og en rekke av de mest brukte tekniske
tabeller vedkommende jern- og trekonstruksjoner som man
X
TEKNASK UKEBLAD Nr.-14 - -1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
