Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 15. 15. april 1927 - Flåmsbanen igjen? - Autorisasjon av ingeniører, av Johannes Blytt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RIØ
R DEN POL
YTEKNISKE FORENING R EL R
74 ARGANG ö [r ! 15. APRIL 1927
74. ARGANG | REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M.N. L F.
INNHOLD:
Flåmsbanen igjen
? – Autorisasj’on av ingeniorer. Markedsbrei; fra New York, Verdenskibsbygningen 1926. Bjerknes-effekten. Notiser,
WllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllHlllllllllllll|llllllllllllllllllllll|||lllllll|llllllll|lllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll111111111111111111111111111111111111111l
FLAMSBANEN IGJEN?
I sin innstilling av 5. januar om jernbaneanleggene
uttaler Arbeidsdepartementet:
For Voss—Eidebanens vedkommende har departe
mentet optatt til overveielse å innstille eller utsette arbei
det ved dette anlegg og + tilfelle erstatte jernbanen med
en automobilrute, og man har anmodet hovedstyret om
å opta dette spørsmål til nærmene utredning. Såsnart
denne foreligger vil man-komme tilbake hertil i særskilt
forelegg for Stortinget. Til Vioss—Eidebanen fører man
derfor med en mindre avknapning nu alene op hvad der
efter hovedstyrets reduserte fors’ag faller på dette an
legg som bevilgningssum, mens man slgifer den foreslåtte
overførsel.
Departeméntet har videre hatt oppe til drøftelse,
hvorvidt man ikke påny skulde ta op spgrsmålet om å
stanse Flåmsbaneanlegget. Imidfertid var dette spgrsmål
som bekjent forelagt Stortinget så sent som i 1925, og
Stortimget vedtok da med 91 stemmer mot 37 å fremme
anlegget i overensstemmelse med sin tidligere flere gan
ger gjentatte beslutning om bygning av denne bane. Da
der ikke kan sies å foreligge ’andre saklige og økono
miske momenter nu enn de som var tilstede og blev
fremholdt under behandlingen av saken i 1925, har de
partementet ikke funnet å bunde forelegge den påny. -
Departementet vil forøvrig forbeholde sig å overveie
også andre sidebaners stilling i likhet med Voss—Eide
banens og 1i tilfelle å fremkomme +til Stortinget med ser
skilte forelegg herom. — . | |
- Departementets her bebudede forelegg om eventuel
stansning av Voss—Eidebanen og andre baneanlegg av
tvilsom berettigelse foreligger ikke ennu, og det sees
av Jernbanekomiteens innstilling at komiteen inntar en
avventende holdning likeoverfor disse spørsmål. Komi
teen peker dog samtidig på den foruroligende nedgang
i jernbanenes lokaltrafikk selv på de sterkest trafikerte
strekninger — en nedgang som iallfald for en betydelig
del skyldes den voksende konkurranse fra automobilene.
Det er jo et lyspunkt at myndighetene nu endelig
begynner å ta disse spørmål op til ’alvorlig overveielse.
Men når dette gjøres for sidebaner som Voss—Eide
banen, Grong—Namsosbanen og andre, blir det helt
uforståelig for den interesserte almenhet — som ikke
vurderer de mange politiske eller lokale skylapp-hensyn
synderlig hgit — at nettop det mest tåpelige av alle
disse jernbaneanlegg, Flåmsbanen, skal holdes utenfor
diskusjonen.
Departementet har ikke funnet å burde opta dette
anlegg til overveielse, da det finner at der ikke foreligger
andre saklige og gkonomiske momenter nu enn ved den
siste behandling i 1925. Ja, mon det? Vi for vår
del er åkke i tvil om at for hvert år som går, jo
nermere vårt neringsliv og vår levestandard kommer
til det som vil bli den: normale innstilling i vårt land
i kommende tider, og jo dypere automobilismen sam
tidig trenger inn i og preger vårt samferdselsvesen,
jo mere upopulære vil slike jernbaneanlegg som Flåms
" banen o. 1. bli, jo tommere vil deres vogner kjøre og jo
sterkere vil kritikkem bli over dem, som har medvirket
til å fremme denslags kapitalslukende ,og underskudd
bringende anlegg i vårt økonomisk vanskeligstillede
Jand. ; | |
Det tør’ vel være så at våre statsmyndigheter gjør
riktig i ikke å la sig rive med av den «automobilfeber»
som vel i nogen grad for tiden må sies å prege det
store publikums holdning likeoverfor trafikkproblemene.
Men man kan ikke se bort fra at denne utvikling
allerede fremviser store og iginespringende realiteter som
det er all mulig grunn for oss til å nyttiggjgre i vårt
anspente økomomiske liv. Med hensyn til Flåmsbanen
er det jo forlengst godtgjort at dens trafikk langt mere
økonomisk kan Igses ved passende veibygning og auto
mobiler. Hindringene for at den saklige og økonomiske
vurdering skal bli den avgjørende i dette tilfelle er kun
pensonlige og politiske hensyn støttet av en gold fonma
lisme som desverre har sterke røtter i vårt offentlige liv.
- En stansning av Flåmsbaneanlegget vil ha betydning
langt ut over det snes millioner som anlegget vil koste
når det er fullfört, — den vil styrke mnasjonenes tro på
sine styreres sunde sans og evne til å ta realitetene i sin
tjeneste. |
AUTORISASJON AV INGENIØRER
Omkring denne sak er der i disse dager i pressen
fremkommet en rekke innlegg fra autorisasjonslovens
motstandere som dels tyder på mangel på god vilje til
å forstå lovens samfundsgavnlige formål, dels vidner
om mangel på kjennskap til forholdet mellem den teo
retiske og den praktiske utdannelse og disses gjensidige
betydning for ingeniørens såvelsom for feknikerens
arbeide. ;
Nedenstående innlegg som er hentet fra «Morgen
avisen» belyser — forekommer det oss — disse forhold
ganske klart, og vi gjengir det derfor in extenso.
I anledning den nu fremsatte pnoposisjon
om autori
sasjon av ingeniører har Norsk teknisk landsforbund
(mellemteknikernes organisasjon) funnet det opportunt å
rykke inn i dagspressen et angrep på Ingeniørforeningen
og de fra Norges tekniske høiskole utdannede ingemgrer.
For at N. T. Ls artikkel ikke skal bibringe almen
heten en feilaktig opfatning av forholdet mellem inge
niører og mellemteknikere, eller en feilaktig opfatning av
hvad den fremsatte proposisjon tilsikter, vil jeg gjerne
få fremkomme med nogen oplysninger:
o 1 teknikkens ungdom kunde en mann bli en efter
datidens fordringer brukbar ingenigr gjennem sine per
sonlige ’erfaringer. Opgavene var dengang små og enkle,
og litt erfaringer fra disse gebeter satte en mann istand
til å løse de enkle opgaver tilfredsstillende.
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
