Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 15. 15. april 1927 - Autorisasjon av ingeniører, av Johannes Blytt - Markedsbrev fra New York, av E. C. Melby
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I det siste århundre har utviklingen, som alle vet, gått
frem med stommskritt. De opgaver som nu bys en inge
niør er så omfattende, så kompliserte, og krever viden
på så mange felter at en enkelt manns gjennem praksis
erhvervede personlige erfaringer ikke setter ham istand
til.å lgse opgavene på en tilfredsstillende måte.
Vår tids ingenigr må ha kjennskap til andre inge
nigrers erfaringer, han må gjennem en lang og omhyg
gelig utdannelse stifte bekjennskap med de erfaringer
andre menn har høstet, ikke bare på hans eget fagomräde,
men også på en rekke andre fagområder. Der kreves
således av en moderne ingenigr ikke bare at/han har
kjennskap til sitt eget fag, men han må også være såpass
orientért i andre ingeniørers fagområder at han kan
samarbeide med disse, så det ferdige arbeide blir over
ensstemmende med tidens krav.
Vår tids utvikling den stadig sterkere arbeids
’deling har medført, at ingeniøren må ha til hjelp til
rutinearbeide, detaljbehandling m. m. assistenter som
kan bearbeide ingeniørens planer efter de linjer han har
optrukket. .
For å skaffe ingeniørene disse assistenter besluttet
Stortinget i-1911 å oprette tekniske mellemskoler. Ifølge
stortingsbeslutning av samme år har disse skoler til op
gave: «A meddele sine elever en teknisk utdannelse som
kan gjøre dem skikket til å beklede tekniske mellem
stillinger, såsom: Bygg- og munmestre, stillinger som tek
niske assistenter i den offentlige og kommunale admini
strasjon, bygningsfgrere, tegnere, kontraktgrer, verks
mestre, ledere av mindre lysverk, skibsverft og fabrikker
O.S.V.>
Som det fremgår av ovenciterte stortingsbeslutning
er mellemteknikerne utdannet med det for øie å være
tekniske assistenter. -
Men det er jo intet iveien for at en mellemtekniker
ved iherdig arbeide og intenst selvstudium kan erhverve
sig de kunnskaper som skiller ingenigren fra mellem
tekrikeren. En sådan mann må selvfglgelig også kunne
autoriseres som ingenigr, og det gir også den fremsatte
proposisjon full adgang til. Der forlanges kun, som
rimelig er, at han overfor ingenigrer kan dokumentere
at han er i besiddelse av den kunnskapstylde som gjør
ham berettiget til å virke som ingeniør.
’N. T. Ls hovedargument, at der av «elevene ved
Norges tekniske høiskole intet forlanges i retning av
praktisk utdannelse av nogen verdi», er en tilsnikelse.
For de linjer hvor praktisk arbeide menes å være
. av
betydning for tilegnelsen av kunnskapene, forlanges det
av kandidtene inntil 1% års arbeide i praktisk bedrift.
En større del av dette praktiske arbeide blir av kan
didatene tatt under studietiden. |
Ved mellemskolene forlanges nu 2% års praktisk
arbeide før optagelsen på skolen. Det skulde si sig selv
at en høiskoleelev, en moden mann som allerede har er
hvervet sig endel av sin tekniske utdannelse, har et
ganske amnet utbytte av sitt praktiske arbeide enn en
gutt som sendes inm på et verksted uten enhver elemen
tær teknisk forståelse.
Når mellemteknikerne legger en så ensidig vekt på
de praktiske erfaringer som måtte hgstes efter endt
skoleutdannelse, så må man være opmerksom på at den
praktiske erfaring er den vei mellemteknikeren i de fleste
tilfeller må gå for å erhverve sig de kunnskaper som
ingeniøren allerede har erhvervet gjennem sin utddan
nelse. Skal mellemteknikeren erhverve sig kunnskaper på
andre områder enn de som faller inn under hans eget,
snevre virke, må han ved selvstudier erhverve sig disse
kunnskaper, som ingeniøren altså allerede besidder. For
disse mellemteknikere er der som før nevnt anledning til
å bli autorisert som ingeniør.
Som det vil fremgå av det forannevnte er utdannelsen
av ingeniører her i Norge nu henlagt til Nonges tekniske
høiskole og utdannelsen av mellemteknikere til De tek
niske mellemskoler. Utviklingen vil komme inn i et sundt
og riktig spor, når man får optrukket skillet mellem
ingeniører og teknikere. f
Autorisasjon av ingeniører er det siste skritt på den
bane våre bevilgende myndigheter slog inn på, når ’de.
i sin tid oprettet en høiskole for utdannelse av ingeniører,
og mellemskoler for utdannelse av teknikere.
Bergen, 28. mars 1927.
Johannes Blytt,
ingeniør M.N. I, F.
Av E. C
Det siste halvår av 1926 kom ikke op mot de fønste
seks måneder i produksjon og handelsomsetning, men
1926 var allikevel i sin helhet et utmerket år for U: S. A.
Skjønt alle industrier ikke i like mål ngd godt av de
gode tider, så kunde de fleste ved årets utgang vise en
hgiere produksjon og større fortjeneste enn for 1925
som også var et meget tilfredsstillende forretningsår.
Forretningsaktiviteten holdt sig svært jevn i 1926, mel
lem 5 og 10 procent over den teoretisk normale. Dette
er en næsten konstant produksjon og omsetning uten
nogen voldsomme svingninger. Amerikas forretnings
ledere har siden 1921 arbeidet ihærdig på å opnå en
utjevning av svingningene i aktiviteten for derved å op
nå en høiere effektivitet i produksjon og omsetning med
resulterende lavere omkostninger og større fortjenester.
Det synes som om det nu er lykkedes dem å opnå et
mere jevnt og normalt forlgp av forretningslivet. Eller
er dette også kun «American luck>?
’ Landbruksindustrien var igjen, i 1926, den industri
som var minst heldig stillet. Farmernes tap ifjor var
imidlertid ikke forårsaket av en dårlig hgst men av en
altfor god høst. Man kan ha overproduksjon innen land
bruket såvelsom innen de fleste andre industrier. Bom-
MARKEDSBREV FRA NEW YORK
ARSOVERSIKT FOR 1926.
Melby.
ullshøsten, for eksempel, som oversteg 18 000 000 baller
(å 500 Ibs.) bragte prisen ned fra ca. 22 cents hgsten
1925 til ca. 13 ’cents pr. Ibs. hgsten 1926, hvilken siste
pris i de fleste tilfelle ikke dekket produksjonsomkost
mingene. Gårdbrukernes inntekter var derfor mindre i
1926 enn i de to fonegående år. Den samlede verdi av
de 55 viktigste landbrukprodukter avlet i 1926 var
$ 7 801 313 000, en nedgang fra 1925 av $ 1 148 000 000.
Mais er landets mest verdifulle produkt fra landbruket,
dernæst bomull, med hvete i tredje plass og høi i fjende
plass. Den totale nettofortjeneste som landbruket kastet
av sig i midtveststatene de siste fem år, ikke innbefat
tende de produkter som bønderne selv brukte op, var:
At nedgangen i nettoinntektene i 1926 ikke var ennu
større enn utvist skyldtes de gode priser som erholdtes
for kjøtt, meieriprodukter ’. 1. Inntektene fra denne
’branche av landbruket utgjør ca. 45
% av hele netto-
1020n $ 4274 000000
19293 mm > 4 848000 OCO
1924 sss > 5029000 000
1925 os > 5063 000000
19265504 84220005 4300500001000
134 TEKNISK UKEBLAD Nr. 15 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
