Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 15. 15. april 1927 - Markedsbrev fra New York, av E. C. Melby
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ingeniører. Vesken er jernklorid, katoden et stykke rent
stål og anoden består av de stykker jern som skal om
dannes. Man sier at helt rent jern avsettes på katoden
og at prosessen er en kommenrsiell sukcess. Landets
skrapjern beløper sig til over 20000000 tonn årlig, og
denne nye metode kan derfor få meget stor betydning.
1926 var ikke fullt så tilfredsstillende et år for de
gvrige metallers vedkommende som for: jern og stål.
Kobberproduksjonen
i Nord- og Syd-Amerika var ifjor
1440 352 tonn imot 1 352 309 tomm for 1925. Samtidig
falt prisen fra 14 c. for et år siden til 1314 c. pr. Ibs.
ved begynnelsen av 1927. Produksjon av bly i U.S. A.
beløp sig i 1926 til 690 000 tonn imot 662 500 tonn i 1925.
Prisen falt samtidig fra 9% cent til omkring 734 cent
pr. Ibs. i januar iår. Sinkproduksjonen i U. S. A. steg
fra 590 900 tonm i 1925 til 636000 tonn i 1926, mens
prisen falt fra ca. 8% cent for et år siden til omkring
7 cent pr. Ibs. nu. Utsiktene tyder på svakt stigende
priser for disse tre metaller i 1927. |
Et nytt rekord-år blev 1926 også for bygningsindu
striens vedkommende. Nybygningen ide 36 østlige stater
belgp sig til $ 6 350 000 000 og oversteg $ 7 000 000000
for hele landet. Dette var ca. % milliard dollars høiere
enn verdien 1i 1925. Nybygningen av beboelseshus falt
noget mens bygning av industrielle anlegg steg betyde
lig. Beboelseshus falt fra 46 % av den totale nybygning
1 1925 til 42% i 1926, mens industrianlegg steg fra
23 % i 1925 til.28 % av den totale nybygning i 1926.
Balansen opgjøres av offentlige bygninger, kontorbyg
ninger, kirker, skoler o.s.v. New York og Chicago
distriktene hadde hver omkring 27% % av al nybygning
eller tilsammen over. halvdelen ’av landets nye bygge
foretagender. Anleggsomkostningene holdt sig omtrent
uforandret fra 1925 til 1926, for mens materialprisene
falt så steg arbeidslønningene. ; :
Den enorme bygnin&svirksomhet har vert en viktig
faktor i de gode tider som landet har nytt de siste to
år. Der er derfor adskillig spekulasjoh og nogen eng
stelse over hvordan forretningslivet vil bli påvirket hvis
bygningsvirksomheten skulde falle av i 1927, hvilket mu
synes ventelig. Imidlertid er der ingen grunn til panikk.
Befolkningens naturlige vekst fra år til år krever i almin
delighet en årlig stigning i byggevinksomheten av over
6%; og landets jernbaner, som i 1925 og 1926 foretok
svært lite i retning av nybygninger, har planlagt store
forbedringer, ny-anlegg og ny-anskaffelser for 1927.
Dessuten er/der megen ledig kapital som ’søker anbrin
gelse i gode faste eiendommer, hvilket naturlig vil hjelpe
til å holde byggeforetagsomheten oppe. Mens det derfor
er sannsynlig at 1927 vil vise en lavere verdi for nybyg
ning enn 1926 gjorde, så synes det ikke nu som om
denne innskrenkning i nybygningen vil bli stor nok til
å ha nogen alvorlig innflytelse på de gode tider.
Nedgangen i efterspørselen for stål fra bygnings
industrien ventes, som nevnt, for en stor del enstattet
ved forhgiet forbruk av jernbanene. Landets jernbaner
hadde i 1926 et meget godt år. Deres utlegg til ny
anskaffelser og forbedringer beløp sig ifjor til
$ 875000 000, og ekspropriasjonene, for 1927- overstiger
denne’ sum med flere hundre millioner dollar. Siden
1920 har landets försteklasses jernbaner lagt ut omkring
$ 5 200 000 000 til nytt rullende materiell, andre förbe
dringer, utvidelser etc. Frakttrafikken oversteg i 1926
begge de to foregående års, og selskapene inntekter, som
aldri har vert overvettes tilfredsstillende, var i 1926 de
høieste på over ti år, nemlig ca. 6% på selskapenes
verdier. Konsolideringen av adskillige større jernbane
selskaper, som i lengere tid har vært under opseiling,
må ennu opsettes inntil man kan overkomme en sterk
politisk opposisjon. : |
Prissvingningene vår meget mindre i 1926 også for
oljeprodukter, og oljeindustrien hadde derfor et utmerket
år med tiltagende forbruk til faste priser. Produksjonén
av rå mineralolje var omtrent den samme i 1926 som i
1925, nemlig ca. 760 000000 tgnner. Importen av olje
fra Mexiko og Syd-Amerika falt av, så at lahdets olje
lager var mindre ved begynnelsen av 1927 enn et år
tidligere. I de første ni måneder av 1926 blev 15 671
nye oljebrgnder tatt i bruk mot 14216 for hele 1925.
Der er ingen tegn på at landets naturligeoljekilder be
gynmner å tgrre op, for flere nye kilder finnes hvert år
énn gamle kilder som må ’gis op. Forbruket av mineral
oljer stiger hvert år. Produksjonen har utvist liten for
andring de siste fire år, og hvis den ikke tiltar i 1927
vil prisene iderfor snart komme til å stige. Oljeindustrien
har i tidligere år lidt så meget fra overproduksjon at
sannsynligheten taler for en fortsatt produksjon på om
kring 760000 000 tønner med efterfølgende høiere priser.
For papirindustrien var 1926 også et godt år. For
bruket av avispapir i U. S. steg med ca. 15 % og prisen
gikk op fra $ 3,25’ til 3,50 fob. fabrikk pr. 100 Ibs.
Forbruket av kraftpapir steg også, men produksjonen
steg ennu mere, så at prisen for 1ma kraft falt fra ca.
$ 7,50 til omkring $ 6,75 pr. 100 Ibs. fob. fabrikkene.
Sulfitcellulose fant et voksende fonbruk i. fabrikasjon
av «rayon», d. v. s. kunstig silke. «Rayon»-produkter
vokser stadig i forbruk, og et utmerket marked for
sulfitmasse kan regnes med fra denne branche av tekstil
industrien også i 1927. — |
I 1923 og 1924, da prisene på ull ’og bomull var
meget hgie, var tekstilindustrien i en meget vanskelig
stilling. Dyre varer resulterte i innskrenket forbruk og
overproduksjon. I 1926 falt prisene for alle industriens
råprodukter, innbefattende silke og «rayon>». Tekstil
varer er derfor nu lavere i pris enn på mange år, for
bruket stiger og fabrikkene kan igjen utvise en fortje
neste. Det er liten sannsynlighet for at prisene’ vil gå
lavere enn de er nu; utsiktene tyder heler på en
stramning senere i 1927. , |
Den tredje produksjonsnekond som blev satt i’ 1926
fant sted 1i automobilindustrien. Den samlede tilvirkning
hestod av omkring 4480000 passasjerbiler og 530 000
fraktbiler, en stigning" på ca. 6% over 1925. : Det er
nu tilsammen over 23000 000 biler i bruk i U. S. A.
De 12 ledende fabrikanter og deres relative produksjon
i 1926 er: ö ; .
100,00 %
5022 Bord a oon n S A — SO,TT Y.
2. Ehevndlet
.2 220 nun 150
eBk e a 7,18
%
4 Dodge m m r enn
b 6,59
%
5» Hidsow’ Essex ")£; 6,05 %
6. Willys Overland+.:..:..7.... + 7433
%
7. Chryslef a D T E a 4,02
%
8 ANåsh 12 m L or A 3,44 %
9. Oaktand — Contiac ......... 3,04%
105 –Studebaker:::0..121
2340020 286019
11. ’Star-Filint-Locomobile ...... 2,14
o
’12. Oldsmobile 2237 bn 1,48
%
: | 92,64
%
’ Alle åndre fabrikata ......... ” 7,35%
136 TEKNISK UKEBLAD Nr. 14 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
