Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 15. 15. april 1927 - Markedsbrev fra New York, av E. C. Melby - Verdensskibsbygningen 1926 (forts.), av Sw.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sammenlignet med de” nermest foregående år utviste
Oakland Motor Car Co. den stgrste fremgang (212 %
over 1925) med sine Oakland og Pontiac biler, Dernæst
var Nash, Chevrolet, Buick og Chrysler de som gikk
sterkest fremad. Studebaker og Durant linjen (Star, Flint
og Locomobil) gikk ganske meget tilbake og salget av
Ford-bilene falt hele 20% sammenlignet med 1925.
Fords tap av en femtepart av sitt marked var sensasjo
nen innen industrien i 1926. Det er bare 2 år siden Ford
fabrikerte mere enn halvdelen av alle biler «made in
U. S. A.>. Nu synes det som om det amerikanske publi
kum forlanger mere komfort enn Fornrdbilene kan by på.
De andre fabrikater forbedres stadig og prisene fortset
ter å gå ned så at konkurransen blir voldsommere for
hvert år. I movember 1926 oversteg for første gang
General Motor Corporations samlete produksjomn Ford
Motor Co.s produksjon for samme måned. Henry Ford
og hans søn Edsel kan allikevel ha råd til å ta det med
ro; i en skattesak som nu verserer for retten her, er’
deres samlete formue fastslått til $ 2000000000. De
er vendens srikeste mend. For tredive år siden var Henry
Ford fonmann i en fabrikk og var ikke verd $ 2000.
Er dette også kun et annet eksempel på «American luck»?
General Motors Corporation produserte i 1926 ca.
27% % av alle passasjerbiler og en anselig procent av
fraktbilene lavet i U. S. A. Næst efter Ford Motor Co.
er det den største og mest suksessfulle automobilfabri
kant i verden. Dets samlete nettoinntekt
i 1926 oversteg
$ 150000 000. General Motors Corp. er moderselska
pet for. ca. 25 individuelle selskaper, hvoriblandt kan
nevnes: Buick Motor Co., Cadillac Motor Car Co., Chev
rolet Mfg: Co.,. Oakland Motor Car Co., Olds Motor
Works, General Motors of Canada, Ltd., General Motors
Export Co., Fisher Body Corps., Yellow Truck & Coach
Mtfg. Co., Dayton Engineering Laboratories, Delco Leight
Co., Frigidaire Co., A. C. Spark Plug Co., Hyatt Bearings
Co., New Departure Mfg. Co., Remy Electric Co., Jaxon
Steel’ Products. Co., etc. | |
Unites States utenrikshandel steg med ca. $ 100 000000
i 1926. Balansen i Amenikas favør falt imidlertid ca.
$ 300000 000, idet importen steg mens eksporten falt av.
Landets utenrikshandel de siste tre år var:
1926 1925 1924
$ E Ll $
på året, og en mere radikalistisk streik i klædesindu
strien, hadde vi ingen arbeideruroligheter av betydning.
Der var liten eller ingen arbeidslgshet og lgnningene
holdt sig faste med ernkelte små forhøielser. Der er en
mulighet for en streik i den bitumingse kullindustri
senere iår, men forgvnig vil arbeidsmarkedet sannsynlig
bli den samme faste og rolige affere i 1927 som i fjor
året. Majoriteten av amerikanske arbeidsgivere har
adoptert Fords teori at hvis ikke arbeidsstanden er an
satt til en rimelig lønn så ødelegger fabrikantene selv
den viktigste del av sitt innenlandske marked; for arbei
derstanden utgjør den største part av befolkningen i alle.
land. — Man anser det også som fastslått her at arbei
dernes effektivitet eller produksjonsevne >stiger i for
hold til deres inntekter. Et meget stort antall av arbeidere
og funksjonærer herover eier aktier i de bedrifter som
de arbeider ved. Ved å gjøre kapitalister av arbeiderne
torebygger man radikalisme. . .
Finansmarkedet var fast og aktivt. Der var en over
flod äv ledig kapital. Lånerentene varierte fra 314 til 6 %
for innenlandske lån, og fra 5 til 7% % for utenrikske
lån. Aktie- og obligasjonsmarkedet var meget aktivt med
gjennemgående stigende priser. En reaksjon ventes snart
her. Statens skatteinntekter var i 1926 ca. $ 346000000
høiere enn å 1925, nemlig $ 2172 100 000; dette tiltross
for nye skattelettelser gjennemført tidlig i året. Disse
tall innbefatter ikke tollinntekter og andre avgifter.
Alt ialt var 1926 et utmerket år for Amerikas for
retnimgsstand. 1927 blir kanskje ikke fullt så jgodt for
alle, spesielt ikke for de svakere og mindre moderne
fabrikker. For, konkurransen blir-mere og mere bitter
år for år, og de som ikke vil følge med tiden de må
gå under. Utfallet, sier man, er «the survival of the
fittest». Man går enten frem eller man går tilgrunne. —
Ligger ikke heri grunnen til Amerikas høie produksjons
effekbivitet, dets stadig voksende industrier og rikdom?
Eller er alt dette ’også kun et utslag av «American luck>?
Det er et gammelt ordsprog som sier: «All happiness
must be earned». : |
New York, i februar, 1927.
VERDENSSKIBSBYGNINGEN 1926
$
Eksport -...... 4810412000 4909848000 4527 464000
Import ......... 4432542000 4226589000 3612267000
Gunstigbalanse 377 870 000 - 683 259000 — 915 197000
Nedgangen i eksporten i 1926 skyldes årets lave
priser på bomull og andre landbruksprodukter, idet kvan
tumet av eksporterte varer steg mens verdien falt. —
Gullimporten oversteg, i 1926, gulleksporten imed
omkring $ 97 800 000. For de to siste är stiller Amerikas
utveksling av gull sig således: j
1926 1925
Import. 5 209038411 - 128273 172
Eksport ............ 110362185 . 262639790
Gunstigbalanse 98676 226 134 366 618
Det i 1926 eksporterte gull gikk hovedsakelig til
Tyskland og Canada og det importente gull kom vesent
lig fra Australia, Chili, Japan, Mexico, og også fra
Canada. Sølvimporten var i 1926 ca. $ 69000000 og
sølveksporten ca. $ 92000000, omtrent av samme verdi
som i 1925. . ]
Arbeidsmarkedet var meget stille i 1926. Med und
tagelse av antracitkullstreiken, som blev avsluttet tidlig
(Fortsatt fra nr. 11, side 103.)
Om skibsbygningen i de forskjellige land kan yder
ligere anføres: :
I Storbritannia og Irland er den sjøsatte tonnasje
445 065 tonn’ mindre enn i 1925 og 1 292 585 tonn mindre
énn i 1913, men utgjør dog 38,2 % mot 49,5
% i 1925.
44 skib har en størrelse på over 5000 tonn og under
10000 ’tonn, mens 12 fartgier er på over 10000 tonn.
13 skib på tilsammen 119308 tonn er utstyrt med
dampturbiner. — De forskjellige skibsbygningsdistrikter
har sjøsatt følgende tonnasje: Clyde 267 645 tonn, Tyne
126 609 tonn, Belfast 92219 tonn, Tees 37183 tonn,
Wear 35 187 tonn og Mersey 34 619 tonm. — /
I De engelske kolonier er der
i 1926 sjøsatt 12300
tonn mindre enn i 1925. I Canada blev der sjøsatt 25 284
tonn, hvorav på de store sjøer 10836 tonn. En av disse
var på 10480 tonn. i ,
Italia viser fremgang siden 1925 med 77 975 tonn
sjøsatt tonnasje. I Genuadistniktet er der sjøsatt ti far
tgier på tilsammen 113185 tonn, i Triestdistriktet 14
fartøier på 94136 tonn. Av de 7 største i årets løp
sjøsatte fantøier er ikke mindre enn 3 bygget i Italia,
nemlig «Roma», «Augustus» ög «Vulcania>. ;
15. april 1927 TEKNISK UKEBLAD 137
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
