Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 16. 22. april 1927 - Norsk teknisk museum, av M. Leegaard
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
:
hurtig for sig og det nye er blitt /så
. komplisert, at
gammelt arbeidssett ikke lenger förer frem alene. «De
latente evner» må utlgses ved skritt for skritt å f;zilgq
de tornefulle veier, som våre fedre har vandret fgr slek
tene nådde det store under som nutidens materielle kul
tur er — et under der er likeså stort som livet selv.
> Hvad har ikke våre fedre og vi oplevet i. kort tid
under den rivende utvikling? Overgangen fra passasjer
befordring
med-. seil til de store transatlantiske eventyr
skib, fra robåten til den hurtiggående motorbåt, fra kar
jolen til bilen, fra ballongen til flyvemaskinen og luftskibet,
fra kvernkallen og vannhjulet til turbinen og kraftover
föringen, fra talglyset til den elektriske sol; fra kureren
til telegraf, telefon, radio 0.s.v.
Bare motoren og telefonen har i de siste år omkal
fatret alle forhold. Fra den rene armod er fiskeren ved
kysten nådd frem til relativ stor velstand, og automobil
rutene stanser vedhver manns dør og holder på å utkon
kurrere lokalbanene. — Vi er overhodet på alle kanter
omgitt av teknikk, som danner en av de aller viktigste
faktorer i nasjonenes liv. Ikke mindre enn 80% av
menneskeheten har på et eller annet vis tatt den i sin
tjeneste og ethvert barn er fortrolig med den. — Vi
kommer daglig ubevisst i berøring med industrien uten
å reflektere over, hvordan vi skulde kunne undvære dens
frembringelser eller leve uten det hele tekniske apparat.
. Det skulde derfor ligge ner, at vi sgkte å sette ’oss
inn i, hvordan våre daglige forngdenheter blir til og
hvordan våre hendige hjelpemidler er konstruert, noget
som de fleste kjender lite til. Selv den som er fagmann
på et område, er nemlig ofte ganske ukjent på et annet.
Det er visst ikke for meget sagt, at det mest fun
damentale for forståelse av al kulturhistorie ligger i
kunnskapen om tidligere generasjoners teknikk og tek
niske. hjelpemidler. Det er disse, som for. den største
del har ført menneskene fremad, som har fremkalt nye
livsformer og som har. vert bestemmende for mange
faktorer av etisk og estetisk verd. : | |
Disse kulturminner, systematisk ordnet, vil også være
av den stgrste betydning for praktisk undervisning. ,De
gir denne øket dybde og inngir de unge, som skal bygge
videre, kunnskap og respekt for tidligere slekters ar
beide, kjennskap til folkets spesielle anlegg, naturvan
skeligheter som er møtt o.s.v. Særlig for arbeideren,
håndverkeren, teknikeren og ingeniøren, som søker nye
veier, og ikke minst for opfinneren er det av betydning
å kunne følge utviklingen. Mangen god idé kan i for
holdenes medfør tidligere være overset og komme til å
bere rik frukt under nye forhold. I dem kan ligge
kimen til nye tiltak og nye idéer. — Og så skulde vi
ikke søke å verne om denne kultunarv ftra våre fedre!
Det vilde være synd og skam, om vi ikke nu tok
vare på alt som kan reddes, om’ vi ikke blev oss bevisst
vårt ansvar likeoverfor fortiden, nutiden og fremtiden!
Det er nu i den ellevte time, og idet er fare påferde
forat vi ikke mere skal kunne gjenopbygge utviklings
1ekkene. V . ; [r
lUKSTUT,. : ö a A l
Krigsårene har jo gått hårdt frem over verksteder
og bruk, så meget av det som fgr gav liv, blev bragt
på skraphaugen og derfra i smelteovnen. Arkiver og
-tegninger er gått op i rgk. Der er gdelagt meget
«skrap», hvis verdi som demonstrasjonsmateriell vilde
mangedoblet
sig og gitt rike renter. i
Franskmennene har tidlig forstått dette. — I det tek
niske museum knyttet til «Conservatoire des Arts et des
Métiers» i Paris, som skriver sig fra 1700-tallet, har de
systematisk samlet og utstillet en rekke hovedserier
i den
tekniske utvikling fra det groveste redskaptil de sinn
rigste konstruksjoner. Derfor utmerker også det franske
tolk sig ved: en rekke geniale opfinnelser. |
Jo hurtigere omveltningen foregår, dess mindre be
tydning får det enkelte menneske som ledd i det store
VR an oivred 17A år5RT Ka % ""f——- $ a
å ør e n åtr R : o 224 TS1 ROP SL
T
a ” enr - AEE 5 , RMMS S1tmmig 5
! rl e F
Ar i t en RE
-17 dSr HFr E a KRR DD T
: ?q:g HE ÅR Ros a m——(quE l
LY l å r B A Len l M 0ÅSJ T våar lE säg
re en r
- R M er .»;;?f”? WR LAMER
TO SRR .
- V B R2 Har SRRArd ÅJ *"’?
R A DÅ LLAU B e PEE
T E M ora Å
len Erellaa I Å aklr
R ee
nd nLv Ø
Kr ea Å ; p ver REP >ER Sijbripa TT årpr nn A
VKa ö % FDD s AP np Liii a AEe Å o
Men R LLR an 5) tRE SMØ A c
IP SC SP V F SN NA a a Å*’Øv% øm’l?.;&x."
M o F NARSTE E BRE SÅD, 5Kan
i -M»%f:b% 4 ” A R R RR >nn
7 EE SA
L A emar ARE oar sar SEE LA Ear BEV DrMFM M, RM RE ERdtn k
* an eii ä;P T Da.F dpn Rn anIE E
a TK an EEEEG
reeeeee
n ER neA
-ww«-«——-———w—*k:ä*
å
W VSr OAn 2 TA Ss nnSA xf%;
&åvv’ä
4 EE ØÅ BA te eST KJU Y UV F0VSrånkoUER em SEDPEDSRtknIVREE I 6D
. Fig.3. Conservatoire des arts et des metiers, Paris.
Det ferste lokomotiv med rørkjel fra 1827. ’
Pr r ÅRÅ e n nap g tN
kl
M , ;ta.ve bö år osa m Pr EDr XAA D D Å SÖp Å å
| å; P ’ EM.å e o A er Raål A KU :
a ; - Å L A NLe d A MS M VSåIA Ø Ea
; V ; nl TMnLe ; flf%%r’;(/ S Kta L
V Rrodd d dr FAda
Å : ie g k å ED s >RHVSMM Nr å l ” ,;M____(,_,__;__ po;
pS A Ma VEV V f
”60 ör les A v; Å : D K.X’» ; j l T ;£ u
- gaa MMa An R A SS SI V E RAA VR TTg oE
- i . en E l . - Å AR Nss ; 2 ” TRLE T Har PE en G e
e 0 ; ll» Øn : 2 EJI/ N O or yta l ; BNMJ o A p
ea n) år Vn kVrV T ; ; RR RR å - SOM 2d r å PE VEea l a a
Aevaår V RE AU ;e-RSJ LR S * A AVÄLMj vs JRa EET AR evr
MS i ina . böp 0”llI R >5 - 12 en MM C A FED ARR
g
ar A F V M EØM NSR- R Ia UE AM >EE T Aa
R R börra ten es T VRLE SE :W an h TJRH NL. X GED ea TG EE
P&SMØ MØ ÖCC LA (’gt* D SRD tE A S
FLA DØÅ VR E 5 A A Rn R Ø o ” m Å 3&,.? R NDa K NHG V M R
- kR % Pad > > /M jr % ; p V RRRM i n 2LV N T HE LTRE LEa k SEE
sisa TÅ SN l g rå sa URr i 0 0 ,//,; rdn 00 / T j’äå%?ä Hsr Nna A
e A
VE ) ff B å SEE ar MUU VT AA t dra gd
HR en A 198 VRP VØYTSV % a å22 N A DS DSS å
So vMD m V p 5 5 )) 2 T LA SRR ur EDa RIWa A
E V i J p : 1. LAPSI eo BS SD nW, V TRP DE
DI E M ii O
, A E
ar gKS lsd t ten Geåo JG å L tb ?ää ’ A A L j
Sar HLA S Ø KiK £RH VF /;// NNe E OMa :;,/-.-,,å. i S E-N Nd 2
Å Å V> Å 1 F ( /ff l Ø å;) LP V25 N DIE oV Yd
ReeLA - ea I 7 ,//’ Ä 4’.,’ pr l a ”?""N’?GQ’ _’*f"-:’ Ål, R DRa AR e X —,,"./’. Lå2A T r ’
åea : . Ur tA/’å l ss 2 r A åne å*.’,,) BAr å
La aL ØY p e FAd NrR.nå b Raprr osar ja kr ælä n Saa
Vn A A HMM a. Bl ,y.:_;’,. / G (,’.’-’ Å ÅÆr "f%;’c’eéf:——nc:,i%7f?"lf,*,-. Va __i E"f”;’—’i’: - _// Lå ? a. 7
Sie ARÖ eT kTR sEØ 000 ?V R dar i Nepkr E D
ISÅH n L e /| r e P ».,,äl’,’—am.rq;,’;;ö,( A
A ö Å i - VREP e -X Å B Aln lbr grrar ir V eee LE 7. o N
. emm å S SP Å : uor AA SRSGR smad nna PRa grp pr eREa å ’*T——*’—r”ry oer en
/ br ee S SRRa oc > S SRR nSR E
F eø "r - A Z%i%[? :_j/ ARE aaenr E,
ee : PR eda aa . j Å IH. r eab RRR i E Wn apST ER ) å
* LK eDS DT ////’ uo ÅCT NEGN G2217 IRE E- R en a-*”ÅYI’ÅLL;LH——W:- PSI å
; W V 7000 L MARAEN £I.LL, L 4 VR Rnr SE ~.__;_l_—3;,,#;_3—&;?; |
p A VS A 7 / FA SÅ 8: ERR Bn el Nr - RR le VJ’&%,;TM,___—*_J Ø Å
MI erb TR Rnra BH2 X ØM n ÅBAee v T ndn or DntSP
P B Nnn
æ (l’ - // ;hk SR Prr 3-’; ; I:.’ |— EE ARR ’l’l/:tz’»m—..f* .Z.’r;(ø-vo.w%g’* SSA Ar Å
SØ YRE ada tor s 0 24 BRE Å osrd ERR ALLA ! SRR dda~,/”.»»,/,(,,’/,;*;_.,,4) R n
Eå 0
Å MS RV DID ER RER 4å v ER 1 R Å ST RR NRR RRR
c
v //,/: Sr ”li’f;’*/ / DEE so emm a D _%,,_ rRRerRS a ig/gå’i"—”%”’”%é%z: 2L ne
nn%q-;%v:lå!/ 2R ..*’:’.’!’u/,
P l C 54 77 A g??z/..;.’ ED eeen PER R a åm k D
Msrem2 VR l EL RR ?Ȋ S R RSDER EE
r A r eel ar Pd: A et Øar vv RR A PERFL AØTVR E LE SPU ELI FIRSAR
o ARR SUARA
;Z ; ____ ..f;,;;ri-.’..;?’*a;’a;i,?? år Ero =EÅ fjf—:,::.1;,_,’_:,;;,;;.;.-.,;r_, Aatpees ” Ind ~,FA,*/,/,/..//L__Ä_ ARR /fl’”
oor EE vå j,.spr p 044 | RER DT H e
erd : ATS
KØr aVR
V
RE EE Na s
å M -’”Hy_”,’*"""’*."*"” SD A *,a”/” RKRS LArAV AL in A R A pRNe E
« n ~,.&/ ,—:,- eLA AS RN-;2—.’3’-;;"’*%4 RR r.; SEE n
>- 6eeJM L ESM EKaAEEREdnLMA E E R R MS po ; - S Fr g a
R n EE PG ST STT EKELEseVtSU A VS E A A AM EADP eR ra
500 V
A AT ER DSAVRAESiAnMDEDA Ar nd A k ep A Å S tå SÅM l å sd sdnDÅ
e N *’:*’fw?f_,.ffw Rn aRna ep Ø M ;f/t IFU eA aØ
T
L ar LpU SPEåE FØ V
A
TT La ad d nn
Fig,4. Conservatoire des arts et des metiers, Paris. Modell fra 1866 som viser hvordan Luxor-obelisken blev reist.
142 TEKNISK UKEBLAD Nr. 16 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
