Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 16. 22. april 1927 - Norsk teknisk museum, av M. Leegaard
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING S e rt
. s RR äar : / 2
L____Z:__EZÖE_G_____ REDAKTOR: THV. HOLMBOE, INGENIOR, M.N.LF. » 022 APRIL 1927
llllllllllllI|Il|ll"|lllllllllllliIIIIIIIIHlllllIllllllIllllllllllllllllllllIllllllllllllllllllllllIlllllllllIIIIIIIIIIIIIIHI INNHOLD : l-lIIIIIllllHllllillHIll_llllllllllllllllllllllllllllllllllllllIllllIlll"lllllllllll"lIlllllllllllllllIlllllllllllllllllllllll
Norsk teknisk museum, – Nogen inntrykk fra kraftkonferansen i Basel 1926. — En stadsingenierstilling, — Litteratur. — Foreningsefterretninger. —
2 Utstillinger, kongresser. — Personalia. — Notiser. ! :
[lIlllllIIIIlllIllllllllllllllllllllllll|lllllllllll"llllllllllIll|lIllllHIlllllllIIIHIIIIIIIIIHIIIIIIIIIll|lIHIIIIHHllIIIIIIIIIIlIIIIII|l||IlIIHIIIIllIIIlHHIIIIIIIHIIIIHIIIIIIIIllllIIll|iII|Il|IIIllllIIIIIllIll|IHlIlIlll[IllllIllIIIIIlllIlllllllllllIlIlllIIIllllllllllllllllllllllll
A
Å
NORSK TEKNISK MUSEUM
Av overingeniør M. Leegaard.
Det er ikke rett lenge siden kultunhistorien kun blev
betraktet som en hjelpevidenskap ved siden av «den
egentlige historie>» — statenes politiske historie.
Først efter de tekniske, økonomiske og sociale frem
skritt i det 19de århundre blev kulturhistoriens verd som
selvstendig videnskap mer og mer anerkjent. Den store
ålmenhet begynte også da å interessere sig for hvordan
det daglige liv i by og bygd hadde artet sig i tidligere
tider, hvorledes boligene var-innrettet og utstyrt og hvor
dan arbeidslivet hadde utfoldet sig. |
Det er en kjent sak, hvorledes våre kirker endog så
sent som i 60-årene blev tgmt for sine gamle. herligheter,
og hvorledes fremmede . kommisjonærer i 70—80-årene
bereiste landet og tok med sig det beste av våre gamle
kulturminner til utenlandske museer. Vi solgte för en
slikk våre forfedres bohave, gammelt arvesølv og kunst
ferdige vevnader og erstattet dem med smagløse, hjem
fgrte ting. BA s
: Visstnok -hadde vi likefra 20-årene museer; men disse
tok vesentlig sikte på oldsaker og naturvidenskapelige
samlinger, mens «Foreningen til norske fortidsmindérs
bevaring» vel hovedsakelig vernet om våre historiske
minnesmerker. | |
— Først i 90-årene våknet vi helt, begynte å samle og
ta vare på de gjenstander av kulturhistorisk verdi, som
var igjen. Derved fikk vi også syn for, hvilken viktig
rolle «arbeidsredskapet» hadde spillet i kulturutviklingen.
En av våre kjente oldforskere har endog hevdet, at
Vikingetidens høie kultur vesentlig skyldtes jernets skjøn
somme anvendelse til forarbeidelse av fartøier, våben og
redskap — eller la oss si — «Vikingetidens teknikk>.
HVORFOR OG HVORLEDES SKAL VI VERNE OM DE KULTURSKATTER, SOM VIDNER
A OM UTVIKLINGEN INNEN TEKNIKK OG INDUSTRI? — .
I sågodtsom alle kulturland finnes nu offentlige
museer, som viser tidligere tiders liv og tenkesett, så
ledes som de avspeiler sig i formen av bruksgjenstander.
Megen tid er anvendt på å beskrive og klassifisere sam
lingene, som på forskjellig måte belyser menneskelige
funksjoner i henrundne tider. Herved har man dog for
nemmelig hatt sin opmerksomhet rettet på gjenstan
denes kunstneriske utsmykning og på sammenligningen
melem former fra forskjellige tider, folk og land. Der
imot har det hittil vert gjort mindre for at spre lys
over, hvordan disse gjenstander er kommet til og ved
hvilket redskap. | .
Tiltrots for at vi ifølge den oven citerte oldforsker
mi befinner: oss i «Motoralderen», står vi med hensyn
til bevaringen av våre eldre tekmiske hjelpemidler ennu
på det primitive standpunkt som karakteriserte 60—70-
årene, idet vi lar minnene om vår teknisk-industrielle ut
vikling — et glimrende utdannelses- og studiemateriale
—
daglig gå tilgrunne. - s
> Vi har heller intet gjort for å bevare minnet om de
foregangsmenn, som slekt efter slekt har bygget landet.
Det er så meget mere :beklagelig, som ’dette studie
materiale og kjennskapet til personlighetene best fonmer
vårt folks historiske bevissthet og gir det ryggrad til i
fremtiden å finne sin egen vei fremad. — Et folk som
glemmer sin fortid og blir løsrevet fra sin historie, blir
rotløst og uten bevisste mål.
Vårt folk har vært et nevenyttig, snartenkt og hendig
folk, som ihar hatt lett for «å ta sig til» og sette sig
inn i alt som var nytt, ja også for selv «å hitte på»
noget nytt; men utviklingen har i det siste gått så
S kln e e
ö R Al.k HH
å: : 7 bÅ,ö åp dad es AN Säm sea a ;
D. % P 92546 00 %K) 2 p
å Wr D. ÅT s » V
AA)EVPo T Åk A R A
%U | ; ;å&w%: ÆeVU R X.r lg gr n ä 2no tid AU
v d E532 2 S Prr ÅT e l les a Å
A å ERR ADM R %: aåkl/V FL & E
r ÅAC EE ePPP $ £ ga ; %
D oM 2 7 RM %r A V B ]” SA a s
a Å]ER Jr r 0 RR Am, A ” ”’ÅW’«&?% E
» 3 *!. Héijy Åe 0 l,%fi’);/* ös LV A N /’/.*,d—;, 2
z % m T
ad åa 5 JØP n -
; In F
, 2SAR ÅG ltR RV F
A Å
A å BÆI åe)>A
T 2L A Æ 3
Æ e (s»—;!* BAP44rLLA A ne A ØÅØØ YE
Å > AER pLA R Fad nMÅ&, F
å; Æ *?Zi;a;é"":*, ur M m;? 7Ødar / s ’,’,/,"5’ ø a
S Æ v.i.,’i;j’ l/ e ”.J,
”Å Ø ”44.;. 4
o DR 7Å F&f inr NER EÅ . g;é snå
Å 2XDAA Å ar Å ”f*:i” $% É +%*Å”; p
BA 2 v RKÅR Ø )) ”AR & rt r S
; %) Hv ; åPv ar Å .i;x R g
; å /t;[/tæ/ //, 5 .df,?’,yz ::E;;Åj Ø å lbn p ;Åj RRR
S od ÅåE MV mÅP AM A;% 35 a
E 1. aÅ ef a p E/’r,"få,,’;, % ’f»";[ - å **»/..—2?/ "’Å’,-% L e wgé’,,%% *(d:/’; b
Å RnAsn m RE e) RSRAER i RG Vrdp Ne
p ; ,L’:n.;,,-’.’;;?"/.»"v.’a»f—’ REPad ,:%*’Ø;-:;/’ AE gRa p A BØ» vda er RS e C Vv’ H
| ; IS. 7 / 227 ,%BKRE a AM AÅTP Lø A
É, ( u,.:nøä’z;% EE U RRda aÅ l
E S —— RRT / gdr _.;’,";;."’nv:;,——’"—’_i;fn—gl_,//f,’;;; H RRR N
Må 4 & s. ;:z.;’.c;?i’å;i""’*’ ,»’y_;..:g,::i)?"’"o gMI A .”Ø? 5 TT
, æ ;W/.,,;_?:åsg;,( ; f*%””%*øä— %.
KAAKAET EKI ” n—-f*-’;’-æ"—””” å
V AM 00 AEE e/
ER 2 u LRE an
ÅD DM, b "’.’*o%’.?:/9» Z i/’/’å !
m VRna
SRR 20
Fig. 1. Conservatoire des arts et des metiers, Paris
Modeller av ovale og firkantede tannhjul. —
— $ —— sp
15 e | | BEV e V 141 a n H A K
> tee EE A VR I!J* Åf*?å’»"dl Eää ’?’41
10 0 e F E ; TR F;; d
:> N0 - 4 A D f Å A NÅb
:: in ER A
T V RÅ Erad
> ee R1| M 1R V eer» WØ Å
RE l A E %:$1/
- 444 mo
ED | /B o ET bar
MVU RM e å : TR 4MVRSEV
/-
R å 1 l7 i ARR Fed ERr> ,
L
V VS D 0Å 8L DM SS /
2 SDR C Möa Sp nEa å>%>/0S, AM 3 | my,
> Le]= m s e en EA o RRR MIRRMA DS ) a
2ETRn Å Å m S A 0ÖM.
Å /.,,.*;g’v”( LÅ ;%?—;’ adle, — A r’.!* f/Å DS Å ;
aFA A RRR rr — A ö Yi> ä v0 N bjE A
| ER 58 || er —VR V ?P
og S o
te TGE f RR Snnd a
RR RR SE SIE ss DKE V eee 22
MI LL R a p 0 — *,".’-Ø v
LSØ A 5 LLE EEA ØM å d et å,)% S D/ rd
|Aee
B L M 2s l A ”
" Å M”W**g» EÅ E ueru v /
a Å
|V V >EI g5lbA , æ 24
$MI A p æi HR 4 A A
V ,»*(«.f!«* > A rJØ m Emn 5 dND A 2
- R L
TS VR ER ’ Td 9JTP A VR & KER R
ER L! E &SRR g R L ) E
T
. Ra m I L
AED ARDDIE .VrMVE S LA Na ) E m
ERRn A A d
M EER M Ne ER A A A A Z HE D v
TSE N a . lea tt ARR JK 3
SÖED EHE sk0 O AE TE SA V nSS Ai å M
1D 2 V dr AP E Vd R TETE _?f,’;_. h RS TT
MAE Tdr
Söra a Er R R E T P D VR
UM V RRR v
Fig. 2. Conservatoire des arts et des metiers, Paris.
| Dampvogn fra 1770. *
i
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
