Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 16. 22. april 1927 - Norsk teknisk museum, av M. Leegaard - Nogen inntrykk fra kraftkonferansen i Basel 1926, av Chr. Ræstad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vamvyr«des! Sørg for, at intet gammelt nedrives eller for
andres, uten at det er fotografert utenfra og innenfra
og fyldig beskrevet. Det’er en nasjonal opgave av rang!
Tenk nøie efter, om der ikke skulde finnes gjenstan
der, som heller bør sendes til museet for å opbevares der
enn å ligge upåaktet ved bedriftene, -— Vekk interesse
for arbeidet i videst mulige kretser!. Bli medlem av
Museumsforeningen og betenk det med gaver, pekuniær
støtte og donasjoner; ti museet må ha et grunnfond —
med tiden et størt grunnfond!
La ikke efterslekten bebreide oss, at vi ikke forstod
vår besøkelsestid! Husk, at våre historiske minner ikke
er til for de døde, men for de levende, og ikke minst
vil bli verdsatt av våre barn, ledd efter ledd.
La museet bli så kraftig, at det også kan representere
Norge i museer på Kontinentet og i Amerika, at det kan
organisere en permanent reklame for norsk produksjon,
norsk
”eksport og for våre kommunikasjoner!
’ La oss snarest komme efter «Tekniska Museet» i
Stockholm og’ «Histonisk-Teknisk Samling» i Kjøben
havn. Det fgrste stgttes av det svenske «Ingeniörs
vetenskapsakademien» og ledes med fremragende dyk
tighet av museets konservator, hr.’ intendant Torsten
Althin. Dets årlige budgett efter et par års arbeide er
allerede oppe i kr. 33 000, hvorav forskjellige industrielle
bedrifter tilsammen yder kr. 11 200, Ingeniönsvetenskaps
akademien kr. 6600 og private véd donasjoner kr. 6 600.
Som før omtalt var ikke Norge officielt representert
vå verdenskraftkonferansen i Basel og fra de par private
deltagere har man ikke hgrt eller set gjengitt nogen
inntrykk eller erfaringer fra mpgtet. Hvad vi hittil har
meddelt er hentet fra utenlandske rapporter og nedenfor
skal i korthet omtales den svenske ingenigr Carl Klemans
«Inntryk» offentliggjort i Svenska Vattenkraftföreningens
Publikationer 189 (1926).
Han fremholder først, at forslaget om møtet i Basel
til en begynnelse ikke blev mottatt med umiddelbar be
geistring. Man anså det å komme for nær efter møtet
i London og det syntes å være et brudd på den inter
nasjonale konvenanses regler å forbigå sådanne stor
heter som Washington, Mantreal og fremforalt Rom som
tidlig hadde antydet å ville gi plass for den 2. konferanse.
Man fant imidlertid den utvei å gjøre Baselmøtet til et
seksjonsmøte, hvor enkelte saker skulde behandles mer i
detalj, og det er om slike detaljspørsmål at ingeniør
Kleman uttäler sig, idet han dog ikke går serlig inn på
høitrykksanleggene, som er av mindre interesse i Svensk
vannbygning. .
Idet jeg anbefaler interesserte å lese ovennevnte
publikasjon vil jeg peke på et par enkelte punkter. |
Ingeniør K. I. Karlsson hadde i en rapport av særlig
positiv natur behandlet bevegelige dammer og fremholdt,
at valsedammer uréttmessig hadde fått ordet for å være
serlig lette å mangvrere i vintertiden. Karlsson påviser
at mangvreringen avhenger av mellempillarenes utform
ning og at når falsene utføres og opvarmes på samme
måte ved luker, blir disse likeså driftssikre, og luker er
selvsagt langt mere gkonomiske i anlegg. For fløtnings
løp anbefales de nye konstruksjoner av sektorluker som
senkes ned i dammen. = . .
Et særlig bétjndmivmgsfult spørsmål var kraftanleggenes
utbygningsgrad. Her spiller imidlertid så mange faktorer
NOGEN INNTRYKK FRA KRAFTKONFERANSEN I BASEL 1926.
Chr. Ræstad.
inn, at almengyldige regler neppe kan opstilles. Der
pektes dog på, at varmekraften her var av betydning og
at denne bgr komme i betraktning ved beregning aåv
toppkraftydelsens verdi. |
Jeg tør i sin almindelighet uttale, at Oslo elektrisitets
verk vel bør regne med varmekraften når Holsvassdragets
overregulering
og høieste toppbelastning skal dimensjo
neres økonomisk; dette bare nevnt eksempelvis, da jeg
ikke har søkt oplysning om detaljplanene herfor.
Det næste viktige punkt var kraftanleggenes vedlike
hold. At dette område forsømmes i Norge er utvilsomt
og at det også er forsømt i Sverige, ialfall delvis, inn
rømmes fra svensk side. Hos oss ser man ofte; at an
leggsbestyrere passer godt på sin kraftstasjon og mar
skinene der, men de bygningstekniske deler blir ’ikke
alltid tilstrekkelig efterset og vedlikeholdt, hvad der dog
ofte må tilskrives hensynet til kraftleveringen. En rekke
detaljspørsmål som hastighet gjennem vrakgrinder, an
ordning av dilatasjonsfuger, isolering ved lavtrykks
anlegg, ildsikkerhet i kraftstasjoner er også blitt behand
let, men man får vel helst vente med omtalen herav til
«Transactions» foreligger ferdig trykt. Der synes ialfall
grunn til å imgtese disse med interesse,
For oss vil vel spørsmålene om utveksling av kraft
mellem forskjellige land foreløbig bare bli avhelt teore
tisk interesse, men vel av betydning ved omarbeidelsen
av våre konsesjonslover. - .
Tilslutt vil jeg nevne, at konferansen i Basel resul
terte i en rekke resolusjoner, eksempelvis om utbytning
av erfaringer om teoretisk beregning av store dammer,
om ensartet bestemmelse av turbiners virkningsgrad, og
om ensartede metoder for bestemmelse av konstanten i
Chezy’s formel for vannhastighet i rgrledninger og lig
nende fonmiler. :
Museet har gratis lagerlokaler. Det har en stor sam
ling av museumsgjenstander, således 12 automobiler. I
1926 innkom. 2 500 gjenstander, der strømmet inn som
gaver, tildels efter foretatte reiser til eldre bruk, der
iblandt en hel papirfabrikk fra 1777 med bygninger og
inventar. ; |
. Museet har et fyldig arkiv med avdelinger for
industrihistorie, tegninger og personalhistorie. — I det
industrihistoriske arkiv finnes f. t. 3000 billeder med
tekst. -Museet har selv latt opta 1000 fotografiske plater
med beskrivelser, og en 1200 m lang film med tekster
som viser arbeidet i en gammel porselensfabrikk som
skulde nedlegges og rives. — «<Ritarkivet> inneholder
20 000 ordnede, registrerte og tilgjengelige tegninger,
det personalhistoriske arkiv over 3000 portretter, tildels
med biografier, likesom museet har en samling av eldre,
tekniske verker. — En mindre utstilling av museums
gjenstander er tilgjengelige for publikum. (
. - Dansk «Historisk-Teknisk Samling», som er grunnlagt
og støttes av «Haandverkerforeningen og Industrifor
eningen» i Kjøbenhavn, ledes med varm interesse og
kyndig hånd av styrets formann, hr. generalkommissær
Fr. Riise. Dette museum hadde i sommer en utstilling,
som var overmåte interessant og sterkt besøkt.
La oss begynne for alvor! La ’oss snart komme
efter! ; .
22. april 1927 TEKNISK UKEBLAD 145
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
