Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 16. 22. april 1927 - Foreningsefterretninger - Arendals tekniske forening, av D. S. - N. I. F., Bergens avdeling, av N. Ø. - P. F., av C. V. - N. I. F., Oslo avdeling, av Chr. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
edling”. Foredragsholderen gav ved hjelp av lysbilledér en
grei beskrivelse av jordoljens utvinning og prinsippet for
den prosess den måtte gjennemgå for å bringes frem *til
de forskjellige. produkter man utvinner av råproduktet.
Man fikk dernest se en film som illustrerte hvardan der bo
res efter oljen, ’hvordan den transporteres til raffineriet, be
handlingen der og videre ut til forbrukerne. Derefter frem
vistes. en morskapsfilm. — Formannen, ingenior Selrod,
takket for det interessante foredrag og forsamlingen sluttet
sig hertil. Efterpå overraskedes man av at et av forenin
gens medlemmer bevertet forsamlingen med velsmakende
,olje”, og man hadde nogen forngielige timer i kammerats
lig samvær. v / D. S:
N. I. F., BERGENS AVDELING holdt medlemsmøte
den 4.’ april under ledelse av formannen, ingeniør
Rivenes, som efter å ha åpnet metet og onsket gjestene
velkommen, gav ordet til Bergrat Bitzer fra Westphalen
som holdt et ualmindelig lererikt og interessant foredrag
om: .,Technisches und Soziales vom Ruhrkolenbau mit
Lichtbildern und Film”. | . :
Foredraget omfattet en geologisk oversikt over kullfore
komstene i Ruhrområdet, de forskjellige varmefaktorer i
grubene, ventilasjonsanordninger, utvinning av kullene og
transporten
av disse til jordoverflaten, vaskning og sorte
ring. -Spesielt blev samarbeidet mellem mennesker og
maskiner nede i de trange kullganger 700—800’ m under
jordoverflaten, med hensyn på.driftens lennsomhet inn
gående behandlet, likesom foredragsholderen kom inn på
interessante spørsmål angående kullenes biprodukter, hvor
bl. a. storslagne fremtidsprojekter med hensyn på fjern
ledning av gass i rer på 174 -m diameter og 700—800
km lange, hvorved såvel Berlin som Möänchen vil kunne
få sin gass direkte fra’ Ruhr, var under’overveielse.
Foredragsholderen belyste også meget inngående de
sociale forhold i kulldistriktene, således boligforholdene,
som
, syntes serlig gode, idet der var bygget en mengde
»Werkswohnungen” med leiligheter på 3 værelser og mere.
moderne innrettet og billig utleiet: Arbeids- og lønnings
forhold, forsikrings- og pensjonsvesen var vel utviklet og
meget gunstig for arbeiderne. Således blev nevnt at en
familieforsørger med 4 eller flere barn betalte ingen inn
tektsskatt.
Foredraget, som var ledsaget av en mengde gode lys
billeder og en meget instruktiv film, vant tilhørernes be
geistring, og formannen frembar avdelingens takk til fore
dragsholderen for hans foredrag og uttalte sin anerkjennelse
av tysk industri og videnskap, som forstår å arbeide så
godt hånd i hånd. — Efter foredraget selskapelig samvær.
N. Ø.)
P
. F.
holdt møte den 5. april. I formannens og viceformannens
fravær lededes møtet av driftsbestyrer Andr. Falkenberg.
— Der referertes 3 innmeldelser. ;
Til å overvære aftenens foredrag var innbudt arbeids
ministeren, Norsk. elektroteknisk forening og Vassdrags
og elektrisitetsvesenets hovedstyre. -
, Da der ikke forelå flere saker til behandling, gav funge
rende formann ordet til aftenens foredragsholder, overinge
nior Th. Aspestrand, som holdt et med lysbilleder illustrert
foredrag om ~ Hvad bor elektrisitetsforsyningen i andre land
lere oss?” !
Indledningsvis gikk foredragsholderen nærmere inn
på de senere års målbevisste kraftutbygning i Tyskland,
Østerrike og Schweiz og beskrev endel av de større og mest
moderne anlegg, ikke bare vannkraftanlegg, men også damp
anlegg, f. eks. det store anlegg Rummelsburg ved Berlin.
Med sine 240 000 kW. i en første utbygning er dette et av
Europas største dampkraftverker. I Tyskland arbeides plan
messig på forbedring av elektrisitetsforsyningen ved sam
kjøring ved forskjelligartede storanlegg. Fra et økonomisk
synspunkt er det klart at fremstilling og fordeling av elek
trisk energi maa bli betydelig billigere ved tilknytning av
forskjelligartede konsum, som utjevner belastningsvaria
sjoner. Etablering av samarbeide mellem det borgerlige be
hov, elektrisk jernbanedrift såvelsom av stor- og små-indu
stri fører til de beste resultater. Å
I Østerrike er -elektrisitetsforsyningen blitt en særlig
betydningsfull sak efter at landet ved fredsslutningen mistet
sine stenkulleier og de mest verdifulle brunkulleier. De kunde
før dekke sitt kulbehov fra egne felter, men må nu innføre
for ca. 200 mill. gullkroner årlig (110 mill. norske kroner).
I Schweiz er vannkraftutbygningen steget voldsomt
og ca.
30 % av landets samlede vandkraftenergi antas nu utbygget.
Siden 1921 er utbygget over 100 000 HK gjennemsnitlig pr.
år. Her er samkjoringen ordnet gjennem. to såkalte ,,sam
melskinneselskaper” og der er endog gjort forsgk med sam
kjøring over forhåndenværende ledninger frå den fransk
belgiske grense over Schweiz:og ned i. Itatia til Milano og
Genua. Man var tilfreds med forsøkene, omenn samkjørin
gen ernkelte ganger gikk istå. Å 1
I de nevnte land har statens befatning med elektrisitets
forsyningen innskrenket sig til delvis fremstilling
og fordeling
av. engroskraft, for at elektrisiteten på billigste måte kunde
bli til nytte for alle. Staten har herunder sjeldnere optrådt
som direkte driftsherre. Statsdriften ansees for å være tung
vint og uelastisk, likesom politiske forhold og hensyn har- lett
för å spille inn. .I Bayern foregår derfor statens deltagelse i
form av aktieselskaper og tendensen i Prøisen går i samme
retning. Der er man klar over at den kontrollerende og regu
lerende virksomhet snarest mulig må bli adskilt fra statens
forretningsmessige virksomhet. - . |
Her
i Norge er for nogen år siden reist en sterk kritikk
over at Hovedstyret for vassdrags- og elektrisitetsvesenet
har en kontrollerende myndlghet samtidig som det er an
svarlig for statens egne kraftverker og deres økonomi.
Spare- og forenklingskomiteen, som gransket Hovedstyrets
organisasjon, fremholdt at det prinsipielt vilde være riktig
å gå til fullstendig adskillelse av den kontrollerende og for
retningsmessige virksomhet, men ennu er ikke adskillelsen
fullbyrdet. — Foredragsholderen mente, at der nu ikke er
behov for sådan adskillelse, menskal statsdriften ikke bli
for tungvint og uelastisk e; det påkrevet at Hovedstyret får
en utvidet avgjørelsesmyndighet, mere svarende til et styre
for en befrift av det omfang
:som statens kraftverker alle
rede er blitt. ; . | e
Grensene for Hovedstyrets virke må eksempelvis ikke
bli så snevre, at ikke Hovedstyret på egen hånd skulde
kunneselgeledig kraft fra Nore for kortere tid til industri
elle bedrifter, når forholdene gjorde sådant salg ønskelig
eller nyttig. Den slags kraftsalg bidrar ikke alene til hurtig
at få anleggene fullbelastet, men der skapes: muligheter
for en bedring av bedriftslivets nuværende dårlige stilling.
Foredragsholderen kom også inn på det meget diskuterte
tariffproblem. Med utgangspunkt i forholdet mellem kraft
fordeling og kraftpriser til industri og til det borgelige
behov, mente han, at man i utlandet gjorde elektrisiteten
mere til et produksjonsmiddel enn til en konsumvare og her
hadde vi meget å lære. o o
- Vi følger ikke med i den raskeutvikling -og:der er nu
ingen anneén utvei enn å slippe det kapitalsterke utland
til. Foredragsholderen hadde det: inntrykk at utlandet
ikke godt nok kjente vår vannkraft og slo til lyd for et
oplysnings- og propaganda-arbeide om den .virkelige. verdi
av vår vannkraft. Vi burde snarest mulig iverksette utar
beidelse av en ,,forer gjennem vår vannkraft” på forskjellige
sprog. For oss selv vilde det være av stor betydning å:
studere våte. konkurrenters vannfallspolitikk
og hvad de
gjør for å få utnyttet vannfallene i industriens tjeneste.
Det interessante foredrag blev mottatt med sterkt bifall,
hvortil formannen sluttet sig, idet han fremhevet at vi
måtte ta vårt nuværende syn på vannkraftpolitikken op
til. revisjon, og vårt hele arbeide på dette område måtte
legges an efter andre linjer dersom vi skulde kunne følge
med
i konkurransen. ’ : ’ A ;
I den påfølgende diskusjon deltok deherrer overingeniør
I. Collet Holst, major Hj. Johansen, ingeniør Chr. Ræstad,
"ingenier Lars Berg, assessor O. A. Miøen. og. foredrags
holderen. ; C. V.
.N.L F., OSLO AVDELINGS mgte 8.- april var
annonsert som «formannens aften», og der blev gjort
opmérksom på, at N. I. F.s president, formannen i styret
for A/S Ingenigrenes hus og de fleste av gruppeformen
nesevilde vere tilstede. e : la V
— Møtet innlededes med et festlig «koldtbord» arrangeft
i møtesalen. !
22. april 1927 TEKNISK UKEBLAD 147
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
