Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 29. april 1927 - Det økonomiske forsvarsberedskap, av Harald Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN POL
YTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M.N. L.F. .
74. ARGANG 29. APRIL 1927
INNHOLD:
Det økonomiske forsvarsberedskap. —’Ingeniøren kontra pioneren. — American concrete institute. — Om patentvesen og patentbeskyttelse.
" Ingeniørtitelen. — Litteratur. — Mindre meddelelser. — Foreningsefterretninger. — Dødsfald — Personalia. — Notiser.
HÄÄnnnu)uuuu uun um utmnuumunmuim mmmn uuumgnuuuuuuudn uunuu AÄAuu tnfu:
. En av de!’ viktigste lærdommer verdenskrigen gav,
er den, at det ikke bare er her, marine og luftvåben
som må forberedes på krig. Forberedelsen. må utstrek
kes til hele nasjonen. — En moderne krig er ikke bare
en militer styrkeprgve. Hele nasjonens evner, krefter
og ressurser må settes inn i kampen for nasjonens selv
stendighet. Som en samlet organisme må hele nasjonen
vende sig mot fienden, hver minste trevl, hver celle i
denne organisme må utnyttes. I kampen på slagfeltet
kulminerer hele masjonens anstrengelser.
Man må regne med at all innførsel og utførsel om
trent stanser helt ved krigsutbrudd. Størsteparten av
handelsflåten kan bli utesperret eller beslaglagt. Lan
dets kreditt i utlandet ophører. Man blir henvist til sine
egne hjelpemidler. — Hvad betyr ikke bare dette av
omveltninger i nasjonens livsfunksjoner.
Men hertil kommer at landet er i krig. Landets
mandlige ungdom er kalt under fanene, en stor del av
kommunikasjonsmidlene er beslaglagt for militære for
mål. Fiendtlige angrep mot landets grenser og mot
landets vitale deler medfører tap og bringer uro og
nervøsitet overalt. |
Under disse vanskelige forhold skal nasjonen ikke
alene vedlikeholde sine livsfunksjoner men skal dessuten
produsene store mengder våben, ammunisjon og alle
andre fornødenheter for sine egne stridskrefter. — Hvis
en slik omveltning ikke er plandlagt og helt organisert
under fredelige forhold fører den landet ut i kaos ved
krigsutbrudd. |
Man skjelner mellem et militært og et økonomisk for
svarsberedskap. Begge blir prgvet hvis landet innvikles
i krigen. Det gkonomiske forsvarsberedskap trer i virk
somhet i krisetider selv om landet ikke deltar i krigen.
* Det økonomiske forsvarsberedskap omfatter i store
trekk:
1. Utarbeidelse av planer og utførelse av forberedende
arbeider for industriens mobilisering. Man kan også be
nevne denne del av arbeidet for industriens forsvars
beredskap. Det er industriens utnyttelse såvel for mili
tære behov som for nødvendige civile behov.
2. Planleggelse av jordbrukets og næringsmiddel
produksjonens oprettholdelse ög eventuelle omlegning.
3. Planleggelse av regulering av konsumet av næ
ringsmidler, brensel, kler o. 1. ;
4. Planer for arbeidsmarkedets organisasjon. Under
støttelsesvesenets ondning og andre sociale foranstalt
ninger for krigstid. . |
5. Planleggelse av .o—rdn"ilmgen— av landets finansvesen
og kredittvesen. Ennvidere utarbeidelse av bestemmelser
og Iover for handel og forsikringsvesen. ! .
6. Planleggelse av utnyttelse av samferdsmidler,
DET ØKONOMISKE FORSVARSBEREDSKAP
Foredrag av kaptein Harald Hansen i P
. F. den 8: mars 1927.
Disse forskjellige arbeider griper i så sterk grad over
i hverandre, at det ikke vil være mulig å oprettholde en
bestemt gruppeinndeling. Men jeg nevner denne innde
ling for å gi en oversikt over det store område som
omfattes av det økonomiske forsvarsberedskap. - .
Det økonomiske forsvarsberedskap må forberedes
ikke alene for regulering av all virksomhet ved overgang
fra fred til krig, men må også sikre en vedvarende
funksjonering av samfundsmekanismen under hele krigen,
og må dessuten regulere nasjonens overgang til normal
jredelig virksomhet efter krigens ophør. o
Denne forberedelse av hele nasjonen til å møte krigs
tidens vanskeligheter hvad enten krigen rammer landet
direkte ’ eller indirekte, har man før verdenskrigen ikke
ofret nogen tanke. Man så derfor, at alle krigførende
nasjoner under krigens fgrste del høstet mange bitre
erfaringer og selv i de ngitrale land gjorde avsperringen
fra utenverdenen sig merkbark gjeldende.. De foranstalt
ninger som efterhånden blev trufne var bare provisoniske
nødhjelpsforanstaltninger. ;
Efter krigen er der i alle land optatt et planmessig
arbeide helt fra grunnen av, for å gjøre landet uavhengig
av tilførsler utenfra under krig, samt å sette den innen
landske industri istand til å fremstille hvad der behøves
av krigsmateriell og andre fornødenheter, og dette ar
beide er optatt nu mens de fleste av de fagfolk ennu
lever som under krigen høstet så rike erfaringer for
hvordan alt burde ha vært, og som derfor kan la disse
erfaringer komme det nye arbeide til nytte.
Graden av det mobiliseringsberedskap som er nød
vendig vil avhenge av krigs- eller krisesituasjonen. —
Man kan ikke opgjøre et forsvarsberedskap kun under
forutsetning av at landet kommer i krig og blir helt
isolert fra omverdenen straks. Beredskapsplanene imå
opgjøres i flere alternativer. :
Land som Danmark og Holland har en beliggenhet
og en utstrekning som nødvendiggjør en høi grad av
militert forsvarsberedskap. Denne beliggenhet og ut
strekning forringer mulighetene for et seigt og langvarig
forsvar. Blir et slikt land trukket inn i krigen vil det
arbeide som er forberedt ved det økonomiske forsvars
benedskap neppe komme til utførelse. Kan landet der
imot holde sig utenfor krigen vil det under lignende
krisetider som verdenskrigen ha stor nytte av det øko
nomiske forsvarsberedskap. — For land som Sverige og
Norge derimot, hvis beliggenhet og naturlige beskaffen
het gir gode betingelser for et langvarig forsvar, vil
forberedelserie selv om landene er trukket inn i krigen ha
stor betydning. : ;
Ved bedømmelse av graden av forsvarsberedskap må
man ta hensymn til at der må vere en viss balanse mel-
Jem det militere og det økonomiske forsvarsberedskap.
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
