Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 29. april 1927 - Det økonomiske forsvarsberedskap, av Harald Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jeg tenker da særlig på det beredskap som angår det
militære materiell. — Det vilde bli både uoverkommelig
og kostbart og dessuten være lite rasjonelt å holde lagret
til enhver tid alt det materiell som behøves under krig.
For det første koster jo materiellet i anskaffelse, desuten
må materiellet maganiseres og vedlikeholdes forsvarlig
alt koster penger og endelig er f. eks. våben og ammuni
sjon gjenstand for en rask utvikling. ;
I alle land søker man iderfor å holde så store behold
ninger lagret åv krigsmateriell, at det vil være tilstrek
kelig til å dekke avgang under fred samt stridskreftenes
behov under krig inntil den innenlandske krigsproduk
sjon kan komme igang og bli istand til å dekke behovet.
Jo lengere tid denne forberedelse tar desto større må
beholdningene være under fred.
" Det vil heller ikke være mulig å holde i beredskap
statsfabrikker som har så stor kapasitet at de kan dekke
hele behovet under krig. For det materiell som ikke er
vanlig handelsvare f. eks. for våben og ammunisjon må
man selvsagt ha statsfabrikker som under krig lett kan
utvides til å dekke endel av behovet. Men særlig for
ammunisjonens vedkommende er behovet så stort, at
statsfabrikkens vesentlige opgave under krig blir å spe
sialisere sig på det arbeide som ikke vil kunne utføres
annetsteds, men forøvrig må produksjonen overtas av
private bedrifter, hvortil statsfabrikken avgir enkelte
faglærte folk som arbeidsledere. , ;
Industriens forsvarsberedskap.
Denne del av det gkonomiske forsvarsberedskap vil
omfatte eksempelvis: Utarbeidelse av oversikter og be
regninger av de sannsynlige behov av industrivarer såvel
for tilgodeseende av forsvarsvesenets krav til industrielle
ferdigprodukter som til oprettholdelse av ’samfundets
virksomhbhet. = ’
Man må ennvidere planlegge landets tilgang på rå
varer under krig.. Man må kjende ngie alle viktige råvare
ressurser og planlegge deres fordeling og utnyttelse i
produksjonen. Desuten må der vere truffet foranstalt
ninger til en regulert utnyttelse av. alle beholdninger av
råvarer. Og ikke minst må planer vere opgjort for ut
nyttelse ’av erstatningsstoffer for de råvarer som ikke
er tilgjengelige under krig. — Og alle disse planer og
utredninger bgr ikke bare vere teoretiske betraktninger,
men vere teknisk vel underbygget med forsgk og erfa
ring. Under krig ’har man ikke tid til å utföre forsøk
i synderlig utstrekning.
Industriens forsyning med kraft, brensel, oljer (ev.
med bestermmelser
-for rasjonering av disse varer) inngår
likeledes under arbeidene med industriens mobilisering.
Likeså de teknisk-statistiske undenrsøkelser av ’de indu
strielle bedrifters produksjonsevne og utstyr og mulig
hetene for bedriftenes overgang til krigsmaterielltilvirk
ningen eller annen for staten nødvendig produksjon. —
Der må foretas en rasjonell fordeling av bedriftene til
de forskjellige av statens anskaffelsesmyndigheter. Enn
videre må der for den massefabrikasjon av krigsmate
riell som må igangsettes ved krigsutbrudd vere utarbei
det detaljerte planer med kontrakter, tegninger, tekniske
betingelser, beskrivelse av arbeidsgangen o0.s.v. samt
detaljerte planer for bedriftens omlegning, om ev. ut
videlse og om flytning av den eller de bedrifter — de
såkalte nøkkelindustrier, hvis produkter andre bedrifter
er helt avhengige av.
>
Under industriens forsvarsberedskap hgrer også plan
leggelse av utnyttelsen av faglært peérsonale, besettelse
av verkmesterstillinger, utnyttelse av kvindelig arbeids
kraft o.s.v. Denne korte opregning gir et inntrykk av
hovedtrekkene i de forberedende arbeider i forbindelse
med industriens krigsberedskap.
Industriens mobilisering i U. S. A.
. Förinnen jeg behandler hvordan en del forberedende
arbeider er utfgrt her i landet og hvordan disse arbei
der bør fortsette, skal jeg nevne litt om hvordan en
praktisk anlagt nasjon som De forenede stater har ond
net industriens mobilisering. ;
Når et land som U. S. A., som har pnaktisk talt alle
råstoffer innen sine grenser, og som har en velutviklet
industri som er langt større enn nødvendig for å til
fredsstille behovene under krig. Når dette land allikevel
finner det nødvendig å foreta en meget omhyggelig for
beredelse av industrien for krig, så er det sikkerlig av
bitter erfaring under verdenskrigen, og med forvissnin
gen om at arbeidet vil lønne sig. — Man har efter kri
gen regnet ut, at for hver 40 dager man kunde ha av
kortet forberedelsene til krigen efterat krigen var er
klært, vilde ha bragt U. S. A. en besparelse på 1 mil
liard dollar og en betydelig avkortelse av krigen. Jeg
nevner den amerikanske organisasjon, ikke som et møn
ster til direkte efterfølgelse for oss, men for å vise hvil
ket alvor amerikanerne legger i forberedelsene. -
Arbeidet ledes av krigsministeriet i Washington.
Hele landet er inndelt i 14 anskaffelsesdistrikter og disse
er fordelt mellem de 7 forskjellige militære anskaffelses
myndigheter som er: .
Ordnance Department, den våpentekniske virksomhet;
svarende til Generalfelttøimesteren. Quartenmaster Corps,
svarende +til Generalintendanten. Air Service, svarende
til Flyvevesenet. Corps of Engineers, svarende til Inge
niørvåpnet. Medical Corps, svarende til Sanitetsvesenet.
Signal Corps for lyskastenmateriell, telefon, radio osv.
Chemical Warfare Service. v ’
Av disse har den våpentekniske virksomhet represen
tant i alle distrikter. De gvrige anskaffelsesmyndigheter
har fått sig tildelt enkelte av distriktene. Hver av
anskaffelsesmyndighetene hvis ledelse er stasjonert i
Washington har her et kontor som spésielt befatter sig
med industriens mobilisering.
I hvert av de distrikter som er tildelt fagmyndig
hetene, har hver av disse kontorer med fastlgnnede offi
serer som kontorsjefer. Disse kontorsjefer er sekretzerer
for distriktets sjef som velges blandt distriktets mest
fremtredende industriledere. Denne stilling er ulønnet 1
fredstid. -
Fredsorganisasjonen for industriens mobilisering i
U. S. A. består således av en centralledelse ved krigs
ministeriet, et kontor hos hver av anskaffelsesmyndig
hetene, et kontor for hvert av de tildelte distrikter for
hver anskaffelsesmyndighet. Distriktehefens hovedkvarter.
De fastlønnede offiserer som er beskjeftiget med dette
arbeide utdannes for sin virksomhet i en spesiell skole
Anmy Industrial College i Washington for industriens
mobilisering. Der er også anledning for vernepliktige
offiserer til
å gjennemgå lignende skole.
Krigsorganisasjonen av industriens mobilisering i De
forenede stater er meget omfattende. For det fgrste må
naturligvis fredsorganisasjonens ledd utvides, men dess
uten er der opsatt for hver branche i detalj den hele
organisasjon av distriktadministrasjonen og for forbin
delsen mellem denne og de enkelte bedrifter. Instrukser
for :virksomheten ’og for samarbeide er opsatt for hvert
enkelt ledd i denne onganisasjon og hver plass er besatt
med dyktige fagfolk. Selvfølgelig er alle disse stillinger
i distriktadministrasjonen ulgnnet i fredstid. — Som
eksempel på distriktadministrasjonen kan nevnes at denne
administrasjon for New York distrikts våpentekniske
virksomhet har 4 hovedgrupper, hver av disse er’ delt i
6—8 avdelinger og hver av -disse igjen i. 4—8 seksjoner.
Man må ikke tro at hele denne smukke organisasjon
kun figurerer på papiret, Nei, der foretas av og til
150 TEKNISK UKEBLAD Nr. 17 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
