Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 29. april 1927 - Det økonomiske forsvarsberedskap, av Harald Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De omfattende arbeider som tok sikte på en regule
ring og fordeling ’av. arbeidshjelp, supplering av maski
ner og verktgi og råmaterialer blev utfgrt av Industri
forsyningsdepartementet. Men på mange områder blev
det kun med. papirbestemmelser. - |
Til tross for at man hadde penger til, disposisjon
rakk man ikke å få igang fabrikasjon av de enkleste
våpen og ammunisjonssorter ved private verksteder tind
tagen i liten målestokk på enkelte steder hvor fag
myndighetene direkte ledet arbeidet og hvor man fikk
skrapet sammen det nødvendigste av verktøi og maski
ner. Dette var naturlig nok når man kjenner de vanske
ligheter som under slike omstendigheter alltid vil melde
sig, når forberedelsene ikke i tide er tatt op. All pro
duksjon av våpenteknisk materiell var ny og ukjendt
for de private/ bedrifter, spesialmaskiner kunde ikke
skaffes og kanskje man også ved enkelte bedrifter kunde
merke at interessen for berikelse var en sterkere driv
fjær enn interessen for landets forsvar. Av Industrifor
syningsdepartementet blev samlet et rikholdig materiale
av statistisk og teknisk natur. o
Da Industriforsyningsdepartementet ophørte blev ar
beidet med krigsforsyningen i apnil 1920 overfört til
Forsvarsdepartementet. Her er senere det ’fra Industri
forsyningsdepartementet overførte arkiv ordnet, og ajour
føring og videreutviklinger optatt tiltross for at man
ikke har kunnet avse personale som utelukkende arbei
der med denne sak.
Men foruten at industrien har undergått endringer er
jo også de militere behov forandret. Nye arter av
krigsteknisk materiell er fremkommet og endel av det
tidligere benyttede materiell har undergått betydelige
konstruktive forandringer. Disse nødvendiggjør selvsagt
betydelige endringer i de under krigen opgjorte planer.
Jeg skal som eksempel nevne et meget viktig arbeide
som man på grunn av manglende pengemidler ennu ikke
har kunnet opta efter krigen. Det er bedriftenes forbe
redelse for massefabrikasjon av våbenteknisk materiell.
For de sorter av våpenteknisk materiell som ved ut
brudd av krig straks må kunne settes i massefabrikasjon
eller seriefabrikasjon må der under fredstid treffes om
hyggelige forberedelser. Det er ikke nok at der fore
ligger kontrakt, arbeidstegninger, tekniske betingelser,
beskrivelse av arbeidsgang osv. Hver enkelt bedrift må
ha det nødvendige utstyr med maskiner, verktøi og inn
retninger, dessuten må der såvel for den tekniske verk
stedskontroll som for mottagelseskontrollen finnés det
nødvendige kontrollverktøi oparbeidet. Og hvad der er
likeså nødvendig er at bedriftens folk ved prøveleve
ranser i fredstid har fått kjennskap til alle detaljer under
fremstillingen. |
Det gjelder om at den tid som nødvendigvis må for
løpe- fra mobiliseningsordren er mottatt og inntil leve
ransene kan begynne blir kortest mulig. Hvis man ikke
med nogenhlunde sikkerhet kan fastsette dette tidspunkt
må der ved anskaffelse av beholdninger av ferdig mate
riell som må holdes lagret i fredstid tas stgrre sikkerhet.
— Det er hovedsakelig for å kunne fremme denne vik
tige del av arbeidet med industriens forsvarsberedskap
at Forsvarsdepartementet i Stort. prop. nr. 33 i sin tid
optok forslag om bevilgning av kr. 100000 pr. år til
industriens mobilisering. ’ |
Plan for vår industris forberedelse til produksjon
; av militærmateriell under krig.
Den av Forsvarsdepartementet utarbeidede og ved
kel; res. fastsatte plan for industriens forsvarsberedskap
går i store trekk ut på: |
- a) At der skal utarbeides en- statistikk over landets
private. bedrifters kapasitet m. v. Denne statistikk til
veiebringes (vedlikeholdes og suppleres) i Forsvars
departementet. ’ .
b) Behovet for herens og flåtens efterforsyning med
krigsforngdenheter av enhver art opgigres (revideres og
suppleres) ved de militere myndigheter under sam
arbeide med avdelingene og generalstaben (admiral
staben). / -
c) På grunnlag av forannevnte paraleltløpende arbei
der opgjøres av vedkommende militære fagmyndighet
efter Forsvarsdepartementets nærmere bestemmelse, plan
over hvilke bedrifter skal disponeres og hvorledes. .
d) De for krigsøiemed således disponerte bedrifter
forberedes, efter Forsvarsdepartementets bestemmelse,
gjennem vedkommende militære fagmyndighet for sin
opgave. Herunder planlegges hvorledes den nødvendige
supplering med råstoffer, maskiner og verktøi samt
arbeidshjelp skal kunne tilveiebringes. .
.e) I forbindelse hermed optas, i den utstrekning det
’ér nødvendig for det militere behov og under sam
arbeide med andre administrasjonsgrener, spørsmål om.
surrogater, nødvendig omlegning av produksjon, igang
setning av forsgksproduksjon, prgveleveranser, ophjelp
av den for knig nødvendige industri gjennem utnyttelse
av produkter fra forskjellige produksjonsstadier etc. etc.
Ledelsen av dette omfattende arbeide må være hos
Forsvansdepartementet, hvor ansvaret for det militære
krigsberedskap må ligge og som gjennem sine onganer
må føre kontroll med anskaffelser og militærvinksomhet
av enhver art. Under løsningen av alle disse nye opga
vet er det klart at både Forsvarsdepartementet, den
våpentekniske etat og de øvrige militære fagmyndig
heter, samt generalstab og admiralstab vil bli pålagt
meget betydelige ekstraarbeider. Dette bør der ved
forsvarets nyordning tas hensyntil. £
Denne arbeidsplan omfatter imidlertid kun det
arbeide som vedrører forsvarsberedskapet av den del
av industrien som skal produsere krigsmateriell. Den
industri som under krig skal tjene andre av samfundets
virksomheter enn de militære må disponeres av den
centraladministrasjon hvorunder denne virksomhet hen
hører. ;
En sakkyndig komité tii utredning av det
økonomiske forsvarsberedskap. ;
For
;ordning av det hele gkonomiske forsvarsbered
skap har Forsvarsdepartementet i St. prp. nr. 33 antydet
at der bør nedsettes en spesiell komité for å utrede
spørsmålet om oprettelse av et fast råd et krigs
beredskapsråd som måtte representene størst mulig
sakkyndighet på de områder som bergres av det gkono
miske forsvarsberedskap.
. o |
Hvordan skulde så en slik organisasjon med et krigs
beredskapsråd kunne skapes og gjøres effektiv med
minst mulig nyorganisasjon og minst mulige utgifter?
- Man må i størst mulig utstrekning utnytte de vanlige
administrasjonsgrener og eksisterende institusjoner. Dette
blir både den enkleste og billigste ordning samt gir
den beste garanti for at forberedelsene blir saklig utfgrt.
— Men det er det intime samarbeide mellem disse admi
nistrasjonsgrener, institusjoner og civile virksomheter
som må formidles gjennem det centrale organ — krigs
beredskapsrådet. som Forsvansdepartementet har kalt
det.
Krigsberedskapsrådet må bygges op på de admini
strasjonsgrener og virksomheter som berøres av ’arbeidet
med det økonomiske forsvarsberedskap. Man kan ikke
direkte kopiere den svenske eller den finske ordning her
i landet, fordi hverken vår :administnasjon eller våre for
hold er helt ens. : ;
152 TEKNISK UKEBLAD Nr. 17 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
