Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 29. april 1927 - Det økonomiske forsvarsberedskap, av Harald Hansen - Ingeniøren kontra pioneren, av Georg Brochmann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det. gkonomiske forsvarsberedskapsarbeides be
, tydning for neringslivets utvikling i fredstid.
’ Man beklager sig ofte over at der arbeides spredt,
stykkevis og planløst her i landet, ikke bare i det min
dre, men ’ kanskje særlig når det gjelder de arbeider
som har betydning for hele nasjonen. Vilde ikke et:
slikt centralt råd av landets beste fagmenn kunne få en
stor miisjon å løse også under næringslivets økonomi
ske kamp mot utenlandsk konkurranse? | )
* * Rådets hovedopgave blir et planmessig arbeide for å
gjøre mnasjonen mest mulig selvhjulpen på alle områder.
— Man bør være opmerksom på at selv de store indu
stristater som deltok i krigen og dengang fikk orga
nisert sin industri for krigsproduksjon, efter krigen har
funnet det ngdvendig å ta disse krigsforberedelser op
helt fra grunnen av. Og dette gjgres nettop nu mens de
fleste staters næringsliv kjemper en fortvilet kamp for
tilværelsen. j ! e
En stor del. av det statistiske og særlig av det tek
nisk-videnskapelige arbeide som kan frembringes av et
fagkyndig centralråd vil være til stor nytte for nærings
livet, ikke bare under krisesituasjoner, men også under
den daglige virksomhet. ! |
. Det er betegnende, at endel av de opgaver som det
økonomiske forsvansberedskap skulde løse allerede er
optatt som særskilte arbeider tildels av private her i
landet. Jeg skal bare nevne det betydningsfulle stan
dardiseringsarbeide som er optatt av Norges industri
forbund. Uten standardisering kan nemlig den norske
industri vanskelig konkurrere med den utenlandske indu
stri. Men uten standardisering vil Heller ikke innen
landsk massefabrikasjon av krigsmateriell være muilig.
Der har i den senere tid vist sig mange tegn på, at
den nye industri som skapes her i landet søkes bygget
på et mere nasjonalt grunnlag enn tidligere. Jeg kan
På MacMillans forlag, New-York, utkom ifjor en bok
som i- allerhøieste grad skulde påkalle enhver moderne
ingeniørs opmerksomhet. Ved uttrykket «moderne inge
nigr> tenker jeg her iser på dem som ikke er tilfreds
bare ved å opfylle sin plikt som tannhjul i maskineriet,
imen som også interesserer sig for samfundsmekanismen
som helhet. Det er «The Tragedy of Waste» av Stuart
’Chase D. | | ; S
Jeg må tilstå at jeg ikke vet hvad denne Stuart Chase
er, men hans bok taler for sig selv. Han behøver såvistt
ingen professortitel eller en nad med fine bokstaver efter
sitt navn. Hans sprog må nmærmest kalles uakademisk,
i sin brutale amerikanske kraft virker mange av hans
setninger som slag til kjeven, men derfor er han ingen
tarvelig agitator. Den fylde av oplysninger og avslørin
ger han kan gi, den tankekraft og logikk han utviser,
vilde være en pryd for en hvilkensomhelst doktoravhand
ling. ; .
På 300 sider rulles op for oss slgsingens.
og spillets,
det bortkastedes og det unyttiges tragedie, i hele sin
patos et skuespill som i retning av skjebnefylt gru ikke
gir Shakespeares mesterverker noget efter. Skueplassen
er Amerikas forenede stater, tiden er vår moderne, de
optredende hele det amerikanske folk, fra den utdgende
indianer til immigranten, fra finansmannen i Wall Street
til trampen, og formen er én teknisk-økonomisk analyse.
Det er ikke min hensikt med nærværende å gi en «an-
INGENIØREN KONTRA PIONEREN
Av Georg Brochmann.
meldelse» av boken, heller ikke kan jeg i en artikkel gi
et fyldestgjørende resyme av dens innhold, men jeg skal
forsøke å gi såpass inntrykk av bokens tankeverden at
norske ingeniører får lyst til å lese den og anvende
dens tanker på norske forhold. å
For å kunne det må jeg begynne med å definere
et par begreper. Selve ordet waste er meget vanskelig
å oversette, ja har i denne bok også igrunnen en av
vikende betydning fra den vanlige i engelsk og ameri
kansk sprogbruk. I dette ord inngår her ikke alene det
som går tilspille men også det som frembringes til skade
for den enkelte og samfundet. Det skadelige produkt
og den skadelige virksomhet sammenfatter forfatteren
med ett ord skapt av den engelske filosof John Ruskin:
illth. Dette ord danner motsetningen til ordet wealth,
de positive goder. I det følgende oversetter jeg ordet
waste med ordene tap, spill og slgsing, eftersom. det
passer i sammenhengen, og ordet illth oversetter jeg med
ordet onde.
Forfatteren regner med fire store «kanaler> hvorigjennem
samfundet tappes for det overskudd som kunde gi gode
og rummelige kår for alle. For det fgrste de tap som
opstår under forbruket og frembringelsen av «onder>.
For det annet det som går til spille ved ledig menneske
lig arbeidskraft. For det tredje tapene som opstår ved
en mangelfull produksjons- og distribueringsteknikk, og
endelig slgsingen med de naturlige rikdomskilder og for-
bare som eksempel nevne Christiania spigerverks staal
og valseverk som i hele sitt anlegg tar sikte på uavhen
gighet av utlandet. Ennvidere aluminiumindustriens be
strebelser for å skaffe sig innenlandske råmaterialer.
Flere virksomheter optar teknisk forsøksvirksomhet og
søker å forenkle eller å forbedre sine fabrikasjonsmeto
der. Eller de søker å gjøre sig uavhengig
av andre
bedrifter. a
På det teknisk-videnskapelige forskningsområde. er
der utført meget og godt arbeide. Det lønner sig dette
forskningsarbeide når det drives planmessig og av dyk
tige folk. Vårt land er nemlig ikke så fattig som man
har trodd. Det inneholder riktignok ikke gull og sølv i
store mengder, men det inneholder andre verdifulle
stoffer som vi må lere å utnytte såvel teknisk som
økonomisk.
Jeg skulde anta, at et ledende og sammenbindende
organ sammensatt av landets dyktigste fagmenn på de
forskjellige områder vilde kunne knytte resultatene av
de enkeltes arbeide sammen og vilde kunne påskynne
utviklingen, bearbeide og gjøre lettere tilgjengelig for
næringslivet oplysninger som kan være til nytte. Et
slikt råd av fagmenn vil kunne opmuntre privat fore
tagsomhet på felter hvor det er nødvendig at nasjonen
er selvhjulpen enten direkte eller: f. eks. ved å anbefale
slike tollbestemmelser og konsesjonsvilkår at landsnyt
tige bedrifter blir levedyktige og sikret jevne anbeids
forhold. . e
Og jeg skulde anta at et slikt råd vil kunnebidra til
å utjevne interessemotsetningen mellem de forskjellige
næringsgrener og de forskjellige landsdeler. En hel
dig løsning av spørsmålet om organisasjonen av det
økonomiske forsvarsberedskap vil kunne bidra til å
frembringe en nasjonal samling innen hele vårt
næringsliv. ; .
(Fortsettes.)
29. april 1927 TEKNISK UKEBLAD 153
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
