Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 18. 6. mai 1927 - Det økonomiske forsvarsberedskap, av Harald Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det faller der naturlig at de militære myndigheter frem
legger planene også for denne side av masjonens krigs
beredskap. .
Ser vi derimot på vårt eget land, kan vi læne meget
av. erfaringene fra krigen. Allerede den 7. august 1914
nedsatte Staten en civil arbeidsledighetskomité. — Alle
rede 2 måneder efter kom komiteen til den opfatning,
at den ikke kunde løse sitt hverv på tilfredsstillende
måte, uten å komme nærmere i kontakt med bedrifts
livet, ög den samarbeidet derfor med den civile handels-,
industri- og sjøfartskomité, som blev underlagt Utenriks
departementet. Da armeen og marinen stod overfor den
ngdvendighet å skulle efterforsynes ved vår egen indu
stri, blev der nedsatt en civil krigsforsyningskommisjon,
som meget hurtig kom til det resultat, at den måtte
utstyres med lokale organer omkring i landet for å kunne
løse sin opgave. Det hele utviklet sig således som en
civil organisasjon ved siden av Forsvarsdepartementet.
Disse 2 komiteer måtte snart tillegges en administrativ
myndighet, og blev derfor underlagt det nyoprettede
Industriforsyningsdepartement. Den helt civile organisa
sjon vokset altså hos oss frem ved siden .av den militære
organisasjon. :
- Ser man hen til det gkonomiske forsvarsberedskaps
forskjellige opgaver, er disse av vesentlig civil karakter,
og det er derfor beklagelig at det gkonomiske forsvars
beredskap nu er tilbakefgrt til Forsvarsdepartementet,
som ikke har de forngdne hjelpemidler til å løse opgaven.
Saken blir også av den grunn lett gjort til et militært
spønrsmål, og går som sådant lett i papirkurven.
Den krig det økonomiske forsvarsberedskap
-skal opta
kampen med er ublodig. Det er nasjonens eksistens
kamp innen næringslivet, og den krig var da verdens
krigen brøt ut meget vanskelig å føre for oss, fordi vi
fra begynnelsen av ikke hadde de fornødne organer som
kunde hindre misbrukene: !
Det er et stort nasjonaløkonomisk spørsmål, og jeg
vil igjen påpeke — ikke et militært spørsmål, at disse
onganisasjoner blir oprettet og at det hele i fredens
dager planlegges og gjennemarbeides. Der er nu neppe
noget land, hvor denne viktige sak ikke er under inn
gående drøftelse.
Taleren anmodet P
. F. om å ta initiativet til å frem
komme med en henstilling til statsmyndighetene om at
saken måtte komme ut av dvaletilstanden, således at der
som et første skridt måtte bli utarbeidet en plan for
industriens forsvarsberedskap. | .
Industridirektør Hj. Batt:
Som medlem av det under krigen oprettede industri
råd fikk jeg anledning til å se hvilke uanede vanskelig
heter vårt land kom op i såvel når det gjaldt forsyningen
av råvarer til vår industri som importen av alleslags
varer forgvrig. Jeg er derfor ganske enig med foredrnags
holderen i at såfremt det gkonomiske. krigsberedskap skal
kunne fremmes på en forsvarlig måte, så må der et
utstrakt og vel organisert samarbeide til mellem en
flerhet av statens administrasjonsgrener og de private
institusjoner og dette vil antagelig best kunne skje gjen
nem et under Forsvarsdepartenentet sorterende råd som
sitter inne med sakkyndighet på de forskjellige områder,
hvad jo også foredragsholderen forutsetter. |
Jeg vil imidlertid i anledning av general Holtfodts
uttalelser si at arbeidet med å få oprettet sådanne indu
strier m. v. som er nødvendige for dekningen av behovet
under en krig, bør skje gjennem vedkommende fag
departementer, men da det militere og det civile behov
ofte vil omfatte de samme produkter tror jeg som sagt
at et sakkyndig råd som skal anvise retningslinjene bør
sortere under Forsvarsdepartementet, som jo gjennem
sine organer allikevel må forberede dekningen av det
militære behov. Under krig må der visstnok som under
den siste store krig oprettes særskilte organer under en
fagchef (statsråd),. som kan fremme sakene direkte i
regjering og storting. |
Skal industrien kunne opfylle de sterke krav som
under krig eller blokade vil bli stillet den såvel for
militere som civile behov, gjelder det i første rekke i
fredstid å ta sikte på å fremelske sådanne industrier
som under krig er av mer vital betydning, og da for
trinsvis industrier som kan baseres på utnyttelsen av
innenlandske råstoffer. Har man først opnådd dette blir
det en overkommelig opgave å organisere industrien for
krig. o
Under krigen fikk man snart fgle at vi manglet indu
stnier som også i fredstid vilde ha vert gkonomisk be
rettigede og det gikk vel først i disse vanskelige krigsår
op for oss at vi ikke i tilstrekkelig grad hadde planlagt
industrier på utnyttelsen av landets egne naturherligheter,
hvorfor vi snart på viktige områder stod oprådd for rå
stoffer av forskjellig slags. En av årsakene til at ve
ved krigsutbruddet manglet sådan industri er visstnok at
det ofte har skortet på den sympati og de gkonomiske
lettelser som må til for å fremme nye industrier på
nasjonalt grunnlag. : ;
. Vårt land er ved sin vannkraft fortrinsvis henvist til
å opta de store eksportindustrier, selv om disse i over
veiende grad er basert på utenlandske råstoffer og oftest
må dannes for utenlandsk kapital. Man bør ved for
beredelsen av det økonomiske forsvarsberedskap visst
nok vie denne sak en større opmerksomhet enn hittil, så
vi ikke på enkelte stormakters hender skal få for megen
storindustri som er avhengig av utenlandske tilførsler.
Under en krig kan disse tilförsler stoppe helt op og så
danne industrier kan også på annen måte skaffe oss
ubehageligheter, — således kan utenlandske interesser
medføre at vedkommende industri blir forlangt opret
holdt, selv om det ikke passer for vår nøitnalitet. 0 -
Krigen har som nevnt åpnet øinene for nødvendig
heten av å utnytte landets egne råstoffer, og der blev
såvel under krigen som i de første år efter gjort bemer
kelsesverdige tiltak for å få igang industriell forskning,
likesom der blev oprettet industrier av betydning for
landets økonomiske forsvarsberedskap. Såvel staten som
private ydet betydelige midler hertil, men dessverre med
førte det økonomiske tilbakeslag at flere åv disse indu
strier måtte gi op, og hvad de planlagte større industri
elle forskningsinstitutter angår, så blev det for en stor
del med planer og omkostningsoverslag, da vi manglet
de forholdsvis store midler som skulde til for å sette
disse ut i livet. Der gjøres dog i en mer beskjeden
målestokk adskillig i så henseende, og jeg har trodd at
det i forbindelse med aftenens foredrag kunde være av
interesse å gi en ganske kort oversikt over endel av
disse arbeider som nu gjennem Handels- og industri
departementet pågår i samarbeide med private. Tidligere
henlå de fleste av disse spörsmål under Industriforsy
ningsdepartementet, men blev ved dettes ophevelse i 1920
overført til Handels- og industridepartementet og forså
vidt angår de militære behov til Forsvarsdepartementet.
Under krigen blev Statens råstoffkomité oprettet med
professor V. M. Goldschmidt som formann, og denne
komité fortsetter fremdeles sitt arbeide med årlige stor
tingsbevilgninger. Dessuten er fortrinsvis stillet til dis
posisjon for denrie "komité rentene av det i 1921 opret
tede råstofforskningsfond på 1,5 million kr. Av komi
teens arbeider skal jeg nevne arbeidet med fremstilling
av oljer av Kingsbaykull. Efterat dette allerede var gjen
nemført såvel i laboratoriet som i halvindustriell måle
stokk, blev en stgrre forsgksdrift iverksatt ved Greaker
cellulosefabrikk og har nu föregått der i 3 år. — Forsk
ninmgsarbeidet med ildfaste materialer, som også henligger
under professor Goldschmidt, har medfgrt interessante
resultater, og der foregår på grunnlag herav i vinter ved
Borgestad chamottefabrikk en forsøksdrift som går ut
på fremstilling av høilildfast sten av norske bergarter,
som ser ut til å kunne. bli av stor betydning for vårt
lands metallungiske industri. . |
Da man måtte opgi det påtenkte store malmopbered
ningsinstitutt blev dette arbeide ved imgtekommenhet av
professor Harald Pedersen iverksatt
i mindre stil ved
hans private forskningsanstalt i Trondhjem. Jeg skal av
164 TEKNISK UKEBLAD Nr. 18 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
