Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 18. 6. mai 1927 - Det økonomiske forsvarsberedskap, av Harald Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
disse arbeider kun nevne professor "Pedersens arbeide
med flotasjon av kobber og sinkholdig kis fra Grong og
Rgros. Av hensyn til arbeidslgsheten ved nedleggelsen
av Røros verk blev der av pengelotteriets overskudd
stillet til disposisjon- kr. 35 000 til opførelse av et flota
sjonsanlegg i industriell målestokk ved Storvarts gru
ber, og det er i vinter lykkes å fremstille et kobberkon
sentrat som blir nedsmeltet på Røros, likesom man får
et mikt sink-konsentrat som også vil kunne tilgodegjøres
innenlands. Det ’ser således ut til at Røros verk skal
komme i drift igjen om enn + mindre måletokk (80
å 100 mann).
Under krigen og de nænmeste år efter blev der såvel fra
statsmyndighetene som av industridrivende ofret meget
arbeide på å få gjenreist vårt lands århundreder gamie
jernverksdrift, — særlig kom spgrsmålet om elektrisk
jernmalmsmeltning 1 forgrunnen, idet vi har rikelig til
gang på såvel vannkraft som jernmalm og kalksten. De
mange planlagte jern- ’og valseverker kom — heldigvis
kan man vel nu si — ikke igang; ti det vilde blitt for
meget av det gode, tross tilsagnet om statsstøtte; de var
nærnmest basert på vanlig koksmasovndrift, da den elek
trike jernmalmsmeltning dengang ikke ansås tilfredsstil
lende løst for større anlegg.
Denne for vårt lands. industrielle utvikling betyd
ningsfulle sak-blev gjenoptatt av Handels- og industri
departementet og Statens forsøksdrift ved Fiskå verk i
1922—23 førte til så gode resultater at Christiania spi
gerverk, som allerede under krigen tilskynnet äv
Industriforsyningsdepartementet hadde opfgrt en Mar
tinovn’ og et blokvalseverk, besluttet å bygge en sådan
ovn for ’ ca. 5000 kW og i forbindelse hermed et mo
derne stålvalseverk. Driften av denne ovn er meget til
fredsstillende og stålverket, hvis produksjon blir som de
største svenske stålverkers, står nu ferdig, så det er å
håpe at Stortinget vil støtte dette fortjenstfulle arbeide
ved å gi den tollbeskyttelse som Spigerverket har andratt
om og som trenges for i disse vanskelige tider å føre
saken frem. Man kan forgvrig ikke vente å få gjenreist
vår jernindustri uten tollbeskyttelse, når man tar i be
traktning at alle jernproduserende land undtagen Eng
land beskytter sin jernindustri.
Jeg vil i denne forbindelse gjerne få nevne at det
også skyldes Spigerverket at Blikvalseverket ved Bergen
atter er kommet i drift. Staten ydet som bekjent i 1920
Blikvalsverket en garanti på 3 millioner kr., men det
endite med at staten selv måtte overta verket, idet særlig
avhengigheten av utenlandske råemner (platiner) virket
ødeleggende på driften. Gjennem jennmalmsmeltningen
kom man da i kontakt med Spigerverket og nu kan dette
levere platinene til Blikvalseverket. Man kan gå ut fra
at minst halvparten av’henmetikkindustriens behov for
blikplater blir dekket herfra. Denne industri vil imidler
tid heller ikke kunne komme over de første års vanske
ligheter uten beskyttelse. |
Efter at den elektriske jern- og stålsmeltning
i over
20 år har stått på dagsordenen står vi nu i den stilling
at forskjellige valseverksprodukter kan fremstilles gjen
nem norsk. jernnralm ved de forhåndenverende valseversk
i Oslo, Bergen og Stavanger. Det. går således ikke alltid
så fort å Tå reist en viktig industri på nasjonalt grunnlag.
En annen betydningsfull sak på dette område står nu
likeoverfor sin Igsning i industriell målestokk, nemlig
A/S, Norsk staals energiske-og årelange arbeide med
fremstilling av jernsvamp’ — denne’ sak blev utførlig
fremlagt i et foredrag her i foreningen ifjor. Staten har
også stgttet dette. arbeide — nemlig med et lån på %
mill. kr. ;
Av betydning for utviklingen av vår elektrotermiske
industri er også det prisvendige tiltak som under krigen
blev gjort med fremstilling av grafitelektroder ved De
norske elektrodefabrikker i Fredrikstad. Staten ydet her
en garanti på 300 000 kr., men verket måtte innstille og
staten overtok samme. Senere er det lykkes å få verket
igang i ca. 1% åar for tysk kapital, men det står nu
igjen — man’ håper imidlertid å få det igang påny, idet
der har vert flere reflektanter.
På det elektrokjemiske område skal jeg kun mevne
fremstillingen av saltsyre, kaustisk soda og klorkalk
m. v. ved A/S Sodium i Trondhjem, som også fikk en
mindre statsstøtte, men dessverre måtte innstille. —
Frednikstad elektrokjemiske fabrikker for fremstilling ’av
natriumcyanid og supéroksyd, som blev oprettet før kri
gen, har også måttet gi op, men ifjor blev der gitt et
vesentlig hollandsk selskap konsesjon på et par nye kje
miske fabrikker i Fredrikstad for fremstilling av metal
lisk natrium, henholdsvis fosfor og fosforprodukter.
Et betydningsfullt spørsmål for vårt krigsberedskap er
motorbrensel tor fiskerflåten og automobiltrafikken. I
samforståelse med Industriforsyningsdepartementet blev
der jo under krigen ved 4 av våre cellulosefabrikker
bygget spritfabrikker for utnyttelse av avfaldsluten og
der blev her nedlagt 6 å 7 mill. kr. Disse spritfabrikker
ligger nede, men nasjonaløkonomisk sett er det jo uri
melig å la et så verdifullt råstoff gå i elven, og der skal
vel ikke så sterkt hemmende bestemmelser til likeoverfor
anvendelsen av de vanlige brenseloljer for å få disse
bedrifter igang. .
Sluttelig vil jeg gjerne peke på Svalbards betydning
for vårt lands kullforsyning og som før nevnt for frem
stilling av forskjellige slags oljer, På BjeÖrngya, hvor
kulldriften riktignok har vert mindre vellykket, men
hvor man har store kullreserver betydelig nærmere enn
Spitsbergen, er der funnet blyglans og ifjor blev der
utvunnet ca, 100 tonn blyglans av høi kvalitet, og denne
forsgksdrift aktes fortsatt til sommeren med et lignende
kvantum. .
Det ser ut til at der i den senere tid er adskillig
interesse for gjenoptagelse av nedlagte gruber som kan
levere produkter av betydning for det militære behov.
Således arbeides der som bekjent med å få nikkelraffi
neringsverket i Kristianssand og de i forbindelse dermed
stående gruber igang.
Jeg er kanskje kommet vel meget utenfor aftenens
tema, men jeg har villet pointere ngdvendigheten av et
frivillig samarbeide mellem staten og industriens menn
og med teknisk-videnskapelig forskning for at man skal
kunne skaffe det grunnlag som må til, for å bygge op
et effektivt gkonomisk forsvarsberedskap, og på lignende
måte må arbeidet mellem staten og de gvrige neringer
optas hvis man skal nå frem. ’
Ingeniør G. Mejlænder:
I aftenens foredrag har jeg intet hørt om ernærings
spersmålet. Hvordan skulde vi ordne vår krigsberedskap
hvis’ vi ikke kunde klare vår egen ernæring. Dette mener
jeg er et hovedspørsmål for et land der som vårt består
av bare sten og fjell.
Ingenigr Th. Killingland
meddelte at Ingeniørforeningen hadde nedsatt en komite
for utredning av det økonomiske försvarsberedskap og
støttet forslaget o mat P
. F. tok initiativet til å søke
saken fremmet. i
Stortingsmann, landbruksskolebestyrer /.Hundseid:
Denne sak er ikke ny, men de militære har lett for
å glemme. De hgit utviklede kommunikasjoner har gjort
kloden mindre og vareutbyttet større. Dette har medført
at næringsveiene må spesialiseres efter landets naturlige
forhold. Denne næringsveienes spesialisering er det som
gjør at vi høstet så mange bitre erfaringer under krigen.
Skal forsvaret bli effektivt, må næringslivet bygges op
’på landets naturlige råstoffer. Vi fremstiller nu innen
lands den nødvendigeg kunstgjødsel som er det funda
mentale når det gjelder jordbruk. Vi har jord mnok.
Utnytter vi bare jorden og bygger næringslivet op på
grunnlag av vår egen produksjon, har vårt krigsbered-
6. mai 1927 TEKNISK UKEBLAD 165
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
