Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 18. 6. mai 1927 - Skibsbygningen i Norge 1926 (forts.) - Litteratur - Anmeldelse: Watzinger, A.: Forgassning av torv og tre i generatorgassanlegg; Hansen, Leif J.: Bidrag over arbeidsprocessen i gassgeneratorens indre; Gram, J.: Innberetning over undersøkelser av torv- og tretjære, av W. Holwech - Anmeldelse: Sedlaczek, Erwin: Die Automobiltreibmittel des In- und Auslandes, av A. Rønning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
William Hamilton & Co.: Tonn d. v. HK
For de opgaver som av skibsbyggeriene, Lloyds re
gister, Det norske veritas og Sjøfartskontoret på vår
anmodning er stillet til vår disposisjon skal vi herved
få uttale vår beste takk. |
LITTERATUR
De nedenfor anførte tidsskrifter og litteratur. kan
anskaffes gjennem «Teknisk ukeblad», telefon 20701.
BOKANMELDELSER
Watzinger, A.: Forgassning av torv og tre i
generatorgassanlegg. | :
Hansen, Leif J.: Bidrag over arbeidsprocessen
i gassgeneratorens indre.
VGr_c;m, J.: Innberetning over undersøkelser -av
torv- og tretjære. . :
Statens Råstoffkomité. Publikasjon nr. 24. Oslo 1927.
219 sider med 28 tabeller, 85 tegninger og diagrammer.
I kommisjon hos Teknisk ukeblad. Pris kr. 12.
De fleste av Teknisk ukeblads lesere vil uten tvil
erindre de vanskeligheter, som den norske industri var
stillet overfor, da den regulære tilførsel av kull og koks
stoppet op under krigsårene. Mange vil også med sorg
og vemod tenke på de gode penger, som blev spilt under
utilstrekkelig forberedte forsgk på å erstatte stenkullene
med tre og torv. .
En av de viktigste årsaker til den usikkerhet, hvor
med Idet varmetekniske problem dengang blev grepet an,
må uten tvil søkes. deri, at de tekniske erfaringer som
allerede var referert i litteraturen, møisommelig måtte
letes sammen fra spredte kilder, og at man manglet tillit
til de sparsomme eksperimentaltekniske data som forelå.
Det må hilses med glede at Statens Råstoffkomité
har: været opmerksom på dette hull i vår tekniske ut
rustning, at den har kunnet avse de nødvendige midler
til å få de mange tekniske problemer ved forgassning
av tre og torv grundig behandlet og sist men ikke minst,
at de ved disse undersgkelser innvunne resultater er
-blått lagt tilrette og beskrevet på en så mønstergyldig
måte.
Publikasjonen omhandler forsøk utført ved Norges
tekniske høiskoles varmekraftlaboratorium, ’av prof dr.
A. Watzinger og ing. Leif J. Hanssen, med en sugegass
generator med renseapparater og em 20 HK gassmaskin.
Den innledes med en beskrivelse av anlegget, ledsaget
av en rekke instruktive tegninger. .
Videre beskrives de forsgksaniordninger som er be
nyttet for bestemmelse av brennstoffets sammensetning
og forbruket, gassens sammensetning, brennverdi og
mengde. Anordninger benyttet for å følge forgassnings
prosessen i generatorens indre og temperaturfordelingen,
samt anordninger benyttet til kontroll av gassmaskinens
drift og til bestemmelse av virkningsgraden.
I de følgende ’avsnitt behandles selve forgassnings
prosessens forløp, idet der, efter en utredning over de
gassreaksjoner som finner sted, bringes særskilte beskri
velser over forgassning av torv, og forgassning av tre
(sagbruks- og skogavfall). Alle disse avsnitt inneholder
em mengde verdifulle data om den innflytelse som brenn
stoffets tilstand og driftsbetingelsene vil ha på de op
nådde resultater. Teksten og tabellene er ledsaget av
instruktive diagrammer. I særskilte avsnitt behandles
tjæreproduksjonen i gassgeneratoren og de. fremgangs
måter som anvendes for å minske tjæredannelsen. |Et
avsnitt tar anvendelsen av torvgass og tregass til drift
av gassmaskiner under spesiell behandling og tilslutt
drøftes de forskjellige måter for utnyttelse av tjæren,
dens anvendelse som brensel kontra dens anvendelse som
råstoff for fremstilling av tjæreoljér
og andre biproduk
ter. Hertil slutter sig en interessant utredning av dr. J.
Gram om wundersgkelser av torvtjere og tretjere, om
tjærens opdeling
i kjemisk adskilte hovedgrupper og om
de muligheter som foreligger for tekniske anvendelse av
fraksjonene. W. Holwech.
Sedlaczek, Erwin: Die Automobilreibmittel .des
In- und Auslandes.” : | |
Julius Springer, Berlin 1927. 247 sider.
Da oberst Drake i 1859 begynte at bore efter olje i Penn
sylvania ved Titusville, blev han nærmest betraktet som
en fantast. Hans klippetro og hans voldsomme energi drev
imidlertid boreforsøkene igjennem med hell og oljen gjorde
sitt inntog på verdensmarkedet.
Den kom først vesentlig som det over alt seirende belys
ningsmiddel, men da det elektriske lys trengte igjennem,
var allerede nye områder for oljens anvendelse åpnet.
Oljefyringen slo igjennem både for stasjonært og maritimt
bruk, * høitrykksforbrenningsmotorene går videre på sin
seiersgang. Automobilene og flyvemaskinene er blitt brenn
oljeforbrukere i en utstrekning, som man vel aldri skulde
ha dromt om. :
I storpolitikken spiller oljen nu den samme rolle som
kullene, jernet, koloniale besiddelser og andre av stormak
tene heftig attrådde objekter. Det er heller ikke til å undres
over. Lett tilgjengelige og rikt ydende oljekilder er like
meget en livsbetingelse som en rikdomskilde for våre dagers
toneangivende statssamfund. — Bak de store oljeselskaper
står statsmaktene. Hensikten og opgaven er å sikre olje
forsyningen for et lengst mulig tidsrum fremover. De store
selskaper fører ,,kampen om oljen” med alle til rådighet
stående midler og med en hensynsløshet, som man godt
kan tillate sig, når man har en stormakt som makker og
kan gjøre regning på støtte, hvis det skulde bli for broget.
Gang på gang går det gjennem verdenspressen allarme
rende meddelelser om, at verdens oljeforråd snart er uttømt.
Det er vel heller ikke tvilsomt, at ved det nuværen de kolossale
og stadig stigende forbruk vil de nærmeste kilder snart
være tømt, således som det allerede er inntruffet på store
deler av det Pennsylvanske oljefelt. I ethvertfall kan man
være enig om, at det stadig stigende forbruk gjør, ’at man
ikke kan lukke øinene for dette problem. Riktignok bereg
ner kyndige folk nokså samstemmig, at de hittil kjente
kilder skulde kunne strække til ennu i 250 år, og da kan
man vel uten å være lettsindig overlate den tekniske utvik
ling å skaffe avløsning når den tid kommer. ;
Interessant og vekkende til eftertanke er det imidlertid
å lese Ricardo’s mening om -saken, således som han frem
stiller den i innledningen til sin bekjente bok Schnellaufende
Verbrendungsmaschinen. Denne opsiktvekkende bok om
regnes å vere banebrytende på de små forbrenningsmoto
rers område. Dens hensikt er å utvikle, at ved konstruk-
«Sandvikens* mo vEG e) kl 0D
«Daviken$ n i ee
ee 500
Swan Hunter & Co.: S
«Nidarnes> eum 122000
- Danzig.
F
. Schichau: S
«<Mabella$ uan
n nsn a — A S2Å4
Tyskland.
Flenderwerft:
«emeralre». . mt 079600 _
: Frankrike.
Chant & atl. de St. Nazaiie:
«Thijuea>m A = S V00 2900
<«Bare» » A a = SVOD 2900
Worms & Cie le Trait:
£SOvOka? 5 u nan em 2 400
168 TEKNISK UKEBLAD Nr. 18 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
