Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 18. 6. mai 1927 - Litteratur - Anmeldelse: Sedlaczek, Erwin: Die Automobiltreibmittel des In- und Auslandes, av A. Rønning - Mindre meddelelser - Seiglivete damhvelv, av Fredrik Vogt - Foreningsefterretninger - P. F., av C. V. - N. I. F. Skiensfjordens avdeling, av R. V.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
|
sjon og beregning av hurtigløpende eksplosjonsmotorer i
en langt høiere grad enn hittil hensynet til sparsom drift
skal være bestemmende. Begrunnelsen herfor gir haån i
den nevnte innledning, hvor han fremsetter den påstand,
at verdensproduksjonen av bensin og bensol i løpet av
ganske kort tid ikke vil være i stand til å dekke forbruket.
Han maner derfor til økonomisk drift, idet han anfører
at den forbrukte olje ikke vil kunne erstattes. Forbruk av
olje er å leve av formuen. Meget interessant anviser han
også en utvei til å erstatte de sviktende brennstoffkilder.
Han mener, at man ved rasjonell utnyttelse av tropenes
raske tilvekst av planteliv vil kunne skaffe en stadig tilgang
på råstoff for en storstilet destillasjon .av spiritus til bruk
som motorbrennsel. Solens stadige fornyelse av råstoffet
skulde her rettferdiggjore en påstand om, at man på denne
måte ikke forbrukte forråd som ikke påny kunde oparbeides.
Det vil også være de fleste bekjent at man allerede på
flere områder er igang med å søke andre tilganger på brenn
olje. Jeg béhøver bare å nevne utvinningen av olje av skifer.
Det vil altså sees at på alle områder er man opmerksom
på; at utviklingens gang påbyr streng økonomi på dette
område. ;
I samklang hermed må fremkomsten av dr. Erwin Sed
laczek’s bok sees. I alle land er der blitt drevet forsøk
med å fremstille nye motorbrennoljer, idet forskjellige be
veggrunder har vært fremherskende. Dels har man villet
tilgodese nasjonale hensyn ved å bruke eget lands produkt
(for eksempel alkohol, bensol etc.). Man har da gjerne
forsøkt ved forskjellige blandinger med bensin å fremskaffe
hensiktssvarende brennstoffer. Dels har man forsokt å
fremstille særlig heldige blandinger. I dette tilfelle er det
frem for alt bensinens tilbøielighet til å detonere allerede
ved forholdsvis lavt trykk, man har villet motarbeide.
I denne hensikt har man tilsatt andre brennstoffer som er
mere bestandige likeoverfor detonasjon og har derved
kunnet drive motorens ” kompresjonsforhold op, til gagn
for virkningsgraden. |— |
Boken inneholder et referat av patentskriftene på dette
område. Den er delt i A. Tyske, østerrikske og schweiziske
arbeider. B. Franske forslag til fremstilling av drivoljer.
C. Amerikanske patenter. D. Britiske patenter.
For hver av disse avdelinger behandles kullvannstoffene,
tjeredestillasjonens produkter og alkoholene hver for sig.
For hver av disse kilder er igien stoffet opdelt i: a. Tilset
ninger som forhøier evnen til- opblanding og virknings
graden, b. Tilsetninger som forhøier evnen til å antennes,
c. Tilsetninger av eksplosiv natur, d. Andre tilsetninger
med forskjellige virkninger.
Forfatteren trekker ikke slutninger. Han har kun med
megen flid samlet og ordnet stoffet. Det er for fagfolk et
overmåte nyttig og interessant verk, og det berer bud til
oss andre om at der er krefter i arbeide for å lose det over
måte viktige spørsmål om kontinuitet i verdens oljefor
syning. . : A. Rønning.
MINDRE MEDDELELSER
SEIGLIVETE DAMHVELV. Man har en rekke
eksempler fra tidligere av på at hvelvdammer har greiet
sig tross grove feil
i konstruksjon og utførelse, idet selve
hvelvprinsippet i statisk henseende er så overordentlig
gunstig ved disse uendelig mange ganger statisk ubestemte
dammer. Eksemplene er nu forfleret ved to tilfeller i
Amerika, beskrevet i Eng. News Rec. 1926 II s. 516.
Den ene av disse dammer i Moyie River, Idaho, er en
hvelvdam av betong, 14 m hei over elvebunnen med 20 m
radius og 37 m spennvidde, tykkelsen er fra 0,61 m i toppen
til 1,63 m i foten. På den ene side støttet hvelvet sig til
1,63 m i foten. På den ene side stottet hvelvet sig til en
skarp fjellrygg, gjennem hvilken overlepet var anordnet.
Fjellet var imidlertid lagdeltog så blett, at vannet ved en
storflom skar sig ned gjennem fjellet i overlopet, og rev
derved også med sig den fjellrygg som tjente som vederlag
for hvelvet. Efter fotografi å domme blev hvelvet derved
uten understettelse i bortimot halve hoiden, men er tiltross
herfor ikke selv ødelagt!
Det annet tilfelle er ved Lake Lanier, N. Carolina. Dam
men bestod av et betonghvelv 19 m høit over elvebunnen,
med radius 45,5 m og spennvidde 65 m, tykkelsen er fra
0,61 til 3,7 m, den øverste del er ganske svakt armert.
Under arbeidet viste fjellet sig på den ene side å være for
dårlig til at man kunde benytte det som vederlag for direkte
å opta hvelvtrykket, det var en blanding av jord, dekom
ponert fjell mellem lag av hårdere fjell, og noget lere. Her
blev derfor hvelvtrykket overført til grunnen gjennem en
massiv mur bygget på denne dårlige grunn, men med en
tetningsgrøft foran. To dager efterat dammen første gang
var fylt, blev denne massive mur undervasket, den satte
sig først noget, og veltet så om. I åpningen blev grunnen
utvasket. Men også i dette tilfelle blev hvelvet stående,
selv efterat det mistet vederlaget på den ene side, og der
ved bare fikk understøttelse til ca. halv høide!
Når hvelvene kan greie slike prøver, må man være for
ngiet med den del av konstruksjonen. Forklaringen må
vel antagelig ligge i at man har fått en hvelvvirkning fra
toppen på skrå ned til det gjenverende fundament, hvorved
vanntrykket på den øverste del er optatt inntil vannstan
den har rukket å synke ned. Disse eksempler gir direkte
anvisninger på at stabiliteten ialfall ved lave fløimurer,
f. eks. 0,1 til 0,2 ganger høiden, i det vesentligste er uav
hengig av fløimurene, idet de to hvelv jo ennu kunde greie
sig efterat vederlagene var ødelagt ned til halv høide på
den ene side. Men selv bortsett fra hensynet til hvelvet
er det jo al grunn til å bygge også floimurene så de står.!)
Fredrik Vogt.
FORENINGSEFTERRETNINGER
P. F.
Direksjonen har i møte den 5. april d. å. behandlet spørs
målet om. endringer i vår vassdragskoncesjonslovgivning,
der som bekjent blev drøftet i foreningens møter den 7.
december 1926 og 22. februar 1927. Direksjonen besluttet
i møtet enstemmig å rette en henstilling til statsmyndig
hetene om ’at konsesjonslovgivningen på dette. område
må bli optatt til revisjon, og man har tilstillet såvel Stor
tinget som Regjeringen trykt referat av forhandlingene
på de
2 nevnte møter. Ennvidere har direksjonen i samme
møte behandlet spønsmålet om nye rettningslinjer for
våre samferdselsmidler tillands som var oppe til disku
sjon å foreningens møte den 8, februar d. å. Trykt refe
rat av disse forhandlinger er likeledes tilstillet Stortinget
og Regjeringen. | ” |
I direksjonsmøte den 25. april behandlet man det i
foreningens. mgte den 8. mars d. å. diskuterte spørsmål
om det gkonomiske forsvarsberedskap. Direksjonen be
sluttet å henstille til statsmyndighetene at der blir optatt
et mere planmessig arbeide for
å gjøre vårt land mest
mulig selvhjulpent under en krig såvel hvad det militære
som idet civile behov angår, og man sluttet sig til For
svarsdepartementets forslag om redsettelse av en komite
til utredning av spgrsmålet om organisering av arbeidet
for det gkonomiske forsvarsberedskap. Trykt referat av
forhandlingene i foreningsmøtet vil likeledes bli oversendt
Stortinget og Regjeningen. C. V.
N. I. F. SKIENSFJORDENS AVDELING holdt gene
ralforsamling den 22. april 1927 ledet av fotmannen,
ingeniør Fenger Krog. Ärsberetning og regnskap oplestes
og gödkjentes. Ingeniør Fenger Krog gjenvalgtes til for
mann og der fant forøvrig følgende gjenvalg sted: Som
varamenn for styret ingeniør Stian Holte og overingeniør
) Fra ingeniør Chr. Ræstad har redaksjonen også mottatt
en meddelelse om de her omtalte to amerikanske
damhvelv. Hr. Ræstad knytter til sin meddelelse
følgende bemerkning som tør ha interesse i denne
forbindelse:
I min anmeldelse av Zieglers bok: ,,Der Talsper
renbau”, bind II er nevnt, at ødeleggelse av hvelv
dammer ikke er forekommet. Dette er riktig nok
forsåvidt som ingen slike hvelvdammer er ramlet inn,
men jeg synes et par uhell ved slike dammer fortjener
å omtales; fordi de viser, hvor vi ingeniører bør være
forsiktige utenom det egentlige konstruksjonsarbeide
og utenom selve utførelsen av betongstøpningen”.
6. mai 1927 TEKNISK UKEBLAD 169
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
