Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 20. 20. mai 1927 - Kongsberg sølvverks historie i hovedtrekk, av R. Støren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
— DEN POLYTEKNISKE FORENING - m
. o i j . 7
74 AR?&E”IG ö . REDAKTOR: THV. HOLMBOE, INGENIOR, M.N. I. F. | 2? ’Mf IÅ 19_2_ ;
INNHOLD:
Kongsberg sølvverks historie i hovedtrekk. — Den økonomiske situasjon i Norge. — Stentrebelegg bør normeres. — Skibsbygningen i Norge 1926. —
: Om kullstøvfaren i kullgrubebedriften. – Litteratur. — Foreningsefterretninger. — Personalia. — Notiser.
IlllI|IIIIIIIIIIllllllllllllHlllllllIllllIlllllllllllllllllllllllllllllIllllIIIII||||Illll|||IIlll|||||l||IHI|IlllIlllllIllllllIHIlI|||IllllllllIIIIII[IIHlllllllllll|IHHIIIII[IIHHIIIIHIIllllilIllIlllllllIIII|IlllllIllllllIlll|l|Ill|Ill|IIlIIllll|llllllllIlHIIlIllHlllllllllllllllllllll
Ved R. Støren bergingeniør.
DANSKETIDEN
Den lille drift under participantskapet.
Det historiske billede som oprulles for leseren av de
tilgjengelige skrifter om Kongsbeng sølvverk, viser skif
tende opgangs- og nedgamnostider eftersom ledelsen eller
sølvtilgangen var god eller dårlig. Den første tid efter
sølvfundet i 1623 var preget av eventyrlige forventninger
til sølvforekomstene, som nødvendigvis måtte skuffes. Det
var nu engang ikke noget meksikansk Guanajuato, man
hadde funnet. Det. var heller ingen lett sak å starte et
teknisk foretagende 1 de tider; man var henvist til utlen
dingers hjelp, og der går vanligvis en lang tid hen før
bengverksdrift kan bringes i system, — man finner ikke
alltid straks’de rette menn til ledelsen. Kong Christian IV
hadde ikke respektert förstefinnerens rett efter bergloven
av 1539, men tatt sølvforekomstene i besiddelse ifølge
«den Høihed og Rettighed, som af Guds den Almægtiges
naadigste Velsignelse Os og Kronen alene efter Loven
tilkommer». Kronen; d. e. Staten, skulde dnive verket selv
og . høstet dertil.nytte av den bergverksdrift som allerede
var igang i nærheten av sølvfundet, nemlig Ekerverket,
som’ hadde sin smeltehytte ved Vestfossen.
Folk strømmet vel til med anmeldelser om sglvfund,
men der meldte sig snart vanskeligheter med bønderne
tor det begyndende sølvverk angående tømmer, kull
brenning og kjørsler. Der hadde lenge rådet uvilje mot
bengverkene for det pliktarbeide som pålaes distriktets
tolk, og den sågodtsom eneveldige konge kom nu stadig
med påbud og forordninger. For å formidle dette av
stodes gården Lofthus med 3 sager i Sandsvær, i hvis
utmark sølvforekomstene lå, til Kronen av eieren Hartvig
Huitfeldt, herre tik Sem i Eker,’ som til gjengjeld fikk
en forlening. — Senere blev idette areal utvidet ved
innkjøp av skogstrekninger. Denne Huitfeldt hadde siden
1620 vært berghauptmand over alle norske bergverker
og bestyrte med 16 mann fra Ekerverket den i kgl. Maje
stæts grube begynte drift, inntil kongen i 1624 ansatte
sin felttgimester Adolf Fredrik Grabow. som benghaupt
mand med bolig på verket og innkalte bergfolk fra Harz
og Sachsen. Arbeidsstyrken utgjorde i slutten av året
ca. 80 arbeidere dø funksjonærer under bergmester
Tobias Kuphers og geschworner Daubes kommando.
Der byggedes nm veier fra grubene til bengstadanleg
get ved Lågenfosser og videre til Drammen. I 1626 fikk
Sølvverket sin egen smeltehytte og pukkverk, begge ved
fossen. Men alt dette kostet penger, og da de 3—4 i
drift verende gruber, som var opkalt efter kongen og
hans sgnner, ikke så hurtig gav det forventede utbytte,
som kunde ha stgttet hans deltagelse. i 30-årskrigen,
antok kong Christian statholderen Jens. Juels forslag om
oprettelse av et grubekompani.. I 1627 dannedes da et
KONGSBERG SÖÄLVVERKS HISTORIE I HOVEDTREKK
participantskap, hvori kongen selv og flere formående
menn var interessert, deriblandt statholderen, som i
nogen år var den egentlige overleder, og den bekjente
admiral Ove Giedde, som siden 1622 bodde på Tislegaard
i den nye bergstads umiddelbare nærhet. Kompaniet, som
skulde betale Kronen tiende av det produserte sølv og
erholde- 8Rd. species pr. rhinsk mark fint sølv i Mynten,
innskjøt av ’overskuddet i 1628 8000 Rd. sp., hvilken
skulde stå som reservekapital. |
Efter Statholder Juel’s forflyttelse i 1629 blev verkets
overbestyrelse av participantene anbetrodd Ove Giedde,
som hadde erhvervet sig adskillig innsikt i bergverks
drift, og han beholdt den virkelige ledelse av Sølvverket
gjennem 15 år kraftig støttet i bestrebelser for dets
fremgang av den i 1630 fra Sachsen innvandrede berg
mann Daniel Barth, mens kongen lot Kronens interesse
i tienden vareta av berghauptmannen. Der ansattes i
regelen utlendinger i denne stilling, ikke alltid de best
kvalifiserte og ofte rent tilfeldig opdukkende personer,
som «hadde vundet kongens tillid». Forholdet gav også
idelig anledning til rivninger, ansettelser og avskedigelser
vekslet til skade for Sglvverket. Til alt hell blev den
dyktige og arbeidsomme Daniel Barth ved verket i 26
år og arbeidet sig opover fra skiktmester til overberg
mester. ; ;
’I begynnelsen av 1640-årene måtte Ove Giedde tjenst
gjøre som adminal i krigen mot svenskene og forlot ver
ket, som nu forsøktes overdrat til Kronen av statholder
Hannibal. Sehested, da kongen hadde den opfatning
at
participantene drev grubene på rov eller lot omsette sglv
også andre steder enn t Mynten og således unddrog
det kontroll for erleggelse av tiende. ’ Den i 1643
, ansatte berghaupbtmand Siegfrid v. Liittichau foreslog
derfor ’som kontrollforanstaltning, at kongen skulde for
dre smeltehytten tilbakelevert Kronen, så participantene
, for fremtiden bare hadde å levere ertser og sliger til
, smeltning mot betaling efter ’den sachsiske ertstakst.
Men alt strandet på participantens motstand. De
hadde øiensynlig tjent adskillig på verket, som efter
Liittichaus tidlige død 1644 fortsattes ledet av Barth,
efter 1652 sammen med admiralens søn, den i bergkyn
dighet velutdannede Brostrup Giedde. Efter 1653 gikk
Sølvverket til stadighet med overskudd uten at partici
pantene anvendte synderlig derav til dets forbedringer,
hvorved opnåelsen av ennu stønre lønnsomhet hindredes.
Johannes Barth, som i 1656 suksederte sin far i berg-
mesterstillingen, foreslog derfor efter Admiral Gieddes
død i 1660, den efter enevoldsakten samme år med uinn
skrenket makt utstyrte kong Fredrik III at fordre Sglv
verket overdratt til Kronen mot utlgsning av partene.
Verket blev overtatt i 1661 og innløstes av overskuddene
1661—64 med ca. 24 000 Rd. species.
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
