Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 20. 20. mai 1927 - Kongsberg sølvverks historie i hovedtrekk, av R. Støren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Driften 1628—61 hadde vært, liten, gjennemsnittlig
produsertes ca. 6000 mark om året med en utgift av
35—40000 Rd. species. I de 33 år var overskuddet ca.
185000 Rd. species. Dalerens lødighet i disse år og helt
til 1695 utgjorde 914 pr. mark fint sølv, motsvarende
4 kr. I demn förste tid var kgl. Majestets
— Kongens og
Unge Prindsens gruber på Overberget, Segen Gottes,
Hertug Ulrichs og Samuel grube på Underberget i drift.
I 1635 fantes der en ny igang, som kaltes Hellig Trefol
dighed. I berghauptmand doktor medicinæ ”Nortmanns
tid 1627—30 utvidedes antallet av gruber og skjerp fra
7 til 27. Sålenge disse gruber ikke var drevet til noget
synderlig stort dyp gikk det bra på denne måte. Når
én grube gav dårlige forhåpninger, tok man fatt på en
annen. Til 1665 hadde man således hatt mere enn 24
gruber i virkelig drift. Angående malmens sølvgehalt
kan nevnes produksjonen 1632, som var 3579 mark,
hvorav 1487 mark må skrive sig fra rikere godser, mers
6000 tønder skeidet malm utbragte 2092 mark. Man
hadde dengang foruten tap ved skeidningen minst 14 tap
i pukkverket og smeltehytten. regnet av den skeidede
malm bruttomnhold, som altså måtte være ca. 1 lodd
sølv pr. centner — ca. 320 g/tonn, hvilket dette år ikke
betalte omkostningene. I året forut hadde forøvrig en
ildsvåde overgått bengstaden og påført verket utgifter.
Man anvendte den hele tid ikke andre bergbrytnings
midler enn hammer og bergsjenn på det hårdefjell, først
i 1670-årene kom den ellers i Europa almindelige fyr
setning i bruk på Kongsberg. Kruttsprengning omtales
av Daniel Barth alene å være-forsøkt. Senere, i 1680-
årene, anvendtes kruttsprengning ved siden av fyrsetniin
gen. .I Barths beretning av 1646 omtales store forbedrin
ger ved smeltehytten og pukkverkene. Sgivtapene ved
skeidning, vaskning og smeltning hadde også vert store,
tilsammen visstrok 50 %, under dårlig kontroll kanske
ennu mere, Efter innførelsen ’av råsmeltning av fattige.
sliger fra pukkverkene i større ovner og med tilsats av
svovelkis som metallsamler istedenfor bly, forminskedes
smeltetapet til 15 å 20 %. Ved opberedningen hadde man
et lignende eller noget større tap. Johannes Barth byg
get ny smeltehytte 1658, over hvis inngang lestes’ på en
innmuret stentavle, som ennu forefinnes ved Sølvverket,
«Bigennutz und Undank ist der Bergwerks Untergang»,
en devise som visselig henspillet på all den havesyke,
som ofte hadde vanskeliggjort verkets fremgang. I hyt
ten gjordes i denne tid forsgk med amalgamering av de
fattige .godser, dog. tten hell, rimeligvis fordi en stor
del av sølvet er overtrukket av sulfid, som fordrer klo
rerende rgstning, hvilket ikke blev foretatt, og forsgkene
blev opgitt som fruktesløse. ; |
Statsdriften 1661—73 og Miiller
perioden 1673—83.
Det hadde lykkes Johannes Barth som verkets direk
tör å drive produksjonen opover ’til henved 9000 mark
øm året, hvilket holdtes fra 1661 til 1664 med en utgift
av ’tilsammen 172000 Rd. species, en gevinst altså av
ca. 100000 Rd. eller 60 %. Atbeidsstokken var imidler
tid steget fra 290 i 1637 til 430 i 1660-årene og flere
og flere gruber måtte forlates för de hadde nådd 100
meters dyp og nye sattes i drift. Det var klart at ar
beiderantallet ved denne driftsmåte til stadighet måtte
vere i stigende endog ved synkende produksjon, serlig
såfremt kontrollen slappedes. Participanttidens dårlig
kontrollerte drift røbet sig ved berghaldenes sølvinnhold,
som gav anledning til adskillig såkalt berghaldspukkning.
Av Hertug Ulrichs grubes berghald utvandt man således
59000 tønder malm med et sølvinnhold av 2 lodd pr.
centner = 640 &/tonn. Barth og Brostrup Giedde kom
imidlertid smart i miskreditt hos-kongen. Den förstnevnte
på grunn av produksjonens tilbakegang efter 1664, hvor
ved gitte lgfter om fortsatt fremgang ikke innfriddes.
Der manglet penger til Dronningens apanasje og drifts
fondet på 8000 daler var opbrukt til. arbeidernes pro
viantering. Giedde, som siden 1654 hadde vært over
berghauptmann over alle norske bergverker var til stadig
het optatt av mere eller mindre påkrevde reiser og av sitt
flotte hofjunkerliv, kom i gjeld til alle og enhver, und
latende å effektuere de kongelige pålegg om forslag til
ny berganondning. |
Disse forhold utnyttedes av kammerråd og livmedi
kus Peder Biileke som nød enevoldskongens tillid, hadde
vært kommisjonsmedlem ved Sølvverket og ønsket sin i
bergvidenskap utdannede søn Ditlevs befordring. Dette
lykkedes også. Ditlev Biilcke, som hadde en stilling i
Overbergamtet, utnevntes i 1665 til benghauptmand ved
Sølvverket. Giedde forlot snart verket og døde i 1668.
Den efterfølgende 5-års tid var optatt av stridigheter
mellem Biilcke og Barth, særlig angående amalgamasjons
torsøkenes gjenoptagelse, som Biilcke i sin studietid :i
utlandet hadde fått tro på. Den nye benghauptmand var
dog ingen dyktighet og fonmådde tross sin stillings
myndighet: ikke å føre saken frem til noget resultat.
Det er ikke så lett å eksperimentere og hans arrånge
menter utartet til sløsing med verdier, som bragte Sølv
verket tap ved. forminsket produksjon og unyttige om
kostninger. Det lykkedes da omsider Barth å få ham
avskediget i 1670 med forpliktelse til å’ erstatte verket
ca. 31 600 Rd. for tap og utgifter, noget som dog senere
blev ham eftergitt. | å
Det kan ikke nektes, at der er sannsynlighet for at
Sølvverket hadde stått sig på å innføre amalgamering av
sliger i denne tid, men under anvendelse av klorerende
rgstning og behandling av rgstegodset med reduserende
metall. Der skal i almindelighet lengere tid til å inn
arbeide en metode, malmenes forskjellighet på hvert sted
krever dette før man gir op. 120 år senere lykkedes det
bergassessor Ole Henckel å utvinne 95—96 % av sligenes
sølvinnhold efter klorerende røstning. Ved råsmeltnings
prosessen taptes i Henckels tid 20 %, senere efter mange
forbedringer opgis 12 % tap. ; |
Ved Biilckes avskedigelse var Sølvverket i underskudd
på driften. Og takket være prinsippet ved driftsmåten var
sølvproduksjonen i nedgang, så underskuddene vedblev.
Kong Christian V, som hadde overtatt regjeringen i 1670,
.hadde da ingen lyst til å fortsette verksdriften for Kro
nens regning, og det lykkedes ham omsider i 1673, å
få verket solgt for 80000 daler til rentemester (stats
revisor) Henrich Miiller, som ansåes for en grunnrik
mann.
Miiller drev først verket ved hjelp av Barth, senere
da de ikke kunde enes om driftsmåten, ved andre berg
menn. Han forsøkte i 1676 dannet et participantskap
på drift av Flesberggrubene (Vinoren), hvilket dog ikke
kom istand. Av overbergets og underbergets gruber var
dengang 39 nedlagt og 34 i drift på et ringe dyp, de
fleste 10—50 meter. Efter 1677 steg produksjonen moget,
men de offentlige avgifter blev ikke betalt, eftersom
Miillers andre affærer bragte ham i vanskeligheter, og i
1683 tok kongen verket tilbake
tilKronen. Produksjonen
1673—83 hadde vært 51 SIQMrk sglv med en drifts
utgift av 34—40 000 daler om året. Miller måtte således
ha. tjent penger på verftsdriften utover kjøpesummen;,
der opgies 86000 dalers gevinst. :
182 TEKNISK UKEBLAD Nr. 20 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
