Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 20. 20. mai 1927 - Den økonomiske situasjon i Norge, av Chr. Ræstad - Stentrebelegg bør normeres, av Chr. Gram-Knutsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
söm hever laveste vannføring til det flerdobbelte. Det er
altså en regulert lavvannstand det gjelder, men da burde
også dette funnet uttrykk/i oversikten. e pr
Jeg har tidligere vist hvorledes man i Sverige sgker
ä kömme til de høiest mulige tall for landets samlete
vannkraft og påvist hvorledes resultatet av en av disse
beregninger .offentliggjort som «Meddelanden från
Statens Meteorologisk-Hydrografiska Anstalt» var helt
misvisende. -Vi bør selvsagt ikke følgme en sådan linje,
men vi bgr ialfall snarest se å komme til innbyrdes
Alle som er interessert i byggeindustrien vil sikkert
med berettiget glede ha mottatt de norske fonskrifter til
fremstilling av jernbetong og betongkonstruksjoner som
Den norske ingeniørforening har utgitt iår. — Fordelene
og nødvendigheten av disse forskrifter er også almin
delig kjent og uomtvistelige. !
Der er imidlertid andre områder hvor også fonskrifter
er påkrevet; jeg tenker her på fremstilling av stentre
og da i serdeleshet på fremstilling av stentrebelegg. —
Naturligvis er dette et engere gebet for fonsknifter, men
dette gjør jo’ opsetningen av em sådan desto enklere,
og nødvendigheten av en norm for fremstilling av sten
trebelæg skal jeg her få påvise.
’ Som bekjent karakteriseres stentne som et produkt
av bindemidler og fyllstoffer, som efter å ha herdnet
til en treaktig masse forener treets og stenens egen
skaper. : Denne definisjon omfatter et stort og mange
sidig gebet, og det blir nødvendig derfor å trekke engere
grenser og behandle den del av stentreets anvendelses
områder som omfatter fremstilling av gulvbelegg. For
dettes vedkommende er definisjonen langt enklere og
kan sammenfattes i fglgende ond: Stentrebelegg er et
produkt som fremkommer ved riktig blanding av mag
nesitt, fyllmaterialer og klormagnesiumlut, efter fagmes
sige arbeidsmetoder og på underlag som egner sig for
legning. | . S
Den produksjonsgren som omfatter gulvbelegg er
også den viktigste og vil få stadig større betydning for,
byggeindustrien, ti riktig fremstillet og riktig lagt be
sidder stentreet meget gode egenskaper .Det er slite
sterkt, lyddempende,. fugefritt, støvfritt og fnemfor alt
absolutt ildsikkert. — Men tross’ alle disse gode egen
skaper er stentrebelegget her hjemme i den senere tid
begynt å komme i vanry, og i serdeleshet fra arkitek
tenes leir hever der sig ofte røster om at stentrebelegget
stadig svikter. Arsakene til at disse skader opstår kan
være forskjellige, som oftest er grunnen den at leveran
døren mangler teknisk erfaning.
MargnfeSi—’ue!n. somer det vitale stoff i stentre må be
sidde bestemte egenskaper. Således må den være riktig
brent og mest mulig kullsyrefri; den må ha den riktige
malefinhet, må ikke vere gammel o.s.v. De fyllstoffer
som man benytter må maturligvis ikke inneholde stoffer
som fremkaller skadelige reaksjoner (kalk, gibs, svovel,
klor o.s.v.). Klormagnesiumluten må vere ngitral og altså
ikke inneholde syrer o.s.v. — Umnderlagets beskaffenhet
er også som bekjent av vesentlig betydning, og i svert
mange tilfelle hvor et stentrebelegg er mislykket, har
underlaget skylden. Der er også en hel rekke fordringer
STENTREBELEGG BØR NORMERES
som stilles til et underlag for at det skal egne sig til
legning av et stentrebelegg. Magnesitt (MgO) i forbin
delse med klörmagnesiumlut (MgCl,) danner efter for
melen MgCl, + 5 MgO + 15 H,OO magnesiumoksyd
klorid, og er altså efter sin grunnfonm et kjemisk pro
dukt, hvorfor underlaget først og fremst må væne
nøitralt.
Som. man ser av ovenstående, stiller den modenne
byggeteknikk mange fordringer til et stentrebelegg. Et
forhold 1som har skapt uheldige tilstander er den om
stendighet .at mange finmaer har hemmeligholdt sine
«resepter». Dette har bevirket at der er dukket op en
mengde «opfinnere» som har solgt sændeles «gode re
septer» eller gitt licenser. — Saken er imidlertid den at
en stentreresept i og for sig er av liten betydning, og
disse «opfinnere» har bare skadet stentreindustrien; frem
stillingen av stentrebelegg forlanger nemlig først og
fremst ’teknisk erfaning, og uten denne har resepten,
som forgvrig nu ingen hemmelighet er, absolutt ingen
verdi.
Jeg vil i denne forbindelse ikke undlate å gjøre op
merksom på den skade som tilfgies stentreindustrien ved
de siste års himmelstormende konkurranse i forbindelse
med den svekkede kjgpeevne. Få ting lar sig lettere for
fuske enn stentrebeleggene, og så lenge forskrifter mang
ler kan uansvarlige leverandører forringe kvaliteten for
å opnå en økonomisk fordel. — Som disponent for et
finma der bl. a. har et godt anskrevet stentnebelegg som
produksjon, har jeg hatt god anledning til å studere
forholdene, og meget ofte har der ved anbud på belegg
forekommet priser hvorav man med sikkerhet kan slutte
at kvaliteten må være forringet.
Følgene er heller ikke uteblitt. Belegg som har ligget
et par år, ja helt ned til ca. ett år, har allerede måttet
skufles ut igjen — og det representerer store summer
det som på den måte kastes på søppelhaugen. En
reklamasjon hos leverandgren vil man ofte ha liten glede
av. Svaret blir ganske lettvint at gulvene har vert dår
lig vedlikeholdt. ; ;
— Man vil kunne si at det vil straffe sig selv å levere
dårlig arbeide, men det hindrer ikke at stentrebeleggene
vil komme i miskreditt, hvorved en betydningsfull indu
stri vil stagneres i sin utvikling. Bare en forskrift som
er bygget på de mange og dyrekjøpte erfaringer som
man hittil har høstet, kan bøte på disse uheldige forhold,
og jeg vil henstille til den eller dem der føler å bunde
ta initiativet: «Gi oss forskrifter til fremstilling av sten
trebelegg».
Chr. Gram-Knutsen.
tnighet om, hvilke tall"helst bør anvendes likeoverfor
utlandet og tialfall søke å -holde fortegnelsen over
vår utbyggete vannkraft ajour. Dette arbeide skulde ikke
koste vårt vassdragsvesen serlige vanskeligheter, eller
kreve serlige bevilgninger, det er jo dessverre ikke en
så imponerende utbygning wvi har hatt i de siste 5 år.
Maskineri for omkring 200000 HK er sannsynligvis
installert i disse år, men herav var endel allerede medtatt
i statistikken i 1022. |
Chr. Ræstad.
20. mai 1927 TEKNISK UKEBLAD 185
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
