Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 20. 20. mai 1927 - Kongsberg sølvverks historie i hovedtrekk, av R. Støren - Den økonomiske situasjon i Norge, av Chr. Ræstad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i dagen allerede fra 40-årsalderen, ten dårlige ventila
sjon ved fyrsetningen, ufullkomment avtrekksystem,. bar
visstnok skylden. Ellers pleide denne brytningsmetode
å befordre ventilasjonen, når man’ blott sørget for trekk
kanaler. Overledelsen ivret dog for anvendelse av krutt
sprengning, dels fordi fyrsetningen ofte gav anledning
til grubebrand, hvorved kostbare forbygninger i sjaktene
blev ødelagt, dels for å spare på brensel, da man fryktet
for den sterke hugst i skogene. I 1720 måtte 1460 gånder
i adskillige miles omkrets skaffe bergverket brensel,
«Circumferance-acten>. o
I tiden fra 1654 kom der stadig forordninger om
bergadministrasjonen, som efterhånden blev et vidtløftig
apparat, efter 1712 en slags stat i staten med ’sin
egen domstol.
. Alt lededes av berghauptmanden ’på
Kongsberg som chef for overbergamtet og sglvverket,
underbergamt, med tilsammen 42 funksjonerer, alle lgn
net av sølvverkets kasse. | )
- Imidlertid begyndte sølvtilgangen å minske efter
jubileumsåret 1723, «Die Kluften sich verschliessen», saes
der, når man efter en tidlang vanlig driftsmåte nedad
mot dypet merket at de sølvførende ganger knep sammen.
og «gikk ut». Man hadde ikke stort begrep om fore
komstens særegne optreden, dog hadde man erfart, at
«ohne Gang und Fall, keines Silber»,. Geologene an»såX
forekomstene som meget uregelmessige i forhold til, hvad
man var vant til i Spania og Mexiko. Denne dårlige
periode på 11 år med liten sglvproduksjon men med
mange intriger og megen uredelighet blandt funksjo
nærene under en svak ledelse, karakteriseres best ved
myntmesterens, Henning Meyers, retssak 1729. Han var
anklaget for bedrageri med myntningen og blev et offer
for den i disse år grasserende inkvisisjonskomite, «Bande
kommisjonen> som dens økenavn lød, nedsatt for å gran
ske denoffentlige embedsførsel. Lederen av denne kom
misjon
i Norge var biskop Bartholomeus Deichmann, som’
fra 1724—31 sammen med statholderen Ditlev Vibe var
Den oversikt som Genf-delegasjonen har utarbeidet
til den økonomiske- vendenskonferanse er gjengitt i et
utdrag i dagspressen og dette utdrag foranlediger mig
til å fremkomme med et par bemerkninger. ;
Det gjelder delegasjonens opgaver over Nonges sam
lete vannknaft 08 den del derav som nu er utbygget.
Delegasjonen har her sine oplysninger fra Vassdrags
og elektrisitetsvesenets offentliggjorte statistikk fra 1922
og angir eksempelvis vår samlede vannkraft, som er skik
ket for utbygning, til 12289833 HK ved laveste vann
stand og at herav er utbygget 1 324 364 HK. Når disse
tall er angitt i millioner med 6 decimaler gir de jo inn
trykk av å være svært nøiaktige, men enhvei erfaren
vassdragsingenigr vet, at tallene ikke er pålitelige, og
om den samlete vannkrafts størrelse er forskjellen mel
lem de offisielle og de- private opgaver flere mil
lioner HK. * |
I Vassdragsdirektørens forord til statistikken av 1922
er der gjort reservasjoner, idet det angies, at materialet
tildels er av gammel dato, og at det tildels består av
mere tilfeldige oplysninger. I’ sitt foredrag til Vendens
kraftkonferansen 1 London i 1924 har direktør S. Klou
mann behandlet spørsmålet om den samlete vannkrafts
størrelse og i en meget forsiktig beregning kommet til
over 16 mill. HK, men tilfgiet at i et land som Norge
DEN ØKONOMISKE SITUASJON I NORGE
GENF-DELEGASJONENS OVERSIKT
er det praktisk talt umulig å få med all ’nuyttbvår vannkraft
i en slik beregning. Disse beregninger har innen’fag
kretser fått full tilslutning og er ikke imøtegått av
vassdagsvesenet til tross for at de høiere tall, 16—18
mill. HK, er offentliggjort foruten i Verdenskraftkonferan
sens <Transactions» også i andre utenlandske publikasjo
ner samt i såvel fagpressen som dagspressen herhjemme.
Ved denne anledning vil jeg få gjenta hvad tidligere
ér fremholdt om disse tallangivelser, at vi burde sgke
istandbragt en mere fullstendig fortegnelse over Norges
vannkraft og i ethvertfall burde fortegnelsen over ut
bygget vanhkraft ajourfgres. Antallet utbyggede HK er
nu angitt efter en hel annen målestokk enn andre lands
kraftmengder, idet der ikke er tatt hensyn til installasjo
nene i kraftstasjonen. .
Det kån kanksje nu innvendes at tiden ikke er inne til
opsetning’ av en ny utvidet statistikk. men det viser sig
altså at vår ikke vassdragskyndige representasjon i Genf
ufrivilig kolporterer gale offisielle tall istedenfor sikrere
verdier beregnet av. private sakkynmdige. . — :
Når der dessuten i delegasjonens oversikt står anført,
at antallet 12,3 mill. HK. gjelder ved laveste vannstand,
så kan også denne opgave være meget misvisende, idet
beregninger ikke" er basert på den naturlige lavvann
føring men på en tildels skjønsmessig anslått regulering,
de egentlige -ledere av Kongsberg sølvverks affærer.
Også bergmester Adam Ziener arrestertes i 1730 efterat
Meyer var blitt dømt og straffet, hvilket gav anledning
til uroligheter. Han fikk dog senere stillingen tilbake.
Forholdene var blitt sådanne, at regjeningen i 1731 for
sgkte å få Splvverket solgt eller bortforpaktet, men det
eneste anbud fra englenderen James Hellewell blev
dog ikke antatt. Isteden fikk kongen, Christian VI, like
som tidligere hans bestefar gjennem diplomatiske for
handlinger innkalt dyktige bergmenn fra Harz. - :
Deichmann-periodens økonomiske resultat var ned
slående, der blev visstnok produsert 148 449 mark sølv,
men produksjonen varierte sterkt, fra 17 000 til 8—9000
mark årlig, og utgiftene oversteg inntektene med tilsamr
men 230000 Rdr. Middelproduksjonen var visstnok 13 %
størnre enn i begynnelsen av århundret, men de årlige
utgifter var steget fra 60000 til 180000 Rdr. Arbeids
stokken var nu kommet op i 2000 mann, hvorav 1600
grubearbeidere. p |
I denne tid fra 1724 til 1730 fikk- gullsmed Jens
Borring fra Skien konsesjon på utnyttelse av berghaldene
og pukkverkenes avfaldshauger «afteren» og i dette gie
med opsette kvikkmøller ved pukkverkene og smelte
hytten. Dette var et nytt forsøk på de fattige godsers
tiløodegjørelse ved amalgamering. . Han drev ikke
mindre enn 25 sådanne møller, men fikk et magert
resultat, da heller ikke han anvendte en forutgående
klorerende røstning og reduksjon. Utbyttet skal ha vært
hgöist 7500 å 8000 mark fint sølv. Han foreslog diverse
«forbedringer> av smeltemetodene for å innspare bly,
men da hans ideer kom fra gullsmedverkstedet og dets
kretssmeltninger, kunde de ikke anvendes ved behand
lingen av det urene, naturlig forekommende sølv. Hans
arvinger skal dog sålenge konsesjonen varte ha profitert
godt på skeidning i berghaldene. ; o
(Fortsettes.)
184 TEKNISK UKEBLAD Nr. 20 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
