- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1927 /
188

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 20. 20. mai 1927 - Om kullstøvfaren i kullgrubebedriften, av Sigurd Westby - Litteratur - Anmeldelse: Cælame, Jules og Gaden, Daniel: Théorie des Chambres D’equilibre, av Chr. Ræstad - Foreningsefterretninger - N. I. F. Oslo avdeling, av Kr. E. - N. I. F. Hardanger avdeling og Hardanger tekniske forening, av A. D. - N. I. F. Bergens avdeling, av N. Ø. - Personalia - Direktør Frimann Dahl - Notiser - De tekniske skoler

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

upon the intake air.» «In any gaseous portion of a mine
all motors shall be completely enclosed.»
Bureau of Mines tillater kun sikkerhetslamper i gass
gruber.
Heise-Herbst’s Bergbaukunde sier om kullstgveksplo
sjoner bl. a.: «De sedvanlige antendelsesårsaker for kull
stgveksplosjon er enten et sprengskudd eller en gass
eksplosjon. Næsten alle støveksplosjoner i stenkullgruber
er opstått på denne måte.»>
En velkjent engelsk «Colliery Managers Handbook>
regner for lite sannsynlig, at en kullstgveksplosjon kan
forärsakes av f. eks. bart lys eller elektriske gnister,
når gass ikke er tilstede. Og en engelsk underspkelses
kommisjon førte for ikke hang tid siden omtrent følgende
ræsonnement: Det kan nok være at risikoen for kull
grubeeksplosjoner, som ’hitrgrer fra muligheten av ufor
utset optreden av grubegass i grubeluften, kun kan op
heves ved undtagelsesfri bruk av sikkerhetstamper. Men
det synes ikke tilrådelig å påby dette, når man tar i
betraktning, at det langt overveiende antall ulykker i en
kullgrube skyldes, ikke eksplosjoner, men fall av sten
og kull fra heng og stuff. Det synes da viktigere at
gnubearbeiderne kan ha fondelen av det overlegne lys
de får ved åpne lamper, sammenlignet med selv de beste
typer av sikkerhetslamper, når ikke forholdene i ved
kommende grube m. h. t. samtidig optreden :av kullstgv
og grubegass nødvendiggjør bnuken av sikkenhetslamper.
For å illustrere ovenstående med tall hitsettes fra
utykkesstatistikken fra U. S. Bureau of Mines for årene
1905 til 1913 følgende: «Ved kullstgveksplosjoner (heri
også innbefattet eksplosjoner av gass og kullstøv kom
binert) omkom i dette tidsrum 3,2% av det samlede
antall omkomne i bituminøse gruber, mens der omikom
60,9 % ved fall av sten og kull, 12,2 % ved transport
ulykker, og 5,4% ved sprengstoffulykker.» ”
Hr. Merckolls betraktninger over utblåsere bekrefter
mine uttalelser om ’det samme. En utblåser er farlig,
når der er meget stgv tilstede; og flere efter hyverandre
er så meget farligere.
Ingen er vel mere enn de ingeniører, som forestår
driften i Spitsbergengrubene på det rene med nødven
digheten av å vise forsiktighet, og av at de forholdsretler
som er truffet for sikkerheten i -gruben, må händheves
stadig og uophørlig. Det er lenge siden man kom bort
fra den antagelse, at grubegass ikke skulde kunne fore
komme i en igrube, fordi om temperaturen stadig var
under frysepunktet. Pieler-lampen er derfor nu det sta
dig benyttede kontrollappanat. I visse Spitsbergen
gruber er der hittil ikke påvist grubegass. Hvis gass
skulde komme til å optre, blir sitwasjonen der forandret,
og sikringssystemet vil måtte delvis omlegges.
De forholdsregler som må treffes for å gjøre sikker
heten størst mulig, er nemlig ikke i alle ’deler de samme
for gassfri gruber som for gruber, hvor gass optrer.
Og de retningslinjer, hvorefter tilsynet for grubene på
Svalbard vil arbeide, kam man vel gå ut fra er i over
ensstemmelse med god praksis’i eldre kullproduserende
land, under hensyntagen til Svalbardgrubenes spesielle
forhold, som i enkelte henseender, særlig på grunmnm av
temperaturen, visstnok ikke har sidestykke andetsteds. —
U. S. Bureau of Mines «Operating Regulations for Coal
Mines>» skulde være et godt mønster. ; :
Sigurd Westby.
AAS & WAHLSBOKTRYKKERI A/S — OSLO 1427
LITTERATUR
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes gjen
nem «Teknisk ukeblad», telefon 20 701. | !
BOKANMELDELSER
Cælame, Jules og Gaden, Daniel: Théorie des
Chambres D’equilibre. .
’ Forlag Edition ta Concorde, Lausanne 1926. Pris:
Heftet 16 schw. fr., innbundet 19 schw. fr. S
Denne bok; som er utgitt på fransk, vil vel neppe få
mange lesere i Norge, og det er søngelig fordi det ak
tuelle spørsmål om fordelingsbassengs beregning og øko
nomisk idimensjonering her er behandlet efter en helt ny
metode — ved innføring av såkalte «relativverdier» —
som i høi grad. letter beregningsarbeidet.
Dessuten ”offentliggjøres en rekke kurveplancher,
hvorav verdiene lett kan uttaes. Det er visstnok første
gang sådanne kurver er offentliggjort. For interesserte
henvises til en fyldig anmeldelse av professor dr. ing.
Thoma i Wasserkraft und Wasserwirtschaft, heft. 4 1927,
som betegner den matematiske behandling som meget
elégant. Chr. Restad.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F. OSLO AVDELING vil fra høsten av hver
annen fredag holde sine foredrag i «Haandverkerens>
festsal som nu altså er leiet fast. Det blir da fortrinsvis
de stgrre og mere almentekniske foredrag som vil bli
holdt der, mens de typiske fagforedrag og gruppemøter
vil holdes i Ingeniørenes hus. Annonseringen vil finne
sted på vanlig -måte fredagene i «Aftp.» og «T. T.»
Forøvrig vil Ingeniørforeningens møter i Haandverkeren
som regel ikke falle i den samme -uke som P
. F. holder
sitt tirsdagsmøte. Kr. E.
N. I. F. HARDANGER AVDELING og HARDANGER
TEKNISKE FORENING holdt møte for medlemmer med
damer den 7. mai 1 Tyssedal under ledelse av formanmen;,
ingeniør Rosengren. /
Ingeniør Stolz holdt et fengslende foredrag om «In
stinkt og dressur». Til belysning av sitt tema fortalte
foredragsholderen flere interessante raktagelser av dyre
livet fra sine- utflukter i skog og mark. - Tit slutning
fremholdt han sterkt den store betydning opdragelse og
disiplin har under alle livsforhold. — Efter foredraget
var der selskapelig samver med dans. - A.D.
N. I F. BERGENS AVDELING holdt medlemsmøte
mandag den 9. mai under ledelse av formannen ingeniør
Lars Rivenes, som holdt en minnetale over avdøde inge
nigr Jakob Jakobsen. Denpå blev ordet gitt til aftenens
foredragsholder, direktgr Per Larsen, som gav en utred
ning om N. I. F.s socialkomiteens innstilling, hvorefter
der ’opstod en inngående og livlig diskusjon, som resul
terte i en enstemmig resolusjon. — Efterpå forskjellige
indre anliggender. Tilstede ca. 40 medlemmer. N. Ø.
PERSONALIA
DIREKTØR FRIMANN DAHL, N. I. F.s president, er
i disse dager utnevnt til ridder av æreslegionen.
NOTISER
DE TEKNISKE SKOLER. Stortinget vedtok forleden
universitets- og fagskolekomiteens innstilling om det tek
niske. skolevesens budgett. Utgiftene var opført med
644 562 kr. og inntektene med 205 204 kr.
188 TEKNISK UKEBLAD Nr. 20 - 1927

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:00:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1927/0200.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free